hits

Helsinki: Om mesterarkitekten Engel, Tsarens by, og enda litt til

Please also visit our blog about the capital cities of the world: www.hovedsteder.blogg.no

 Foto: minbestereise.blogg.no

Skulpturen Bad Bad Boy av den finske kunstneren Tommi Toija (f.1974) i havneområdet i sentrum av Helsingfors.

Skulpturen er fra 2013.


Foto: minbestereise.blogg.no

Les mer om Tommi Toija og hans kunst på www.tommitoija.fi


 

I Helsingfors' byvåpen ser vi både den skummende Østersjøen, en treborg i gull (opprinnelig i rødt), og en kongekrone, etter Gustav Vasa. 

FAKTA OM HELSINGFORS

Grunnlagt i 1550 av kong Gustav I; Gustav Vasa (1496-1560) konge av Sverige og Finland 1523-60. Hovedstad fra 1812, etter at storfyrstedømmet (også betegnelsen Grandy Duchy - storhertugdømme - er brukt i ulike kilder) Finland var i personalunion med Russland fra 1809, etter at russerne hadde inntatt Helsingfors og erobret Finland fra svenskene. Hovedstaden ble flyttet fra Turku (Åbo) på vestkysten og lenger mot øst, mot St.Petersburg og maktens sentrum.

622.000 innbyggere i selve Helsingfors by, 1,4 millioner i Stor-Helsingfors, 84 prosent av byens innbyggere er finskspråklige, 6 prosent er svenskspråklige.

MANGFOLDIGE HELSINGFORS

Helsingfors, eller Helsinki på finsk, er så mye. Og som førstegangsbesøkende er man spent og har kanskje en og annen forutinntatthet om hva som venter en - minner om tidligere tiders finske fjernsynsteater på NRK, om tause, innesluttede finner og finsk tristesse og melankoli. I senere tider har vi Robert Stoltenbergs stereotypiske finske figur "Pirkka" fra Borettslaget friskt i minne, vi har hørt om finnenes angivelige høye alkoholkonsum, gjerne i kombinasjon med endeløse utholdenhetsprøver i finske badstuer, med bjørkeris inkludert selvsagt, og dermed er man over på det kanskje mest berømte, og mest finske, av alt: sisu - et finsk uttrykk for pågangsmot, utholdenhet og indre kraft, for å bruke en kortfattet versjon av betydningen.

Sisu er altså den korte, men akk så kompliserte, betegnelsen på erkefinnen og det erkefinske.

Helsingfors er Nordens yngste hovedstad, Østersjøens datter ble den fra gammelt av kalt, og Nordens hvite by, etter den hvite granitten som preger monumentalbyggene i byens sentrum. Stada, og Hesa, er nyere klengenavn på byen, som ligger vakkert til på en halvøy i Finskebukta, ved elven Vantaas utløp, og med over 300 små og store øyer i skjærgården.

Finlandiahuset

Helsingfors / Helsinki er verdensberømt for sin arkitektur, både for Carl Ludvig Engels 1800-talls keiserby (se nedenfor) og ikke minst for arkitekt-giganten og mesterdesigneren Alvar Aaltos (1898-1976) moderne bygg (konsert. og kultursenteret Finlandiahuset o.a.), for design, for finske møbler, nasjonalkomponisten Jean Sibelius (1865-1957) sin musikk, og for produktene fra keramikkfabrikken Arabia, i den finske hovedstaden.

Helsingfors var European Capital of Culture - Europeisk kulturhovedstad, i 2000, Verdens designhovedstad i 2012, og er nylig kåret til City of Design, av FN-organisasjonen UNESCO.

Helsingfors er som sagt så mye. En nord-europeisk og nordisk by som var under russisk herredømme i 108 år, tysk empirearkitektur i bysentrum etter mønster fra St.Petersburg, moderne, nordisk design og arkitektur der mesteren Alvar Aalto var den største eksponenten.

Det er stor spennvidde i finsk kultur, og i kulturlivet i Helsingfors - så de legendariske finske fjernsynsteatersendingene har heldigvis for lengst fått konkuranse - av kulturambassadører som spenner fra sangstjernen Arja Saijonmaa, brødrene Kaurismäkis filmunivers med sin svarte og røffe humor, visesangeren Barbara Helsingius, den hysteriske galskapen til gutta i Dudesons (Finlands svar på Jackass), til elektronikamusikken til DJen og produsenten Darude (Ville Virtanen), den symfoniske metallrocken til Nightwish, og den tunge monsterkostymerocken til Melodi Grand Prix-vinnerne (!) Lordi... 

Helsingfors er også byen med verdens nordligste undergrunnsbane, og verdens nordligste vingård - Helsingfors er en art noveu-by, og en by der kvinnene er i stort flertall, 53 prosent - den er også OL-by (sommer-OL 1952), og, det er en filmby der flere Hollywood-filmer er innspilt, blant annet på grunn av likheten med St.Petersburg.



Filmplakaten til Gorky Park. Foto: www.imdb.com

The Kremlin Letter (1970) av John Huston, med Max von Sydow, Orson Welles og Bibbi Andersson, Reds (1981) av og med Warren Beatty, Night On Earth (1991) av Jim Jarmusch, med Gena Rowlands, Winona Ryder og Roberto Benigni, og Gorky Park (1983) med William Hurt og Lee Marvin er blant Hollywood-filmene der store deler er innspilt på og rundt Senatstorget i Helsingfors, men der filmscenene altså er lagt til St.Petersburg og/eller Moskva.

Link til "Sandstorm": www.youtube.com/watch?v=y6120QOlsfU

Den før nevnte DJ'en og produsenten, verdenskjent for "Sandstorm" spilte inn åpningssekvensen for musikkvideoen på Senatstorget.

THE SOUND OF THE SENATE SQUARE

 

 

Foto: visithelsinki.com

Her er en smakebit av musikken - link til youtube: www.youtube.com/watch?v=FiTGWPtMMEo

Mer om musikk - komposisjonen The Sound of the Senate Square ble først gang avspilt på Senatstorget 12.juni 2005. Siden har musikkinstallasjonen, av komponist, og organist i Domkirken på Senatstorget, Harri Viitanen og teknologieksperten Jyrki Alakuijala, hvert å høre på plassen hver dag, året rundt, kl.17.49. Installasjonen/komposisjonen er en moderne versjon (electronic carillon music) av et klokkespill.

Empire-stilen og byggverkene til Carl Ludvig Engel gav komponistene inspirasjon til verket, som best kan høres midt på torget, ved tsar Alexander II-statuen.

Lydbølgene vandrer fra den ene bygningen til den andre rundt plassen. Komposisjonen varer i 5 minutter og 18 sekunder.

Kong Gustav I - Gustav Vasa. Portrett fra 1542, av Jacob Binck (1485-1568), luxembourgisk maler.

Da kong Gustav Vasa grunnla byen i 1550, var det for å konkurere med Reval (Tallinn) om handelen med Russland. Byen ble opprinnelig anlagt ved Koskela (Forsby) i Helsinge län - derav bynavnet. Men, det skulle vise seg at beliggenheten var ugunstig for skipsfarten - og da var jo kanskje hele poenget med å anlegge byen borte - så i 1640 ble hele byen flyttet noen kilometer sørvest - og slik ligger den i dag.



Helsingfors 1820, før "byggeboomen".

Men det skulle altså gå over 260 år fra grunnleggelsen, til Helsingfors ble landets hovedstad, og enda 105 år før den ble hovedstad i et helt selvstendig Finland...

Byen ble herjet av brann i 1654, 1713 og 1808. Siste gang var da russerne inntok og brente Helsingfors. Året etter ble som nevnt Finland en del av Russland, etter flere hundre år under Sverige. Unionen med Russland skulle vare i 108 år.

Helsingfors var opprinnelig en svenskspråklig by, men stor innenlands innflytting gjorde at bruken av svensk som språk ble stadig mer redusert, til fordel for svensk. Russerne startet en intens russifisering av Finland på slutten av 1800-tallet, men landet ble aldri russisk, hverken på ene eller andre måten.

Rundt 5,5 prosent - om lag 300,000 - av landets befolkning på 5,4 millioner er finlandssvensker. Blant dem er dagens statsminister Alexander Stubb (eg.Cai-Göran Alexander Stubb). I 2014 ble den daværende utenriksministeren utnevnt til landets første finlandssvenske statsminister på 55 år. Blant andre kjente finlandssvensker nevner vi filmskaperen Jörn Donner, sangeren Barbara Helsingius, forfatteren Tove Jansson, komponisten Jean Sibelius, og underholderen Mark Levengood, nå bosatt i Sverige.

Som så mange andre hovedsteder, er Helsingfors preget av ulike nasjoners - og okkupanters - kulturarv - både når det gjelder arkitektur, kunst og språk. Etter flere hundre år med fremmed styre - ble mye av det urfinske blandet opp med først svensk, så russisk, og noen doser tysk innen handel, kultur og arkitektur.

Finland har fremdeles en adel, selv om deres privilegier for lengst er avskaffet. Men under det svenske oh senere det russiske styret var adelsfamiliene i Helsingfors og ellers i Finland mektige og rike. Man ser et tydelig svensk, tysk, russisk, baltisk og kontinentalt opphav når man leser om dagens, og gårsdagens, finske adelsslekter.

Her finner man familiene Adlercreutz, von Bonsdorff, Aminoff, Charpentier, von Wright,  Benzelstjerna, Armfelt, von Becker, Boije af Gennäs, Conradi, de Geer, Forbes, Finckenberg, Gyldenstolpe, von Hartmannsdorff, von Konow, Nassokin, de la Chapelle, Ramsey, Rokassowskij, og, von Platen, og Svinhufvud, bare for å nevne noen få...

Pehr Evind Svinhufvud (1861-1944) tilhørte sistnevnte familie, og var Storfyrstedømmet Finlands siste regjeringssjef, men ble deretter både fungerende statsoverhode, riksprotektor og regent, og president på 1930-tallet.  

Og, skal man se på alle adelsslektene med et skråblikk, er familienavnet Hästesko af Målagård et av de mer uvanlige...



Mannerheim

Mange av disse slektene har satt sine spor i Finlands hovedstad, man finner navnene deres på bygninger, gater, statuer og plaketter.

En av de største skikkelsene fra finsk adel i moderne tid er uten tvil baron Carl Gustaf Emil Mannerheim (1867-1951). Adelsmann, offiser, marskalk av Finland, statsmann og krigshelt. Han var landets regent 1918-19, forsvarssjef 1939-45, og president 1944-46. Han er den store krigshelten fra Vinterkrigen og 2.verdenskrig, og er kåret til den største personen i Finlands historie.

Og, finnene vet å sette pris på ham. Du finner navnet hans på gatenavn, statuer, bautaer og andre minnesmerker i Helsingfors, og selvsagt på frimerker...

Ser man på listen over generalguvernører i Finland, både under Sverige og under Russland, finner man fantastiske og eventyrlige etternavn som Tott, Frille, Posse,, till Djula, Grewendorp, Sluk, Stjërnkors, Cronhjort, Sprengtporten, Barclay de Tolley, Menschikoff, Indrenius, Turbin, og von Saltza...

Utviklingen av Helsingsfors til slik byen stort sett fremstår i dag, skjøt fart med utbyggingen på 1820-tallet og utover, i regi av før nevnte arkitekt Engel (se nedenfor), industrialiseringen fra midten av 1800-tallet, og med bedrede kommunikasjoner. Byen fikk jernbaneforbindelse med Russlands daværende hovedstad St.Petersburg i 1870. 

Helsingfors har i dag ferjeforbindelser til St.Petersburg, Tallinn, Åland og Stockholm.

Tilbake til starten: neida, vi så ingen "Pirkka'er", kjente ikke noe snev av melankoli, og finnene vi traff var hverken tause eller innesluttede...

CARL LUDVIG ENGEL - SKAPEREN AV DET MODERNE HELSINGFORS



Carl Ludvig Engel - maleri av Johan Erik Lindh (1793-1865), svensk maler som bosatte seg i Finland.

Man kan like godt lære seg navnet, først som sist: Johann Carl Ludwig Engel, eller Carl Ludvig Engel som han ble kjent som.

Joda, Gustav Vasa grunnla riktignok byen, og tsar Alexander I fikk flyttet hovedstaden dit i 1812, men, det var Engel som omgjorde Helsingfors fra en heller ubetydelig provinsby, i 1810 hadde byen ennå bare 4000 innbyggere - en by stort sett bebygd med trehus ble på 30-40 år forandret til en majestetisk, stilfull hovedstad med vakre offentlige bygninger i empirestil, høyreiste katedraler, grønne parker og brede avenyer.   

Han er den tyskfødte arkitekten som har satt størst preg på moderne Helsingfors slik vi kjenner det i dag, med det store Senatstorget og omkringliggende empiriebygg, som Statsrådsborgen (tidl. Senatshuset), Helsingfors universitet sitt major domus, presidentpalasset rett i utkanten av Senatstorget, Nasjonalbiblioteket og ikke minst den storslagne Helsingfors domkirke, den høyreiste lutheranske katedralen tidligere kalt Nikolai-kirken.

Alle signert Carl Ludvig Engel.



Nasjonalbiblioteket i Helsingfors.

Han tegnet også Helsingfors rådhus og Treeninghetskirken, Hovedvaktposten ved Markedstorget, skoler, sykehus og boliger, tillegg til flere andre offentlige bygg, kirker og katedraler i andre deler av landet.

Engel ble født inn i en murer- og byggmesterfamilie i Charlottenburg i Berlin, i det daværende kongeriket Prøyssen, i 1778, og som ung gutt gikk han i lære som murer. Men, han ble ikke murer eller bygningsmann selv, men altså en som tegnet og planla palasser, katedraler, spir, tårn og kupler. Han hadde det nok i blodet og genene, det å bygge gater og streder, og å tegne, prosjektere og utvikle byer.

Han utdannet seg ved arkitektinstituttet Bauakademie Berlin, der han ble kvalifisert som oppmåler i 1804 og ferdig utdannet som arkitekt i 1804. Senere fikk han jobb i Prøyssens bygningsadministrasjon. Men, etter keiser Napoleons seier over Prøyssen i 1806, stagnerte landets økonomi, og Engel og flere andre arkitekter søkte lykken utenlands. Engel, som var blitt 30 år, ble ansatt som byarkitekt i Tallinn i Estland, den gang en del av Russland.

Foto: oiguskantsler.ee

Bare palasset i Kohtu-gaten 8 (bildet over) står igjen av Engels prosjekter i Tallinn, og muligens var det han som tegnet Kernu-residensen, som også står i dag. Palasset i Kohtu-gaten var i tdiligere tider lokaler for finansministeriet, og huser i dag kontorene til Estlands regjeringsadvokat.

Etter noen år forlot han Tallinn, angivelig på grunn av mangel på oppdrag, og dro til Finland der han en kort periode arbeidet for den russiske sukkerfabrikanten Loman i Åbo (Turku). Gjennom ham kom Engel i kontakt med Johan Albrecht Ehrenström, som var ansvarlig for oppbyggingen og utviklingen av Helsingfors, etter at byen ble hovedstad i 1812.

Men det var først etter at Engel hadde returnert til Helsingfors, etter en kort periode da han arbeidet i St.Petersburg, at karrieren som byarkitekt skjøt fart. Engel nærmet seg 40 år, han følte seg kanskje ferdig med både Russland, Finland og Estland, og tenkte seg hjem til Berlin.

Slik gikk det som kjent ikke. Johan Albrecht Ehrenström ville ha Engel som byarkitekt, han viste Engels tegninger og planer for Helsingfors til tsar Alexander I, og i februar 1816 ble Engel ansatt. Han tenkte nok at dette kanskje var et kortvarig engasjement, men, det skulle altså vise seg å bli hele hans livsverk.

Arbeidet med Nikolai-kirken startet i 1818, dette ble Engels mest langvarige prosjekt, han arbeidet med kirken helt til sin død. Så reiste bygningene seg, den ene etter den andre, rundt Senatstorget og ellers i byen, og Engel hadde en hånd borti det meste.

Han ble snart en, om enn uoffisiell sjefsarkitekt for Storfyrstedømmet Finland, og i 1824 ble han utnevnt til Finlands Direktør for boligbygging, nærmest en boligminister, en stilling han hadde livet ut.

"Engel er Finlands største 1800-talls arkitekt, hans stil har den tyske greskpregede klassisismens kvaliteter, men med et storslått russisk anslag", heter det i omtalen av Engel i Aschehougs konversasjonsleksikon.

Carl Ludvig og kona Charlotte Barth (1782-1831) fikk fem barn, de to yngste, en jente og en gutt, døde i 3-års alderen. Det tredje barnet, Carl Alexander, ble arkitekt som sin far, og samarbeidet med ham, blant annet på Nikolai-kirken, som Carl senior aldri fikk se ferdigstilt. Carl junior fortsatte arbeidet etter farens død, men gikk selv bort tre år senere, bare 25 år gammel. Sønnen Ludwig Albert, f.1820, ble offiser og levde til 1897, mens barn nummer fem, Johann Wilhelm, som utdannet seg til lege, døde som 28-åring, i 1849.

Carl Ludvig Engel, mannen som mer enn noen annen har satt sin signatur på byen Helsingfors slik den fremstår i dag, døde 4.mai 1840 i byen som han fikk i oppdrag å bygge. Han ble 61 år gammel, og er gravlagt på Hietaniemi-kirkegården.  

 

K J Æ R L I G H E T S B R O A
 

Foto: minbestereise.blogg.no

"RAKKAUDEN SILTA -  KÄRLEKENS BRO - BRIDGE OF LOVE" er inskripsjonen på messingplaten rekkverket på "kjærlighetsbroa" i Helsingfors.

Mange storbyer rundt om i verden har fått sin "kjærlighetsbro", der forelskede par fester hengelåser, i alle tenkelige størrelser, fasonger og farger, på rekkverkene. Hengelåser med hjerter, navn, hilsener, og andre inskripsjoner - om evig kjærlighet.   

Foto: minbestereise.blogg.no

Mange storbyer rundt om i verden har etter hvert fått sine "kjærlighetsbroer", men, flere av byene er nå i ferd med å forby den populære aktiviteten, blant annet på grunn av faren tyngden av tusenvis av hengelåser utgjør for rekkverkene, og dermed for sikkerheten til folkene som oppbolder seg på broa.

Den kanskje mest berømte og populære "kjærlighetsbroa" i verden - Pont de l'Archevêché i Paris, der rekkverkene er tynget ned av de enorme mengdene med hengelåser, kan det snar være slutt med denne aktiviteten. Bydelsmyndighetene har begynt å fjerne hengelåser, rekkverkene må repareres på grunn av tyngden av låsene, og myndighetene vil begrense muligheten til å henge fra seg låser, eller kanskje forby det helt.

Les egen sak om dette (Hengelås til besvær - tyngende kjærlighet i Paris) på vår andre blogg: www.hovedsteder.blogg.no/1383674685_05112013.html

Foto: minbestereise.blogg.no

Helsingfors vedtok i 2010 at det skulle bli lovlig å feste hengelåser på rekkverkene på byens broer, og responsen lot, som vi ser, ikke vente på seg...

Broa har blitt en populær attraksjon og et yndet fotomotiv.

"Kjærlighetsbroen" - Rakkauden Silta - i Helsingfors er heller kort og beskjeden, der den krysser et smalt løp av Vantaa-elven helt nede ved kaikanten i Finlands hovedstad, rett nedenfor den imponerende, øst-ortodokse Uspenski-katedralen (bildet under). 

VEST-EUROPAS STØRSTE ORTODOKSE KATEDRAL

Foto: minbestereise.blogg.no

Uspenski-katedralen ble tegnet av den russiske arkitekten Aleksei Gornostajev (1808-62), og oppført mens Finland ennå var et storfyrstedømme under russisk overherredømme. Gornostajev fikk aldri se katedralen ferdig, byggingen startet samme år som han døde, og stod ferdig i 1868.

Foto: minbestereise.blogg.no

Katedralen ligger på en høyde på Katajanokka-halvøya i sentrum av Helsingfors, med flott utsikt over byen. Kirkebygget skal være den største ortodokse katedralen i vest-Europa, og har rundt en halv million besøkende i året. Inngang er gratis.



Senatstorget - Senaatintori, hovedstadens historiske, politiske, religiøse, akademiske og kommersielle sentrum - ennå i dag, om enn ikke i like sterk grad som da arkitekten Carl Ludvig Engels empiresentrum stod ferdig på midten av 1800-tallet. Universitetets hovedbygning til venstre, domkirken (tidligere Nikolaikirken) i midten, og Statsrådsborgen, tidligere Senatshuset, til venstre. Alle tegnet av Engel, og alle tre byggene ennå i bruk til det de var tenkt til.

I midten, statuen av tsar Alexander II.

-Dette er byens hjerte, hjerne og lunge, sier en finsk dame vi treffer på Senatstorget denne søndags ettermiddagen. Hun har vært i Norge som turist, og nevner at både universitetet og Statsrådsborgen ligner på Slottet i Oslo. Hun har rett, alle tre bygningene er reist i omtrent samme tidsperiode, og i samme stil.

Senatstorget er byens store trekkplaster for fastboende og turister - plassen er sentrum for fest og parader, julearrangementer, musikk og kunst, snøbrettoppvisninger (!), markeder og souvenirselgere.

I et hjørne av Senatstorget, rett over gaten fra Statsrådsborgen, ligger det berømte Sederholmhuset - Sederholmin talo, som er den eldste bygningen i sentrum av Helsingfors. Det ble bygget i 1757, av byens rikeste mann den gang, kjøpmannen Johan Sederholm. Huset fremstår så og si uforandret fra da det ble bygget, bortsett fra vinduene, som ble utvidet i 1866. Huset er i dag en del av Helsingfors' bymuseum. 

t

Foto: minbestereise.blogg.no

Helsingfors domkirke (Helsingin tuomiokirkko), den lutheranske katedralen tegnet av Carl Ludvig Engel, er kanskje hovedstadens aller mest kjente landemerke og mest populære attraksjon, der den rager 62 meter over Senatstorget, byens midtpunkt, med Engels vakre, nyklassiske bygninger, som Statsrådsborgen og Helsingfors universitet, på hver sin side av det mektige kirkebygget i byens empiresentrum, med sin brede, monumentale, og overaskende stupbratte, trapp opp fra torget.

-Toppen av trappene kalles "på kanten av stupet", blir vi fortalt.

Kirken stod i praksis ferdig i 1840, etter at de første spadetakene ble tatt i 1818 - og tidsnok ferdig til å feire naboen, universitetet, sitt 200-års jubileum, men byggearbeidene fortsatte noen år til, og katedralen ble først innviet. Carl Ludvig Engel døde i 1840, så han fikk aldri se den helt ferdig. Kirken fikk navnet Nikolajkyrkan, etter tsar Nikolai I og Sankt Nikolas. Navnet ble endret til Storkyrkan i 1917, og videre til Helsingfors domkirke i 1959.



Kirkerommet i hvitt og gull er diskret i sitt uttrykk, med heller få dekorasjoner og symboler. Statuene i tre av hjørnene forestiller Martin Luther (1483-1546), Philipp Melanchthon (1487-1560), også han en tysk reformator, og dessuten samarbeidspartner med Luther, og Michael Agricola (1510-57), finsk reformator, biskop i Åbo, og det finske skriftspråkets far. Prekestolen, til venstre på bildet, står i det fjerde hjørnet, og er tegnet av Engel.

Foto: minbestereise.blogg.no

Alteret, med to bedende engler på hver side, planlagt og tegnet av Engel, ble opprinnelig laget av den finske kunstneren Robert Wilhelm Ekman (1808-73), og altertavlen viste Jesus som velsigner barn. Men, tavlen ble skiftet ut da tsaren ikke likte bildet, og donerte en tavle med et maleri av den tysk-russiske maleren T.K.von Neff (Carl Timelon von Neff, 1804-77). Motivet er Jesu nedtagelse fra korset.

Kirken er den tredje mest besøkte i byen, etter Tempelplassens kirke og Uspenskijkatedralen, med mellom 350,000 og 400,000 besøkende i året. Kirken ble restaurert i 1996-1999.

Foto: minbestereise.blogg.no

Kirkeorgelet, som er fra 1967, er bygget av Marcussen & Søn i Aabenraa i Danmark. Orgelbyggeriet ble etablert i 1806, og har også levert kirkeorgler til Norge, blant annet i Fredrikstad, Haslum i Bærum, og i Sandefjord.

Foto: minbestereise.blogg.no

Foto: minbestereise.blogg.no

Midt på Senatstorget troner tsar Alexander II høyt på sin sokkel, og skuer utover byen. Han var keiser av Russland, konge av Polen, og storfyrste av Finland - intet mindre, fra 1855 til han ble drept i et bombeattentat i St.Petersburg 13.mars 1881. Han ble 62 år gammel.

Statuen av Alexander II ble reist i 1894, til minne om at han fikk gjenopprettet den finske nasjonalforsamlingen i 1863, og for en rekke andre reformer i Finland. Han står på en sokkel omgitt av figurere som symboliserer loven, kulturen og bøndene.

Statuen er laget av billedhoggeren Valter Runeberg (1838-1920), sønn av Johan Ludvig Runeberg, ofte kalt Finlands nasjonalskald.

Alexander II

Alexander, som var bestefar til den senere tsar Nikolai II, Russlands siste keiser og Finlands siste storfyrste, regnes som Russlands mest suksessrike reformator siden Peter den store, og ble ofte kalt Aleksandr Osvoboditel - Alexander Frigjøreren. I Finland var han kjent som "Den gode tsar". Han ga Finland en grunnlov, og gjenopprettet nasjonalforsamlingen,

Under hans sønnesønn, Nikolai II,  startet en intens russifisering av Finland i 1899 og utover, og statuen på Senatstorget ble et symbol for finnenes uavhengighetstrang og nasjonalisme, og det ble vanlig å legge ned blomster ved statuen, som en protest mot tsaren og styresmaktene i St.Petersburg,  

Etter Finlands selvstendighet krevde mange av statuen ble revet, for å kvitte seg med russiske minnesmerker i byen. Men, statuen ble stående, og er en av Helsingsfors' store turistattraksjoner og populære fotomotiver - og et evig symbol på det historiske forholdet mellom Finland og Russland.

Foto: minbestereise.blogg.no

Utsikt fra domkirketrappene, ned mot Senatstorget, med statuen av tsar Alexander II av Russland, og storfyrste av Finland, midt på plassen. På en regntung og grå søndags ettermiddag sent i oktober er det ikke mange menneskene på den ellers folksomme samlingsplassen i sentrum av byen, men, som vi ser, noen knipsende turister finner man alltids. 

Helt til venstre, i ytterkanten av bildet, ser man litt av det før omtalte Sederholm-huset, den eldste bygningen i Helsingfors sentrum.

Foto: minbestereise.blogg.no

Statsrådsborgen (Valtioneuvoston linna) tidligere Senatshuset - ligger til høyre på Senatstorget når man står foran domkirken. Det staselige slottet i nyklassisk stil er enda et av arkitekten Carl Ludvig Engel sine bygg. Da Finland, som russisk-styrt storfyrstedømme, fikk sin egen lokale regjering, kalt Senatet, holdt den finske administrasjonen til i slottet helt fra det stod ferdig 1822, etter fire års byggetid, til Finland ble selvstendig i 1917, da den nye finske regjeringen opprettet sine kontorer her. Statsministrene har siden 1918 hatt sine kontorer i Statsrådsborgen, det samme har flere andre sentrale regjeringskontorer, og deler av finansdepartementet.

Fram til 1917 hadde også de russiske generalguvernørene sine kontorer i slottet, som også har vært åstedet for dramatiske hendelser i Finland historie.


 

Den 16.juni 1904 utførte den 29 år gamle finske nasjonalisten, adelsmannen, studenten og aktivisten Eugen Waldemar Schauman (bildet) et attentat mot generalguvernøren, Nikolai I.Bobrikov, inne i Senatshuset, og skjøt deretter seg selv.

Bobrikov, en yrkesmilitær med generals rang, ble hardt skadet, og døde på sykehus dagen etter, 65 år gammel. Han er gravlagt i Uspenski-katedralen, og ved minnehøytidligheten i St.Petersburg var hele den russiske keiserfamilien til stede. Han ble utnevnt til generalguvernør i Finland i 1898 for å dempe den gryende finske separatismen og tøyle de finske nasjonalistene.



Eugen Schaumans gravmonument i Borgå.

Eugen Schauman, offiserssønn og bror til kunstneren og forfatteren Sigrid Schauman, var en glødende nasjonalist og opponent mot det russiske styret i Finland. Attentatet mot Bobrikov er blitt filmatisert flere ganger, og Sigrid Schauman, utga i 1964 boken "Min bror Eugen". Sigrid, som også var en kjent litteraturkritiker, døde i 1979, 102 år gammel.

Helsingfors universitets (Helsingin yliopisto) major domus - hovedbygning, på Senatstorget. vis-a-vis Statsrådsborgen, og til venstre når man står foran Domkirken. Universitetets historie går tilbake til 1640, da det lå i Åbo (Turku), og het Kungliga Akademien i Åbo, og da Finland gikk fra svensk til russisk overherredømme i 1809, ble det hetende Kejserliga Alexanders universitet i Finland.

Etter at mesteparten av Åbo ble ødelagt av brann i 1827, beordret tsaren i 1828 at universitetet skulle flyttes til Helsingfors. Bygningen er, selvsagt, tegnet av Carl Ludvig Engel.

Universitet, som med sine 38000 studenter er landets største, fikk sitt nåværende navn i 1919.

 

Den populære, og historiske, restauranten Kapelli ble bygget i 1867. Foto: minbestereise.blogg.no
 



Foto: minbestereise.blogg.no

Restauranten Kappeli & patio i Esplanadparken / Esplanaden, populært kalt Espen, beliggende mellom paralellgatene Norra Esplanaden og Södra Esplanaden. Parken, som var på tegnebrettet allerede i 1812, er en av byens mest populære samlingssteder for fastboende og besøkende - for picnic, rusleturer, lunsj på Kapelli, og for å hygge seg med musikkopplevelser på Kapellis utescene. 

Parken er delt i tre deler, Kappeli ligger i den østlige delen, Kappelesplanaden, og har altså gitt parken dens navn.



I Esplanadparken står statuen av Johan Ludvig Runeberg (1804-77), ofte kalt Finlands nasjonalskald. Statuen er laget av hans sønn, den før omtalte billedhoggeren Valter Runeberg.

Johan Ludvig Runebergs navn står faktisk ikke på statuen, som har innskriften Suomen kansa maamme laulajalle - Av Finlands folk

Statuen ble reist i 1885.




Foto: minbestereise.blogg.no

En enslig soldat skimtes så vidt der han står vakt under parasollen ved det militære bygningskomplekset som kalles Hovedvaktposten - Päävartio, like ved Markedstorget, vis-a-vis Uspenski-katedralen og like rundt hjørnet fra Presidentpalasset.



Foto: commons.wikimedia.org

Bygget ble faktisk reist som en hovedvaktpost ved inngangen til Helsingfors sentrum. Igjen er det Carl Ludvig Engel som står bak, anlegget stod ferdig samme år som han døde, i 1840.

Foto: minbestereise.blogg.no

Det røde restaurantskipet Relandersgrund, et tidligere fyrskip, og ennå med "fyrtårn" kneisende på dekk, ble  bygget i Turku (Åbo) 1886-88. Dette er Finlands eldste gjenværende dampskip og et kjent og populært landemerke der det ligger til kai like ved Markedstorget, vis-a-vis presidentpalasset. Etter 1.verdenskrig ble skipet totaloverhalt i Tallinn, men siden gikk det nedover for den gamle skuta. I 1978 ble skroget solgt som skrapmetall til private, som senere fikk skipet bygd om til slik det fremstår i dag.

Foto: minbestereise.blogg.no

Midt på Markedstorget (Kauppatori / Salutorget) i Helsingfors, like ved vannkanten og med presidentpalasset, det gamle keiserpalasset, i bakgrunnen, kneiser Tsarinaens Bauta - Czarinas Stone, reist til minne om tsar Nikolai I og tsarina Alexandra Feodorovna, keiserparet av Russland, og storfyrsteparet av Finland, sitt besøk i 1833.

Obelisken ble reist i 1835, med en gylden klode, og den dobbelthodede keiserlige ørn tronende på toppen. På ørnens bryst vises skjoldet til den storfyrstedømmet Finland.

Designet er av Carl Ludvig Engel.

Foto: wikipedia.org

Keiser; tsar og storfyrste Nikolai I (1796-1855), maleri av Franz Krüger..

Foto: wikipedia.org

Keiserinne Alexandra Feodorovna (født Charlotte av Prøyssen, 1798-1860) Maleri av Alexander M.Malyukov (1836).

Monumentet ble reist der keiserparet steg i land i 1833.



Presidentpalasset - Presidentinlinna, liggende sentralt på Markedstorget. Opprinnelig ble det bygd som bolig for kjøpmannen Johan Henrik Heidenstrauch, i perioden 1816-20, og ble kjent som Heidenstrauchuset. I 1837 kjøpte myndighetene bygningen for 170,000 rubler, og omgjorde det til residens for den russiske generalguvernøren.

Men snart la tsar Nikolai I sine øyne på det staselige palasset, og bestemte seg for å bruke det selv, og her kom mesterarkitekten og bybyggeren Carl Ludvig Engel inn i bildet, som så mange ganger før. Engel døde som nevnt i 1840, og hans sønn Carl Alexander fullførte byggejobben på residensen, som stod ferdig som keiserpalass i 1845.

Finland var under russisk herredømme i over 70 år etter dette, men keiserlige besøk i Helsingfors og i palasset var det heller få av, og det skulle faktisk gå ni år før noen fra tsar-familien i St.Petersburg avla den finske hovedstaden en visitt, etter at palasset stod ferdig til bruk. Tsar Nikolais yngste sønn, storhertug Konstantin, oppholdt seg der en måneds tid, i februar 1854. Tsar Alexander II sine tre eldste sønner, tronarvingen Nikolai (som døde i ung alder), Alexander (den senere tsar Alexander III) og storhertug Vladimir, var på besøk i 1856. Alexander II, reformatoren og Finlands-vennen, som finnene kalte "Den gode tsar", var her i 1863 og i 1876, første gangen for å gjenåpne den finske nasjonalforsamlingen, som hadde vært ute av funksjon i 40 år (må ikke forveksles med Senatet, som var navnet på den finske regjeringen).

Også i 1876 var tsaren til stede for å åpne forsamlingen, og i palasset ble både tronsal og ballsaler tatt i bruk, og parlamentet hadde sine opnings- og lukkingsseremonier her helt til 1906.

Tsar Alexander III var innom i 1885, men bodde i en annen av sine residenser i Finland, i Langinkoski, oftere enn han holdt til i keiserpalasset. Den siste gangen palasset hadde keiserlig besøk var da tsar Nikolai II besøkte Helsingfors i 1915, på et dagsbesøk. To år senere var både storfyrstedømmet Finland og keiserriket Russland historie.

Under 1.verdenskrig ble palasset omgjort til militærsykehus, før det ble gjort i stand som residens for prins Fredrik av Hessen, i oktober 1918 ble valgt til konge av Finland. Han sa imidlertid fra seg tronen i desember samme år, og slottet ble hovedkvarter for det nye finske utenriksdepartementet.

Men, innimellom alt dette, var keiserpalasset sete for de revolusjonære i Finland som ville innføre styre etter sovjetisk modell. De røde tapte den finske borgerkrigen, og rømte palasset.

Siden Finland ble republikk i 1919 har palasset mer eller mindre sammenhengende vært arbeidssted og/eller offisiell residens for presidenten, selv om det har vært unntak der statsoverhodet har foretrukket andre løsninger.



Urho Kekkonen (iltasanomat.fi)

Den legendariske landsfaderen Urho Kekkonen (1900-86), president i hele 25 år, fra 1956 til 1981, og hans kone Sylvi mislikte det store palasset og all trafikkstøyen, og mangelen på grøntarealer rundt, og oppholdt seg mest i residensen Tamminiemi (Villa Ekudden), i landlige omgivelser i bydelen Meilathi (Mejlans) sørvest i Helsingfors.

Her ble for øvrig rokonkuransene under sommer-OL i 1952 gjennomført.



Tamminiemi, Villa Ekudden (wikipedia.org)



Saunaen på Ekudden (wikipedia.org)

Og, her kunne Kekkonen dessuten ta med seg gjestende statsledere fra fjern og nær med på en av sine, og de fleste finners, favorittaktiviteter, nemlig sauna, og badstuen på Ekudden ble verdensberømt. Villaen og området rundt er i

Palasset på Markedstorget har opp gjennom tidene hatt besøk av mange store navn, som kong Carl XVI Gustaf, dronning Elizabeth II, keiser Akihito av Japan, kong Juan Carlos I av Spania, sjahen av Iran, videre vår egen kong Olav V, de amerikanske presidentene Gerald Ford, Ronald Reagan og George H.W.Bush, samt pave Johannes Paul II, Jugoslavias Josip Tito, Sovjet-Unionens Nikita Krutsjov, de russiske presidentene Boris Jeltsin og Vladimir Putin, for å nevne noen.

Utenlandske statsledere på besøk i Helsingfors blir av praktiske hensyn ikke lenger innkvartert i palasset, som fremdeles er offisiell residens og arbeidsplass for Finlands president. Palasset, som nå er under renovering, har forøvrig 3000 kvadratmeter gulvplass. 

Foto: minbestereise.blogg.no

Markedstorget er kjent for sitt yrende folkeliv, speselt vår, sommer og høst, med salgsboder med mat og souvenirer, uterestauranter, ferjetrafikk og handel. Her kan man blant annet ta ferje ut til Suomenlinna (Sveaborg), verdens største kystfort, bygd av svenskene i 1748, på øyene i Helsingsfors' skjærgård. Fortet er kjent som Nordens Gibraltar, og det går ferje fra Markedstorget hele året.



Sildefestival i Helsinki. Foto: visithelsinki.fi

I begynnelsen av oktober hvert år arrangeres det et svært populært sildemarked (silakkamarkkinat) - Helsinki Baltic Herring Fair, på Markedstorget. Dette er Helsingfors' eldste årlige arrangement, og har gått av stabelen helt siden 1743. 

Vi var der i slutten av oktober, og gikk desverre glipp av sildedelikatessene...

Foto: heimo.photoshelter.com

Den første fredagen i måneden samles byens amcarfrelste på Markedstorget, og viser frem dollarglisene sine.

 

Foto: minbestereise.blogg.no

En bitende vind inn fra Østersjøen og Finskebukta, duskregn, grått og småsurt - men friskt og godt å vandre rundt i stoisk rolige, majestetiske og vakre Helsingfors en søndag ettermiddag sent i oktober, mens vi venter på å ta ferja "Finlandia" med Eckerö Line tilbake til Tallinn i Estland, bare to ti timer unna.

-

PRESIDENTENS KONTOR: www.tpk.fi

FINLANDS REGJERING: www.valtioneuvosto.fi

STATSMINISTERENS KONTOR: www.vnk.fi

FINLANDS UTENRIKSDEPARTEMENT: www.formin.finland.fi

FINLANDS TURISTKONTOR: www.visitfinland.com

HELSINGFORS BY: www.hel.fi

HELSINGFORS TURISTKONTOR: www.visithelsinki.fi 

NORGES AMBASSADE I HELSINGFORS: www.norja.fi

FINLANDS AMBASSADE I OSLO: www.finland.no

-

#Aalto #Adel #Alexander #Amcar #Arkitekt #ArtNoveau #Bauta #Bil #Berlin #BibbiAnderson #Bro #Bush #Bærum #Dampskip #Danmark #Design #DJ #Dronning #Elektronika #Elizabeth #Estland #EU #Ferje #Film #Finland #Finsk #Finskebukta #FN #Forfatter #Frankrike #Fredrikstad #Fyrste #GenaRowlands #GrandPrix #Helsingfors #Helsinki #Hessen #Hollywood #Hovedstad #Iran #Japan #Jugoslavia #Katedral #Keiser #Kirke #Kjærlighet #Komponist #Konge #Kreml #Kunst #LeeMarvin #Luxembourg #Maleri #Mat #MaxVonSydow #MelodiGrandPrix #MGP #Moskva #Napoleon #Norden #Norge #NRK #Obelisk #Olav #Orgel #Oslo #OrsonWelles #Paris #Pave #Peter #Polen #Prøyssen #Putin #Reagen #Reise #Restaurant #Reval #RobertoBenigni #Rock #Russland #StPetersburg #Sandefjord #Sauna #Senat #Sibelius #Sild #Sisu #Student #Skuespiller #Skulptur #Slott #SovjetUnionen #Spania #Statsminister #Statue #Stockholm #Stoltenberg #Sverige #Tallinn #Turki #Tyskland #Unesco #Universitet #USA #Vasa #Været #WarrenBeatty #WilliamHurt #WynonaRyder #Østersjøen #Aabenraa #Åbo #Åland

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar