Helsinki images

Please also visit our news blog about the world's capital cities - www.hovedsteder.blogg.no - where you'll find more than 2,500 blog posts about the capitals of some 300 countries and territories. You can contact us at hovedsteder@gmail.com



The Sculpture "Bad Bad Boy" by Finnish artist Tommi Toija (b.1974). October 2014. Photo / copyright: hovedsteder.blogg.no.

#Art #Artist #Capital #City #Destination #Finland #Helsinki #Holiday #Sculpture #Tourism #Tourist #Travel

 

Doors of Tallinn

Your are also welcome to visit our news blog about the world's capital cities - www.hovedsteder.blogg.no - where you'll find more than 2,500 blog posts about the capitals of some 300 countries and territories. You can contact us at hovedsteder@gmail.com



A quiet October afternoon in Vanalinn - Old Town - of Tallinn, capital of Estonia. 2014. Photo / copyright: minbestereise.blogg.no

Doors of Tunisia

PLEASE NOTE: THIS IS A TEST POST

Your are also welcome to visit our news blog about the world's capital cities - www.hovedsteder.blogg.no - where you'll find more than 2,500 blog posts about the capitals of some 300 countries and territories. You can contact us at hovedsteder@gmail.com



Doors in Sidi Bou Said - Tunisia's blue and white town of artists, history and culture. 1993. Photo / copyright: minbestereise.blogg.no

Doors of Cyprus

PLEASE NOTE: THIS IS A TEST POST

Your are also welcome to visit our news blog about the world's capital cities - www.hovedsteder.blogg.no - where you'll find more than 2,500 blog posts about the capitals of some 300 countries and territories. You can contact us at hovedsteder@gmail.com



A man sits at his front door in Larnaca, Cyprus. 1980s. Photo/copyright: minbestereise.blogg.no

 

Check out our blog about the world's capital cities!

Dear visitor,

Your are also welcome to visit our news blog about the world's capital cities - www.hovedsteder.blogg.no - where you'll find more than 2,460 blog posts about the capitals of over 290 countries and territories.



Oslo, capital city of Norway, by night. Photo credit: Saad Butt / Visitoslo.com

This is a Norway-based blog with a focus on tourism and travel, the environment, diplomatic affairs and politics, lifestyle, culture and entertainment, food and drink.  

Oslo Opera House. Photo credit: visitnorway.no



National Day (Constitution Day, 17 May)) celebrations in Oslo's main street, Karl Johans gate, with the Royal Palace on top of the hill, where the Royal Family greets the children's parade from the balcony. 

You may contact us at hovedsteder@gmail.com

#Barnetog #17mai #By #Destinasjon #Ferie #Gate #Grunnlov #Hovedstad #KarlJohan #Kongefamilien #Nasjonaldag #Norge #Oslo #Reise #Reiseliv #Reiselyst #Reisemål #Slottet #Storby #Tur #Turisme #Turist

#Capital #Castle #City #Constitution #Destination #Holiday #Palace #Royal #Street #Tourism #Tourist #Travel

HELSINGFORS: OM MESTERARKITEKTEN HERR ENGEL, TSARENS BY, OG LITT TIL...

Se også / see also our blog about the capital cities of the world at www.hovedsteder.blogg.no

DENNE TISSENDE KAREN ØNSKER BESØKENDE VELKOMMEN TIL HELSINGFORS

 Foto: minbestereise.blogg.no

Skulpturen Bad Bad Boy av den finske kunstneren Tommi Toija (f.1974) i havneområdet i sentrum av Helsingfors.

Skulpturen er fra 2013.


Foto: minbestereise.blogg.no

Les mer om Tommi Toija og hans kunst på www.tommitoija.fi



I Helsingfors' byvåpen ser vi både den skummende Østersjøen, en treborg i gull (opprinnelig i rødt), og en kongekrone, etter Gustav Vasa. 

FAKTA OM HELSINGFORS

Grunnlagt i 1550 av kong Gustav I; Gustav Vasa (1496-1560) konge av Sverige og Finland 1523-60. Hovedstad fra 1812, etter at storfyrstedømmet (også betegnelsen Grandy Duchy - storhertugdømme - er brukt i ulike kilder) Finland var i personalunion med Russland fra 1809, etter at russerne hadde inntatt Helsingfors og erobret Finland fra svenskene. Hovedstaden ble flyttet fra Turku (Åbo) på vestkysten og lenger mot øst, mot St.Petersburg og maktens sentrum.

622.000 innbyggere i selve Helsingfors by, 1,4 millioner i Stor-Helsingfors, 84 prosent av byens innbyggere er finskspråklige, 6 prosent er svenskspråklige.

MANGFOLDIGE HELSINGFORS

Helsingfors, eller Helsinki på finsk, er så mye. Og som førstegangsbesøkende er man spent og har kanskje en og annen forutinntatthet om hva som venter en - minner om tidligere tiders finske fjernsynsteater på NRK, om tause, innesluttede finner og finsk tristesse og melankoli. I senere tider har vi Robert Stoltenbergs stereotypiske finske figur "Pirkka" fra Borettslaget friskt i minne, vi har hørt om finnenes angivelige høye alkoholkonsum, gjerne i kombinasjon med endeløse utholdenhetsprøver i finske badstuer, med bjørkeris inkludert selvsagt, og dermed er man over på det kanskje mest berømte, og mest finske, av alt: sisu - et finsk uttrykk for pågangsmot, utholdenhet og indre kraft, for å bruke en kortfattet versjon av betydningen.

Sisu er altså den korte, men akk så kompliserte, betegnelsen på erkefinnen og det erkefinske.

Helsingfors er Nordens yngste hovedstad, Østersjøens datter ble den fra gammelt av kalt, og Nordens hvite by, etter den hvite granitten som preger monumentalbyggene i byens sentrum. Stada, og Hesa, er nyere klengenavn på byen, som ligger vakkert til på en halvøy i Finskebukta, ved elven Vantaas utløp, og med over 300 små og store øyer i skjærgården.

Finlandiahuset

Helsingfors / Helsinki er verdensberømt for sin arkitektur, både for Carl Ludvig Engels 1800-talls keiserby (se nedenfor) og ikke minst for arkitekt-giganten og mesterdesigneren Alvar Aaltos (1898-1976) moderne bygg (konsert. og kultursenteret Finlandiahuset o.a.), for design, for finske møbler, nasjonalkomponisten Jean Sibelius (1865-1957) sin musikk, og for produktene fra keramikkfabrikken Arabia, i den finske hovedstaden.

Helsingfors var European Capital of Culture - Europeisk kulturhovedstad, i 2000, Verdens designhovedstad i 2012, og er nylig kåret til City of Design, av FN-organisasjonen UNESCO.

Helsingfors er som sagt så mye. En nord-europeisk og nordisk by som var under russisk herredømme i 108 år, tysk empirearkitektur i bysentrum etter mønster fra St.Petersburg, moderne, nordisk design og arkitektur der mesteren Alvar Aalto var den største eksponenten.

Det er stor spennvidde i finsk kultur, og i kulturlivet i Helsingfors - så de legendariske finske fjernsynsteatersendingene har heldigvis for lengst fått konkuranse - av kulturambassadører som spenner fra sangstjernen Arja Saijonmaa, brødrene Kaurismäkis filmunivers med sin svarte og røffe humor, visesangeren Barbara Helsingius, den hysteriske galskapen til gutta i Dudesons (Finlands svar på Jackass), til elektronikamusikken til DJen og produsenten Darude (Ville Virtanen), den symfoniske metallrocken til Nightwish, og den tunge monsterkostymerocken til Melodi Grand Prix-vinnerne (!) Lordi... 

Helsingfors er også byen med verdens nordligste undergrunnsbane, og verdens nordligste vingård - Helsingfors er en art noveu-by, og en by der kvinnene er i stort flertall, 53 prosent - den er også OL-by (sommer-OL 1952), og, det er en filmby der flere Hollywood-filmer er innspilt, blant annet på grunn av likheten med St.Petersburg.



Filmplakaten til Gorky Park. Foto: www.imdb.com

The Kremlin Letter (1970) av John Huston, med Max von Sydow, Orson Welles og Bibbi Andersson, Reds (1981) av og med Warren Beatty, Night On Earth (1991) av Jim Jarmusch, med Gena Rowlands, Winona Ryder og Roberto Benigni, og Gorky Park (1983) med William Hurt og Lee Marvin er blant Hollywood-filmene der store deler er innspilt på og rundt Senatstorget i Helsingfors, men der filmscenene altså er lagt til St.Petersburg og/eller Moskva.

Link til "Sandstorm": www.youtube.com/watch?v=y6120QOlsfU

Den før nevnte DJ'en og produsenten, verdenskjent for "Sandstorm" spilte inn åpningssekvensen for musikkvideoen på Senatstorget.

THE SOUND OF THE SENATE SQUARE

 

 

Foto: visithelsinki.com

Her er en smakebit av musikken - link til youtube: www.youtube.com/watch?v=FiTGWPtMMEo

Mer om musikk - komposisjonen The Sound of the Senate Square ble først gang avspilt på Senatstorget 12.juni 2005. Siden har musikkinstallasjonen, av komponist, og organist i Domkirken på Senatstorget, Harri Viitanen og teknologieksperten Jyrki Alakuijala, hvert å høre på plassen hver dag, året rundt, kl.17.49. Installasjonen/komposisjonen er en moderne versjon (electronic carillon music) av et klokkespill.

Empire-stilen og byggverkene til Carl Ludvig Engel gav komponistene inspirasjon til verket, som best kan høres midt på torget, ved tsar Alexander II-statuen.

Lydbølgene vandrer fra den ene bygningen til den andre rundt plassen. Komposisjonen varer i 5 minutter og 18 sekunder.

Kong Gustav I - Gustav Vasa. Portrett fra 1542, av Jacob Binck (1485-1568), luxembourgisk maler.

Da kong Gustav Vasa grunnla byen i 1550, var det for å konkurere med Reval (Tallinn) om handelen med Russland. Byen ble opprinnelig anlagt ved Koskela (Forsby) i Helsinge län - derav bynavnet. Men, det skulle vise seg at beliggenheten var ugunstig for skipsfarten - og da var jo kanskje hele poenget med å anlegge byen borte - så i 1640 ble hele byen flyttet noen kilometer sørvest - og slik ligger den i dag.



Helsingfors 1820, før "byggeboomen".

Men det skulle altså gå over 260 år fra grunnleggelsen, til Helsingfors ble landets hovedstad, og enda 105 år før den ble hovedstad i et helt selvstendig Finland...

Byen ble herjet av brann i 1654, 1713 og 1808. Siste gang var da russerne inntok og brente Helsingfors. Året etter ble som nevnt Finland en del av Russland, etter flere hundre år under Sverige. Unionen med Russland skulle vare i 108 år.

Helsingfors var opprinnelig en svenskspråklig by, men stor innenlands innflytting gjorde at bruken av svensk som språk ble stadig mer redusert, til fordel for svensk. Russerne startet en intens russifisering av Finland på slutten av 1800-tallet, men landet ble aldri russisk, hverken på ene eller andre måten.

Rundt 5,5 prosent - om lag 300,000 - av landets befolkning på 5,4 millioner er finlandssvensker. Blant dem er dagens statsminister Alexander Stubb (eg.Cai-Göran Alexander Stubb). I 2014 ble den daværende utenriksministeren utnevnt til landets første finlandssvenske statsminister på 55 år. Blant andre kjente finlandssvensker nevner vi filmskaperen Jörn Donner, sangeren Barbara Helsingius, forfatteren Tove Jansson, komponisten Jean Sibelius, og underholderen Mark Levengood, nå bosatt i Sverige.

Som så mange andre hovedsteder, er Helsingfors preget av ulike nasjoners - og okkupanters - kulturarv - både når det gjelder arkitektur, kunst og språk. Etter flere hundre år med fremmed styre - ble mye av det urfinske blandet opp med først svensk, så russisk, og noen doser tysk innen handel, kultur og arkitektur.

Finland har fremdeles en adel, selv om deres privilegier for lengst er avskaffet. Men under det svenske oh senere det russiske styret var adelsfamiliene i Helsingfors og ellers i Finland mektige og rike. Man ser et tydelig svensk, tysk, russisk, baltisk og kontinentalt opphav når man leser om dagens, og gårsdagens, finske adelsslekter.

Her finner man familiene Adlercreutz, von Bonsdorff, Aminoff, Charpentier, von Wright,  Benzelstjerna, Armfelt, von Becker, Boije af Gennäs, Conradi, de Geer, Forbes, Finckenberg, Gyldenstolpe, von Hartmannsdorff, von Konow, Nassokin, de la Chapelle, Ramsey, Rokassowskij, og, von Platen, og Svinhufvud, bare for å nevne noen få...

Pehr Evind Svinhufvud (1861-1944) tilhørte sistnevnte familie, og var Storfyrstedømmet Finlands siste regjeringssjef, men ble deretter både fungerende statsoverhode, riksprotektor og regent, og president på 1930-tallet.  

Og, skal man se på alle adelsslektene med et skråblikk, er familienavnet Hästesko af Målagård et av de mer uvanlige...



Mannerheim

Mange av disse slektene har satt sine spor i Finlands hovedstad, man finner navnene deres på bygninger, gater, statuer og plaketter.

En av de største skikkelsene fra finsk adel i moderne tid er uten tvil baron Carl Gustaf Emil Mannerheim (1867-1951). Adelsmann, offiser, marskalk av Finland, statsmann og krigshelt. Han var landets regent 1918-19, forsvarssjef 1939-45, og president 1944-46. Han er den store krigshelten fra Vinterkrigen og 2.verdenskrig, og er kåret til den største personen i Finlands historie.

Og, finnene vet å sette pris på ham. Du finner navnet hans på gatenavn, statuer, bautaer og andre minnesmerker i Helsingfors, og selvsagt på frimerker...

Ser man på listen over generalguvernører i Finland, både under Sverige og under Russland, finner man fantastiske og eventyrlige etternavn som Tott, Frille, Posse,, till Djula, Grewendorp, Sluk, Stjërnkors, Cronhjort, Sprengtporten, Barclay de Tolley, Menschikoff, Indrenius, Turbin, og von Saltza...

Utviklingen av Helsingsfors til slik byen stort sett fremstår i dag, skjøt fart med utbyggingen på 1820-tallet og utover, i regi av før nevnte arkitekt Engel (se nedenfor), industrialiseringen fra midten av 1800-tallet, og med bedrede kommunikasjoner. Byen fikk jernbaneforbindelse med Russlands daværende hovedstad St.Petersburg i 1870. 

Helsingfors har i dag ferjeforbindelser til St.Petersburg, Tallinn, Åland og Stockholm.

Tilbake til starten: neida, vi så ingen "Pirkka'er", kjente ikke noe snev av melankoli, og finnene vi traff var hverken tause eller innesluttede...

CARL LUDVIG ENGEL - SKAPEREN AV DET MODERNE HELSINGFORS



Carl Ludvig Engel - maleri av Johan Erik Lindh (1793-1865), svensk maler som bosatte seg i Finland.

Man kan like godt lære seg navnet, først som sist: Johann Carl Ludwig Engel, eller Carl Ludvig Engel som han ble kjent som.

Joda, Gustav Vasa grunnla riktignok byen, og tsar Alexander I fikk flyttet hovedstaden dit i 1812, men, det var Engel som omgjorde Helsingfors fra en heller ubetydelig provinsby, i 1810 hadde byen ennå bare 4000 innbyggere - en by stort sett bebygd med trehus ble på 30-40 år forandret til en majestetisk, stilfull hovedstad med vakre offentlige bygninger i empirestil, høyreiste katedraler, grønne parker og brede avenyer.   

Han er den tyskfødte arkitekten som har satt størst preg på moderne Helsingfors slik vi kjenner det i dag, med det store Senatstorget og omkringliggende empiriebygg, som Statsrådsborgen (tidl. Senatshuset), Helsingfors universitet sitt major domus, presidentpalasset rett i utkanten av Senatstorget, Nasjonalbiblioteket og ikke minst den storslagne Helsingfors domkirke, den høyreiste lutheranske katedralen tidligere kalt Nikolai-kirken.

Alle signert Carl Ludvig Engel.



Nasjonalbiblioteket i Helsingfors.

Han tegnet også Helsingfors rådhus og Treeninghetskirken, Hovedvaktposten ved Markedstorget, skoler, sykehus og boliger, tillegg til flere andre offentlige bygg, kirker og katedraler i andre deler av landet.

Engel ble født inn i en murer- og byggmesterfamilie i Charlottenburg i Berlin, i det daværende kongeriket Prøyssen, i 1778, og som ung gutt gikk han i lære som murer. Men, han ble ikke murer eller bygningsmann selv, men altså en som tegnet og planla palasser, katedraler, spir, tårn og kupler. Han hadde det nok i blodet og genene, det å bygge gater og streder, og å tegne, prosjektere og utvikle byer.

Han utdannet seg ved arkitektinstituttet Bauakademie Berlin, der han ble kvalifisert som oppmåler i 1804 og ferdig utdannet som arkitekt i 1804. Senere fikk han jobb i Prøyssens bygningsadministrasjon. Men, etter keiser Napoleons seier over Prøyssen i 1806, stagnerte landets økonomi, og Engel og flere andre arkitekter søkte lykken utenlands. Engel, som var blitt 30 år, ble ansatt som byarkitekt i Tallinn i Estland, den gang en del av Russland.

Foto: oiguskantsler.ee

Bare palasset i Kohtu-gaten 8 (bildet over) står igjen av Engels prosjekter i Tallinn, og muligens var det han som tegnet Kernu-residensen, som også står i dag. Palasset i Kohtu-gaten var i tdiligere tider lokaler for finansministeriet, og huser i dag kontorene til Estlands regjeringsadvokat.

Etter noen år forlot han Tallinn, angivelig på grunn av mangel på oppdrag, og dro til Finland der han en kort periode arbeidet for den russiske sukkerfabrikanten Loman i Åbo (Turku). Gjennom ham kom Engel i kontakt med Johan Albrecht Ehrenström, som var ansvarlig for oppbyggingen og utviklingen av Helsingfors, etter at byen ble hovedstad i 1812.

Men det var først etter at Engel hadde returnert til Helsingfors, etter en kort periode da han arbeidet i St.Petersburg, at karrieren som byarkitekt skjøt fart. Engel nærmet seg 40 år, han følte seg kanskje ferdig med både Russland, Finland og Estland, og tenkte seg hjem til Berlin.

Slik gikk det som kjent ikke. Johan Albrecht Ehrenström ville ha Engel som byarkitekt, han viste Engels tegninger og planer for Helsingfors til tsar Alexander I, og i februar 1816 ble Engel ansatt. Han tenkte nok at dette kanskje var et kortvarig engasjement, men, det skulle altså vise seg å bli hele hans livsverk.

Arbeidet med Nikolai-kirken startet i 1818, dette ble Engels mest langvarige prosjekt, han arbeidet med kirken helt til sin død. Så reiste bygningene seg, den ene etter den andre, rundt Senatstorget og ellers i byen, og Engel hadde en hånd borti det meste.

Han ble snart en, om enn uoffisiell sjefsarkitekt for Storfyrstedømmet Finland, og i 1824 ble han utnevnt til Finlands Direktør for boligbygging, nærmest en boligminister, en stilling han hadde livet ut.

"Engel er Finlands største 1800-talls arkitekt, hans stil har den tyske greskpregede klassisismens kvaliteter, men med et storslått russisk anslag", heter det i omtalen av Engel i Aschehougs konversasjonsleksikon.

Carl Ludvig og kona Charlotte Barth (1782-1831) fikk fem barn, de to yngste, en jente og en gutt, døde i 3-års alderen. Det tredje barnet, Carl Alexander, ble arkitekt som sin far, og samarbeidet med ham, blant annet på Nikolai-kirken, som Carl senior aldri fikk se ferdigstilt. Carl junior fortsatte arbeidet etter farens død, men gikk selv bort tre år senere, bare 25 år gammel. Sønnen Ludwig Albert, f.1820, ble offiser og levde til 1897, mens barn nummer fem, Johann Wilhelm, som utdannet seg til lege, døde som 28-åring, i 1849.

Carl Ludvig Engel, mannen som mer enn noen annen har satt sin signatur på byen Helsingfors slik den fremstår i dag, døde 4.mai 1840 i byen som han fikk i oppdrag å bygge. Han ble 61 år gammel, og er gravlagt på Hietaniemi-kirkegården.  

 

K J Æ R L I G H E T S B R O A

Foto: minbestereise.blogg.no

"RAKKAUDEN SILTA -  KÄRLEKENS BRO - BRIDGE OF LOVE" er inskripsjonen på messingplaten rekkverket på "kjærlighetsbroa" i Helsingfors.

Mange storbyer rundt om i verden har fått sin "kjærlighetsbro", der forelskede par fester hengelåser, i alle tenkelige størrelser, fasonger og farger, på rekkverkene. Hengelåser med hjerter, navn, hilsener, og andre inskripsjoner - om evig kjærlighet.   

Foto: minbestereise.blogg.no

Mange storbyer rundt om i verden har etter hvert fått sine "kjærlighetsbroer", men, flere av byene er nå i ferd med å forby den populære aktiviteten, blant annet på grunn av faren tyngden av tusenvis av hengelåser utgjør for rekkverkene, og dermed for sikkerheten til folkene som oppbolder seg på broa.

Den kanskje mest berømte og populære "kjærlighetsbroa" i verden - Pont de l'Archevêché i Paris, der rekkverkene er tynget ned av de enorme mengdene med hengelåser, kan det snar være slutt med denne aktiviteten. Bydelsmyndighetene har begynt å fjerne hengelåser, rekkverkene må repareres på grunn av tyngden av låsene, og myndighetene vil begrense muligheten til å henge fra seg låser, eller kanskje forby det helt.

Les egen sak om dette (Hengelås til besvær - tyngende kjærlighet i Paris) på vår andre blogg: www.hovedsteder.blogg.no/1383674685_05112013.html

Foto: minbestereise.blogg.no

Helsingfors vedtok i 2010 at det skulle bli lovlig å feste hengelåser på rekkverkene på byens broer, og responsen lot, som vi ser, ikke vente på seg...

Broa har blitt en populær attraksjon og et yndet fotomotiv.

"Kjærlighetsbroen" - Rakkauden Silta - i Helsingfors er heller kort og beskjeden, der den krysser et smalt løp av Vantaa-elven helt nede ved kaikanten i Finlands hovedstad, rett nedenfor den imponerende, øst-ortodokse Uspenski-katedralen (bildet under). 

VEST-EUROPAS STØRSTE ORTODOKSE KATEDRAL

Foto: minbestereise.blogg.no

Uspenski-katedralen ble tegnet av den russiske arkitekten Aleksei Gornostajev (1808-62), og oppført mens Finland ennå var et storfyrstedømme under russisk overherredømme. Gornostajev fikk aldri se katedralen ferdig, byggingen startet samme år som han døde, og stod ferdig i 1868.

Foto: minbestereise.blogg.no

Katedralen ligger på en høyde på Katajanokka-halvøya i sentrum av Helsingfors, med flott utsikt over byen. Kirkebygget skal være den største ortodokse katedralen i vest-Europa, og har rundt en halv million besøkende i året. Inngang er gratis.



Senatstorget - Senaatintori, hovedstadens historiske, politiske, religiøse, akademiske og kommersielle sentrum - ennå i dag, om enn ikke i like sterk grad som da arkitekten Carl Ludvig Engels empiresentrum stod ferdig på midten av 1800-tallet. Universitetets hovedbygning til venstre, domkirken (tidligere Nikolaikirken) i midten, og Statsrådsborgen, tidligere Senatshuset, til venstre. Alle tegnet av Engel, og alle tre byggene ennå i bruk til det de var tenkt til.

I midten, statuen av tsar Alexander II.

-Dette er byens hjerte, hjerne og lunge, sier en finsk dame vi treffer på Senatstorget denne søndags ettermiddagen. Hun har vært i Norge som turist, og nevner at både universitetet og Statsrådsborgen ligner på Slottet i Oslo. Hun har rett, alle tre bygningene er reist i omtrent samme tidsperiode, og i samme stil.

Senatstorget er byens store trekkplaster for fastboende og turister - plassen er sentrum for fest og parader, julearrangementer, musikk og kunst, snøbrettoppvisninger (!), markeder og souvenirselgere.

I et hjørne av Senatstorget, rett over gaten fra Statsrådsborgen, ligger det berømte Sederholmhuset - Sederholmin talo, som er den eldste bygningen i sentrum av Helsingfors. Det ble bygget i 1757, av byens rikeste mann den gang, kjøpmannen Johan Sederholm. Huset fremstår så og si uforandret fra da det ble bygget, bortsett fra vinduene, som ble utvidet i 1866. Huset er i dag en del av Helsingfors' bymuseum. 

t

Foto: minbestereise.blogg.no

Helsingfors domkirke (Helsingin tuomiokirkko), den lutheranske katedralen tegnet av Carl Ludvig Engel, er kanskje hovedstadens aller mest kjente landemerke og mest populære attraksjon, der den rager 62 meter over Senatstorget, byens midtpunkt, med Engels vakre, nyklassiske bygninger, som Statsrådsborgen og Helsingfors universitet, på hver sin side av det mektige kirkebygget i byens empiresentrum, med sin brede, monumentale, og overaskende stupbratte, trapp opp fra torget.

-Toppen av trappene kalles "på kanten av stupet", blir vi fortalt.

Kirken stod i praksis ferdig i 1840, etter at de første spadetakene ble tatt i 1818 - og tidsnok ferdig til å feire naboen, universitetet, sitt 200-års jubileum, men byggearbeidene fortsatte noen år til, og katedralen ble først innviet. Carl Ludvig Engel døde i 1840, så han fikk aldri se den helt ferdig. Kirken fikk navnet Nikolajkyrkan, etter tsar Nikolai I og Sankt Nikolas. Navnet ble endret til Storkyrkan i 1917, og videre til Helsingfors domkirke i 1959.



Kirkerommet i hvitt og gull er diskret i sitt uttrykk, med heller få dekorasjoner og symboler. Statuene i tre av hjørnene forestiller Martin Luther (1483-1546), Philipp Melanchthon (1487-1560), også han en tysk reformator, og dessuten samarbeidspartner med Luther, og Michael Agricola (1510-57), finsk reformator, biskop i Åbo, og det finske skriftspråkets far. Prekestolen, til venstre på bildet, står i det fjerde hjørnet, og er tegnet av Engel.

Foto: minbestereise.blogg.no

Alteret, med to bedende engler på hver side, planlagt og tegnet av Engel, ble opprinnelig laget av den finske kunstneren Robert Wilhelm Ekman (1808-73), og altertavlen viste Jesus som velsigner barn. Men, tavlen ble skiftet ut da tsaren ikke likte bildet, og donerte en tavle med et maleri av den tysk-russiske maleren T.K.von Neff (Carl Timelon von Neff, 1804-77). Motivet er Jesu nedtagelse fra korset.

Kirken er den tredje mest besøkte i byen, etter Tempelplassens kirke og Uspenskijkatedralen, med mellom 350,000 og 400,000 besøkende i året. Kirken ble restaurert i 1996-1999.

Foto: minbestereise.blogg.no

Kirkeorgelet, som er fra 1967, er bygget av Marcussen & Søn i Aabenraa i Danmark. Orgelbyggeriet ble etablert i 1806, og har også levert kirkeorgler til Norge, blant annet i Fredrikstad, Haslum i Bærum, og i Sandefjord.

Foto: minbestereise.blogg.no

Foto: minbestereise.blogg.no

Midt på Senatstorget troner tsar Alexander II høyt på sin sokkel, og skuer utover byen. Han var keiser av Russland, konge av Polen, og storfyrste av Finland - intet mindre, fra 1855 til han ble drept i et bombeattentat i St.Petersburg 13.mars 1881. Han ble 62 år gammel.

Statuen av Alexander II ble reist i 1894, til minne om at han fikk gjenopprettet den finske nasjonalforsamlingen i 1863, og for en rekke andre reformer i Finland. Han står på en sokkel omgitt av figurere som symboliserer loven, kulturen og bøndene.

Statuen er laget av billedhoggeren Valter Runeberg (1838-1920), sønn av Johan Ludvig Runeberg, ofte kalt Finlands nasjonalskald.

Alexander II

Alexander, som var bestefar til den senere tsar Nikolai II, Russlands siste keiser og Finlands siste storfyrste, regnes som Russlands mest suksessrike reformator siden Peter den store, og ble ofte kalt Aleksandr Osvoboditel - Alexander Frigjøreren. I Finland var han kjent som "Den gode tsar". Han ga Finland en grunnlov, og gjenopprettet nasjonalforsamlingen,

Under hans sønnesønn, Nikolai II,  startet en intens russifisering av Finland i 1899 og utover, og statuen på Senatstorget ble et symbol for finnenes uavhengighetstrang og nasjonalisme, og det ble vanlig å legge ned blomster ved statuen, som en protest mot tsaren og styresmaktene i St.Petersburg,  

Etter Finlands selvstendighet krevde mange av statuen ble revet, for å kvitte seg med russiske minnesmerker i byen. Men, statuen ble stående, og er en av Helsingsfors' store turistattraksjoner og populære fotomotiver - og et evig symbol på det historiske forholdet mellom Finland og Russland.

Foto: minbestereise.blogg.no

Utsikt fra domkirketrappene, ned mot Senatstorget, med statuen av tsar Alexander II av Russland, og storfyrste av Finland, midt på plassen. På en regntung og grå søndags ettermiddag sent i oktober er det ikke mange menneskene på den ellers folksomme samlingsplassen i sentrum av byen, men, som vi ser, noen knipsende turister finner man alltids. 

Helt til venstre, i ytterkanten av bildet, ser man litt av det før omtalte Sederholm-huset, den eldste bygningen i Helsingfors sentrum.

Foto: minbestereise.blogg.no

Statsrådsborgen (Valtioneuvoston linna) tidligere Senatshuset - ligger til høyre på Senatstorget når man står foran domkirken. Det staselige slottet i nyklassisk stil er enda et av arkitekten Carl Ludvig Engel sine bygg. Da Finland, som russisk-styrt storfyrstedømme, fikk sin egen lokale regjering, kalt Senatet, holdt den finske administrasjonen til i slottet helt fra det stod ferdig 1822, etter fire års byggetid, til Finland ble selvstendig i 1917, da den nye finske regjeringen opprettet sine kontorer her. Statsministrene har siden 1918 hatt sine kontorer i Statsrådsborgen, det samme har flere andre sentrale regjeringskontorer, og deler av finansdepartementet.

Fram til 1917 hadde også de russiske generalguvernørene sine kontorer i slottet, som også har vært åstedet for dramatiske hendelser i Finland historie.



Den 16.juni 1904 utførte den 29 år gamle finske nasjonalisten, adelsmannen, studenten og aktivisten Eugen Waldemar Schauman (bildet) et attentat mot generalguvernøren, Nikolai I.Bobrikov, inne i Senatshuset, og skjøt deretter seg selv.

Bobrikov, en yrkesmilitær med generals rang, ble hardt skadet, og døde på sykehus dagen etter, 65 år gammel. Han er gravlagt i Uspenski-katedralen, og ved minnehøytidligheten i St.Petersburg var hele den russiske keiserfamilien til stede. Han ble utnevnt til generalguvernør i Finland i 1898 for å dempe den gryende finske separatismen og tøyle de finske nasjonalistene.



Eugen Schaumans gravmonument i Borgå.

Eugen Schauman, offiserssønn og bror til kunstneren og forfatteren Sigrid Schauman, var en glødende nasjonalist og opponent mot det russiske styret i Finland. Attentatet mot Bobrikov er blitt filmatisert flere ganger, og Sigrid Schauman, utga i 1964 boken "Min bror Eugen". Sigrid, som også var en kjent litteraturkritiker, døde i 1979, 102 år gammel.

Helsingfors universitets (Helsingin yliopisto) major domus - hovedbygning, på Senatstorget. vis-a-vis Statsrådsborgen, og til venstre når man står foran Domkirken. Universitetets historie går tilbake til 1640, da det lå i Åbo (Turku), og het Kungliga Akademien i Åbo, og da Finland gikk fra svensk til russisk overherredømme i 1809, ble det hetende Kejserliga Alexanders universitet i Finland.

Etter at mesteparten av Åbo ble ødelagt av brann i 1827, beordret tsaren i 1828 at universitetet skulle flyttes til Helsingfors. Bygningen er, selvsagt, tegnet av Carl Ludvig Engel.

Universitet, som med sine 38000 studenter er landets største, fikk sitt nåværende navn i 1919.

 

Den populære, og historiske, restauranten Kapelli ble bygget i 1867. Foto: minbestereise.blogg.no



Foto: minbestereise.blogg.no

Restauranten Kappeli & patio i Esplanadparken / Esplanaden, populært kalt Espen, beliggende mellom paralellgatene Norra Esplanaden og Södra Esplanaden. Parken, som var på tegnebrettet allerede i 1812, er en av byens mest populære samlingssteder for fastboende og besøkende - for picnic, rusleturer, lunsj på Kapelli, og for å hygge seg med musikkopplevelser på Kapellis utescene. 

Parken er delt i tre deler, Kappeli ligger i den østlige delen, Kappelesplanaden, og har altså gitt parken dens navn.



I Esplanadparken står statuen av Johan Ludvig Runeberg (1804-77), ofte kalt Finlands nasjonalskald. Statuen er laget av hans sønn, den før omtalte billedhoggeren Valter Runeberg.

Johan Ludvig Runebergs navn står faktisk ikke på statuen, som har innskriften Suomen kansa maamme laulajalle - Av Finlands folk

Statuen ble reist i 1885.




Foto: minbestereise.blogg.no

En enslig soldat skimtes så vidt der han står vakt under parasollen ved det militære bygningskomplekset som kalles Hovedvaktposten - Päävartio, like ved Markedstorget, vis-a-vis Uspenski-katedralen og like rundt hjørnet fra Presidentpalasset.



Foto: commons.wikimedia.org

Bygget ble faktisk reist som en hovedvaktpost ved inngangen til Helsingfors sentrum. Igjen er det Carl Ludvig Engel som står bak, anlegget stod ferdig samme år som han døde, i 1840.

Foto: minbestereise.blogg.no

Det røde restaurantskipet Relandersgrund, et tidligere fyrskip, og ennå med "fyrtårn" kneisende på dekk, ble  bygget i Turku (Åbo) 1886-88. Dette er Finlands eldste gjenværende dampskip og et kjent og populært landemerke der det ligger til kai like ved Markedstorget, vis-a-vis presidentpalasset. Etter 1.verdenskrig ble skipet totaloverhalt i Tallinn, men siden gikk det nedover for den gamle skuta. I 1978 ble skroget solgt som skrapmetall til private, som senere fikk skipet bygd om til slik det fremstår i dag.

Foto: minbestereise.blogg.no

Midt på Markedstorget (Kauppatori / Salutorget) i Helsingfors, like ved vannkanten og med presidentpalasset, det gamle keiserpalasset, i bakgrunnen, kneiser Tsarinaens Bauta - Czarinas Stone, reist til minne om tsar Nikolai I og tsarina Alexandra Feodorovna, keiserparet av Russland, og storfyrsteparet av Finland, sitt besøk i 1833.

Obelisken ble reist i 1835, med en gylden klode, og den dobbelthodede keiserlige ørn tronende på toppen. På ørnens bryst vises skjoldet til den storfyrstedømmet Finland.

Designet er av Carl Ludvig Engel.

Foto: wikipedia.org

Keiser; tsar og storfyrste Nikolai I (1796-1855), maleri av Franz Krüger..

Foto: wikipedia.org

Keiserinne Alexandra Feodorovna (født Charlotte av Prøyssen, 1798-1860) Maleri av Alexander M.Malyukov (1836).

Monumentet ble reist der keiserparet steg i land i 1833.



Presidentpalasset - Presidentinlinna, liggende sentralt på Markedstorget. Opprinnelig ble det bygd som bolig for kjøpmannen Johan Henrik Heidenstrauch, i perioden 1816-20, og ble kjent som Heidenstrauchuset. I 1837 kjøpte myndighetene bygningen for 170,000 rubler, og omgjorde det til residens for den russiske generalguvernøren.

Men snart la tsar Nikolai I sine øyne på det staselige palasset, og bestemte seg for å bruke det selv, og her kom mesterarkitekten og bybyggeren Carl Ludvig Engel inn i bildet, som så mange ganger før. Engel døde som nevnt i 1840, og hans sønn Carl Alexander fullførte byggejobben på residensen, som stod ferdig som keiserpalass i 1845.

Finland var under russisk herredømme i over 70 år etter dette, men keiserlige besøk i Helsingfors og i palasset var det heller få av, og det skulle faktisk gå ni år før noen fra tsar-familien i St.Petersburg avla den finske hovedstaden en visitt, etter at palasset stod ferdig til bruk. Tsar Nikolais yngste sønn, storhertug Konstantin, oppholdt seg der en måneds tid, i februar 1854. Tsar Alexander II sine tre eldste sønner, tronarvingen Nikolai (som døde i ung alder), Alexander (den senere tsar Alexander III) og storhertug Vladimir, var på besøk i 1856. Alexander II, reformatoren og Finlands-vennen, som finnene kalte "Den gode tsar", var her i 1863 og i 1876, første gangen for å gjenåpne den finske nasjonalforsamlingen, som hadde vært ute av funksjon i 40 år (må ikke forveksles med Senatet, som var navnet på den finske regjeringen).

Også i 1876 var tsaren til stede for å åpne forsamlingen, og i palasset ble både tronsal og ballsaler tatt i bruk, og parlamentet hadde sine opnings- og lukkingsseremonier her helt til 1906.

Tsar Alexander III var innom i 1885, men bodde i en annen av sine residenser i Finland, i Langinkoski, oftere enn han holdt til i keiserpalasset. Den siste gangen palasset hadde keiserlig besøk var da tsar Nikolai II besøkte Helsingfors i 1915, på et dagsbesøk. To år senere var både storfyrstedømmet Finland og keiserriket Russland historie.

Under 1.verdenskrig ble palasset omgjort til militærsykehus, før det ble gjort i stand som residens for prins Fredrik av Hessen, i oktober 1918 ble valgt til konge av Finland. Han sa imidlertid fra seg tronen i desember samme år, og slottet ble hovedkvarter for det nye finske utenriksdepartementet.

Men, innimellom alt dette, var keiserpalasset sete for de revolusjonære i Finland som ville innføre styre etter sovjetisk modell. De røde tapte den finske borgerkrigen, og rømte palasset.

Siden Finland ble republikk i 1919 har palasset mer eller mindre sammenhengende vært arbeidssted og/eller offisiell residens for presidenten, selv om det har vært unntak der statsoverhodet har foretrukket andre løsninger.



Urho Kekkonen (iltasanomat.fi)

Den legendariske landsfaderen Urho Kekkonen (1900-86), president i hele 25 år, fra 1956 til 1981, og hans kone Sylvi mislikte det store palasset og all trafikkstøyen, og mangelen på grøntarealer rundt, og oppholdt seg mest i residensen Tamminiemi (Villa Ekudden), i landlige omgivelser i bydelen Meilathi (Mejlans) sørvest i Helsingfors.

Her ble for øvrig rokonkuransene under sommer-OL i 1952 gjennomført.



Tamminiemi, Villa Ekudden (wikipedia.org)



Saunaen på Ekudden (wikipedia.org)

Og, her kunne Kekkonen dessuten ta med seg gjestende statsledere fra fjern og nær med på en av sine, og de fleste finners, favorittaktiviteter, nemlig sauna, og badstuen på Ekudden ble verdensberømt. Villaen og området rundt er i

Palasset på Markedstorget har opp gjennom tidene hatt besøk av mange store navn, som kong Carl XVI Gustaf, dronning Elizabeth II, keiser Akihito av Japan, kong Juan Carlos I av Spania, sjahen av Iran, videre vår egen kong Olav V, de amerikanske presidentene Gerald Ford, Ronald Reagan og George H.W.Bush, samt pave Johannes Paul II, Jugoslavias Josip Tito, Sovjet-Unionens Nikita Krutsjov, de russiske presidentene Boris Jeltsin og Vladimir Putin, for å nevne noen.

Utenlandske statsledere på besøk i Helsingfors blir av praktiske hensyn ikke lenger innkvartert i palasset, som fremdeles er offisiell residens og arbeidsplass for Finlands president. Palasset, som nå er under renovering, har forøvrig 3000 kvadratmeter gulvplass. 

Foto: minbestereise.blogg.no

Markedstorget er kjent for sitt yrende folkeliv, speselt vår, sommer og høst, med salgsboder med mat og souvenirer, uterestauranter, ferjetrafikk og handel. Her kan man blant annet ta ferje ut til Suomenlinna (Sveaborg), verdens største kystfort, bygd av svenskene i 1748, på øyene i Helsingsfors' skjærgård. Fortet er kjent som Nordens Gibraltar, og det går ferje fra Markedstorget hele året.



Sildefestival i Helsinki. Foto: visithelsinki.fi

I begynnelsen av oktober hvert år arrangeres det et svært populært sildemarked (silakkamarkkinat) - Helsinki Baltic Herring Fair, på Markedstorget. Dette er Helsingfors' eldste årlige arrangement, og har gått av stabelen helt siden 1743. 

Vi var der i slutten av oktober, og gikk desverre glipp av sildedelikatessene...

Foto: heimo.photoshelter.com

Den første fredagen i måneden samles byens amcarfrelste på Markedstorget, og viser frem dollarglisene sine.

 

Foto: minbestereise.blogg.no

En bitende vind inn fra Østersjøen og Finskebukta, duskregn, grått og småsurt - men friskt og godt å vandre rundt i stoisk rolige, majestetiske og vakre Helsingfors en søndag ettermiddag sent i oktober, mens vi venter på å ta ferja "Finlandia" med Eckerö Line tilbake til Tallinn i Estland, bare to ti timer unna.

-

PRESIDENTENS KONTOR: www.tpk.fi

FINLANDS REGJERING: www.valtioneuvosto.fi

STATSMINISTERENS KONTOR: www.vnk.fi

FINLANDS UTENRIKSDEPARTEMENT: www.formin.finland.fi

FINLANDS TURISTKONTOR: www.visitfinland.com

HELSINGFORS BY: www.hel.fi

HELSINGFORS TURISTKONTOR: www.visithelsinki.fi 

NORGES AMBASSADE I HELSINGFORS: www.norja.fi

FINLANDS AMBASSADE I OSLO: www.finland.no

-

#Aalto #Adel #Alexander #Amcar #Arkitekt #ArtNoveau #Bauta #Bil #Berlin #BibbiAnderson #Bro #Bush #Bærum #Dampskip #Danmark #Design #DJ #Dronning #Elektronika #Elizabeth #Estland #EU #Ferje #Film #Finland #Finsk #Finskebukta #FN #Forfatter #Frankrike #Fredrikstad #Fyrste #GenaRowlands #GrandPrix #Helsingfors #Helsinki #Hessen #Hollywood #Hovedstad #Iran #Japan #Jugoslavia #Katedral #Keiser #Kirke #Kjærlighet #Komponist #Konge #Kreml #Kunst #LeeMarvin #Luxembourg #Maleri #Mat #MaxVonSydow #MelodiGrandPrix #MGP #Moskva #Napoleon #Norden #Norge #NRK #Obelisk #Olav #Orgel #Oslo #OrsonWelles #Paris #Pave #Peter #Polen #Prøyssen #Putin #Reagen #Reise #Restaurant #Reval #RobertoBenigni #Rock #Russland #StPetersburg #Sandefjord #Sauna #Senat #Sibelius #Sild #Sisu #Student #Skuespiller #Skulptur #Slott #SovjetUnionen #Spania #Statsminister #Statue #Stockholm #Stoltenberg #Sverige #Tallinn #Turki #Tyskland #Unesco #Universitet #USA #Vasa #Været #WarrenBeatty #WilliamHurt #WynonaRyder #Østersjøen #Aabenraa #Åbo #Åland

 

 

TROLLBUNDET AV TALLINN !

Se også / see also our blog about the capital cities of the world at www.hovedsteder.blogg.no

For tusen år siden gjorde vikingkongen Olav Digre, senere kjent som Hellig-Olav, strandhogg i Estland, på tyveritokt. Enda før dette vokste den senere kong Olav Tryggvason opp her, som trell.

Det skulle gå tusen år før andre nordmenn, med langt fredeligere hensikter enn de Olav Digre hadde, begynte å gjøre sine "strandhogg" i Tallinn. I over 50 år med Sovjet-styre var Estland stort sett hermetisk stengt for utenlandske turister. De 25 årene etter Jernteppets fall har snudd opp ned på dette.

Mange estere regner seg som nordboere, som en del av Norden, og ikke som øst-europeere, slik det er lett å regne dem som. Estland, Finland, Sverige og Danmark har en lang, felles historie. Språket er beslektet med finsk, avstanden til Sverige og Finland er kort, gatebildet i det moderne Tallinn er nord-europeisk, folket og lynnet er utpreget nordisk.    

Den usedvanlig godt bevarte Gamlebyen - en eventyraktig, malerisk middelalderby, har i århundrene under ulike okkupanter stått stødig og uforandret, og er Estlands og Tallinns største attraksjon og trekkplaster.  

Estland, og Baltikum, som var så fremmed og langt unna, både i overført betydning og rent kommunikasjonsmessig, for bare 25 år siden, er bare halvannnen time unna med fly fra Oslo, og er blitt en av nordmenns favorittbyer å reise til, etter at byer som Praha, Budapest og Riga hadde gjort pionerarbeidet med å åpne opp det gamle Øst-Europa for turiststrømmen fra vest.

Gamlebyen er selve juvelen i Tallinns krone, og som Jens A.Riisnæs og Gunnar Kagge skriver i Den store reiseguiden så er "Gamlebyen verdt hele turen til Estland". 

Estlands hovedstad gjør "noe" med sine besøkende, inntrykkene er mange og sterke. Byen har en karisma og en aura som mange opplever som magisk, og allerede ankomstdagen begynner man gjerne å tenke og planlegge det neste besøket hit. 

Det er lett å bli trollbundet av Tallinn...

-




-

ESTLAND - Eesti Vabarik - Fristaten Estland / Republikken Estland

45227 km2 (3400 km2 mindre enn Finnmark) - 1,315,819 innbyggere

Estlendere 69.1 prosent - russere 24,8 - ukrainere 1,7 - hviterussere 1,0 - finner 0,6 - jøder 0,2 - latviere 0,2 - tyskere 0,1 - andre 2,7 prosent. 

Tallinn - 159,2 km2 - 434,330 innbyggere.



Tallinns flagg symboliserer byens tilknytning til havet og dens maritime betydning.




Byvåpenet med tre blå løver på gullbunn, som også finnes i riksvåpenet, er blant de eldste nasjonale symbolene i Estland, og har vært i bruk siden 1300-tallet. Symbolene stammer fra våpenskjoldet til danske kong Valdemar II, som regjerte nord i dagens Estland. 

A T T R A K S J O N E R

Basert på besøkstall fra 2013 er følgende de best besøkte attraksjonene i Tallinn, ifølge byens turistkontor:

(tourism.tallinn.ee)

1. Kiek in de Kök Tower and the Bastion Tunnels - www.linnamuuseum.ee

2. Seaplane Harbour - www.lennusadam.eu

(tourism.tallinn.ee)

3. Teletorn TV Tower - www.teletorn.ee

4. Estonian Maritime Museum - www.meremuuseum.ee

5. Hellemann Tower and the Town Hall - www.hellemann.ee

(tourism.tallinn.ee)

6. Tower of the Cathedral of Saint Mary the Virgin - www.toomkirik.ee

7. Estonian History Museum and the Guild Hall - www.ajaloomuuseum.ee

8. St.Olav's Church Tower - www.oleviste.ee

9. Niguliste Museum (St.Nicholas Church) - www.nigulistemuuseum.ee

(tourism.tallinn.ee)

10.Kadriorg Palace - Peter den stores slott fra 1718 - Kadriorg Art Museum - www.kadriorumuuseum.ee

 

B I L L I G



Mange besøkende tar turen innom kjøpesenteret Stockmann. Andre populære kjøpesentre er Virku Keskus og Rotermann, for å nevne bare et par. Kjøpesentrene ligger i gåavstand fra Gamlebyen.

Populært, og billig, å kjøpe med seg fra Tallinn er blant annet alkohol (selvsagt...), og da gjerne den lokale favoritten Vana Tallinn ("Gamle Tallinn", en mørkbrun, kraftig likør med rom som basis og tilsatt krydder, urter, vanilje og kanel, og som kommer i fem ulike varianter. Den drikkes snaps, i drinker, eller til kaffen. 



(www.kalev.ee)

Ellers: håndverksprodukter av tre, keramikk - sjokolade fra byens berømte konditori Kalev (bildet over), med røtter til tilbake til 1806; strikkeprodukter, og ikke minst rav. Sistnevnte er faktisk ikke et estlandsk produkt, men importert fra Latvia og Litauen, der hovedstedene er "fulle" av forretninger som selger rav-produkter.



Godsaker fra Kalev (www.kalev.ee)

Smykker av baltisk rav.

 

C R U I S E

Tallinn er en svært populær cruisehavn, med over 300 cruiseanløp i 2014.

Vintercruise til Estlands hovedstad har også startet opp, men med langt færre anløp enn i sommersesongen. Fred.Olsen-skipet Tha Black Watch er blant skipene som anløper Tallinn vinterstid. De fleste cruisepassasjerene på denne tiden av året er fra Storbritannia, Russland, Finland og Sverige.

I 2013 kunne Tallinn notere seg for hele 520,000 cruisepassasjerer, noe som gjør byen til en av regionens største passasjerhavner. 

 

D A N M A R K

Tallinns forenklede byvåpen viser igjen byens og landets århundregamle forbindelse til Danmark. Et sølvkors på rød bunn, slik som i det danske flagget..

Valdemar II

Tallinn og Estland har hatt et uvanlig nært, spesielt og historisk forhold til Danmark i 800 år. For, skal man tro estiske og danske myter var det nettopp i Tallinn at danskenes nasjonalflagg, Dannebrog, ble til. I 1219 var kong Valdemar II (1170-1241), konge av Danmark fra 1202 til sin død, på tokt for å erobre Tallinn, noe han gjorde, men, ikke uten iherdig motstand.

Da det så som verst ut for kongen, som etter sin død fikk tilnavnet Sejr, eller Erobreren, og han risikerte å tape slaget om den nesten uinntagelige Toompea-høyden og den mektige borgen der, skal himmelen ha åpnet seg og et rødt flagg med et hvitt kors dalt ned. Samtidig skal de ha hørt en tordnende røst som sa "Bær det høyt, så skal dere seire". Denne datoen, 15.juli 1219, og myten, er innprentet i dansk og estisk historie. 

Det hele ga danskene fornyet styrke, og de klarte omsider å innta borgen, og byen.

At det var slik det danske flagget ble til er barnelærdom både i Estland, Danmark og Norge.

Ved dagens Toompea ligger det et hageanlegg som skal være stedet der Dannebrog oppstod. Området er et avslappende og hyggelig sted å vandre gjennom, og heter Taani Kuninga - Den danske kongens hage.

Her finner det sted ulike markeringer av det historiske forholdet mellom Estland og Danmark.

Ned mot Rüütli-gaten står det et jernsverd og et skjold med Danmarks farger, og hver sommer feires Dannebrog-dagen her.

 

E S T L A N D S  H O V E D S T A D

Tallinn har hatt flere navn opp gjennom historien. Det lengst brukte navnet er Reval, som var i bruk fra 1300-tallet til 1917, da Tallinn innført da Estland ble selvstendig fra Russland, men Reval ble igjen tatt i bruk under Tysklands okkupasjon 1941-1944.

Kartografen Al-Idrisi satte byen bokstavelig talt på kartet i 1154, han kalte den Qlwn (fra Kalevan eller Kolyvan), så kom dansker og svensker, Hansaforbundet, tyske ordensriddere, og russerne - og byens navn skiftet stadig og i mange ulike varianter. Her var både Det store røde slottet, Lindanisa, Lyndanisse og Lyndanäs, her var dansk og svensk inne i bildet.

Ledenets var et slavisk navn, Kesoniemi og Rääveli et par av de finske, mens islendingenes Njåls saga omtaler byen som Rafala, en variant av navnet Rafael.

Da danskene erobret byen ble den på dansk, svensk og tysk kalt for Reval (fra latin Revalia), en gammel betegnelse på fylket rundt byen.

Tallinn er et estisk ord, men de lærde strides om betydningen og opphavet. De vanligste teoriene går på at det kommer fra Tallid-linn - Stallbyen, eller fra Taani-linn(a) - Dansk slott/by.

Under Sovjet-Unionen ble navnet stavet Tallin, med en "n", og denne stavemåten brukes ennå i Russland.

 

F R I H E T S P L A S S E N

Den 7752 kvadratmeter store plassen, ved sørenden av Gamlebyen, ble omdøpt til Vabaduse Väljak - Frihetsplassen, etter at Estland igjen ble selvstendig i 1990, etter 51 år under Sovjet-Unionen. Den gangen ble plassen kalt Voidu väljak - Seiersplassen. Her ligger den gule St.Johanneskirken fra 1867, den travle ferdselsåren Kaarli-boulevarden, og et underjordisk kjøpesenter.

I 2009 ble det reist et monument - Vabadussoja voidusammas - Frihets/Seierssøylen, ved Frihetsplassen, til minne om frigjøringskrigen fra 1918 til 1920, der 4000 estlendere mistet livet. 

Monumentet er en stor turistattraksjon og et yndet fotomotiv, men ikke alle estlendere vi snakket med syntes så godt om den store pengebruken for å få reist monumentet, selv om de ser den symboltunge verdien av søylen der den står.

(minbestereise.blogg.no)

Monumentet sett ovenfra, fra Toompea ned mot Frihetsplassen. Monumentet, som er 23,5 meter høyt og dekket med 143 glassplater, ble avduket 23.juni 2009, men ideen til søylen kom allerede i 1919.

Det går trapper, gangveier og turstier mellom Frihetsplassen og Toompea-høyden, og så er man på få minutter inne i Gamlebyen.

 

G R Ø N N E   T A L L I N N

(Foto: minbestereise.blogg.no)

Tallinns pastell- og signalfargede trikker, som disse på tur gjennom en park like ved gamlebyen, er populære både blant fastboende og turister.

(Foto: minbestereise.blogg.no)

Borgermester Edgar Savisaar, en tidligere statsminister, vil gjøre Tallinn til den grønneste hovedstaden i Europa, og har innført gratis offentlig transport, et populært tilbud, og buss og trikk er oftest fullpakket av passasjerer.

Tallinn var den første hovedstaden i Europa som innførte et slikt tiltak, som startet opp i 2013. Tilbudet ble iverksatt etter at to tredjedeler av velgerne stemte ja til forslaget fra borgermesteren om gratis transport.

Tallinns trikkenettverk startet opp allerede i 1888.

 

H E L S I N K I

(Foto: minbestereise.blogg.no)

En tur til Helsinki er en glimrende utflukt om man er i Tallinn i mer enn et par døgn. Flere rederier har ruter dit, og det går også katamaraner mellom de to byene. Sjekk hos rederiene om avganger og priser, og/eller spør på hotellet, da både ferjeavganger og katamaranrutene kan bli utsatt/avlyst på grunn av værforhold, noe vi erfarte da vi skulle til Helsinki.

Vi reiste med Eckerö Line og "Finlandia", en tur som tar to og en halv time, prisen var 65 euro for to personer.

-

Rederiet Tallink har inngått avtale med Meyer Werft i Åbo (Turku) i Finland om bygging av en ny ferje til ruten mellom Tallinn og Helsingfors.

Ferjen blir 212 meter lang , 49.000 tonn stor og får plass til 2.800 passasjerer. Den skal drives på LNG-gass (som Viking Grace og Fjord Lines Danmarksferjer) og skal tilfredstille de aller nyeste, og strengeste, krav til utslipp og miljø. Byggingen vil kreve 2000 årsverk, og ferjen skal leveres i 2017.

Det er også ferjeforbindelser til Stockholm, Åland, og St.Petersburg.

I N T E R N E T T

I 2012 innførte byen gratis wifi. Etter hvert blir den samme ordningen innført i resten av landet.

I 2008 rangerte Discovery Channel byen blant verdens ti beste når det gjelder gratis internett.

 

J U L



(Foto: christmasmarket.ee)

 

Julemarkedet i Tallinn trekker tusenvis av besøkende, også utenlandske, hvert eneste år. Markedet åpner som regel rundt 20.november og varer til 10.januar.

Les mer på www.christmasmarket.ee

 

K U R I O S A  & F A K T A

-Under Gamlebyen befinner det seg et nettverk av tunneler og katakomber fra 1600-tallet. De ble brukt som bomberom under 2.verdenskrig. Noen av tunnelene ble gjenoppdaget av  bygningsarbeidere først i 2003, og i 2010 ble 380 av de hemmelige gangene åpnet for publikum, da hadde den underjordiske "byen"  gått i glemmeboken blant folk flest.

-Teletorn, byens TV-tårn, er med sine 324 meter Estlands høyeste bygning. Utsikten er fantastisk, og i klarvær kan man se kysten av Finland, 85 kilometer mot nord.

-I Sovjet-tiden var Tallinn og nord-Estland det eneste stedet i Sovjet-Unionen hvor man kunne få inn TV-signaler fra Vesten.

-I toppetasjen på det som i dag heter Sokos Hotel Viru, et kjent landemerke, fantes det på 1970- og 80-tallet et hemmelig radiorom der operatørene mottok kodede meldinger fra sovjetiske ambassader i de nordiske landene, og sendte dem videre til Moskva.

Hotellet stod ferdig i 1972, med et finsk selskap som entreprenører, og het opprinnelig Hotel Viru, og var det første høyhuset i Tallinn. Varehuset Viru ligger i tilknytning til hotellet.

 



St.Olavskirkens tårn og spir rager godt over Tallinns hustak.

-Fra 1549 til 1625 St.Olavskirken (Oleviste kirik, byggeår 1438-1519 og viet til Norges nasjonalhelgen St.Olav) verdens høyeste høyeste bygg, med sitt 159 meter høye tårn. Den opprinnelige kirken er fra 1200-tallet og var sentrum for det store skandinaviske miljøet i byen. I Sovjet-tiden brukte KGB kirketårnet som radiotårn. Og, KGB-hovedkvarteret lå vegg-i-vegg med kirken. 
I dag er det en baptistmenighet som bruker kirkerommet. Kirken er åpen for publikum.

(minbestereise.blogg.no)

Den vakre kirken, som ligger like ved Gamlebyens port (bildet over) ved det store, runde Fat Margaret - "Tykke Margaret"-tårnet, er et yndet fotomotiv. Det er et av Tallinns to største kanontårn som blir kalt for "Tykke Margaret" - Paks Margareta, etter en stor kanon som var plassert der, det andre tårnet kalles Kiek in de Kök -"kikk inn på kjøkkenet" - en referanse til utsikten fra toppen av tårnet. Begge tårnene er nå museum.



Fat Margaret-tårnet, med en av portene inn til Gamlebyen. Rett innenfor ligger St.Olavskirken. På motsatt side av Fat Margaret, på andre siden av en sterkt trafikkert gate, og trikkerute, ligger et populært og velrennomert hostel, som har tatt navnet sitt etter tårnet.

-Maiasmokk (www.kalev.ee) er Tallinns eldste kafe, fra 1864. Interiøret har vært stort sett uforandret de siste hundre årene. Maiasmokk kan oversettes med "Sweet Tooth" -  "slikkmunn" - altså stedet for den som er særdeles glad i søtsaker. Kafeen har sitt eget marsipanmuseum...

-Byens feiere bruker fremdeles uniformer med design fra 1800-tallet. Møter du på en, så husk berøre messingknappene på jakken hans, det skal bringe lykke...

-Tallinns eldste bygning er dominikanerklosteret St.Katharina (www.kloostri.ee) fra 1246. Klosteret går for å være en av hovedstadens best bevarte hemmeligheter, selv om det ligger midt i byen og gårdsplassen fungerer som museum sommerstid.

-Tallinn er senter for NATOs forskningssenter for cyberforsvar.

-Hvert år i november og desember arrangeres Black Nights Film Festival, den største i Baltikum.

-Da Sovjet-Unionen og Moskva arrangerte sommer-OL i 1980, var Tallinn sentrum for seilingkonkuransene.

-Tallinn ble medlem av Hansaforbundet i 1284.

-Den eldste dokumentasjon av Tallinn er fra 1154, da kartografen Al-Idrisi tegnet inn byen på ett av sine kart over den kjente verden, og kalte byen Qlwn.

-Skype er et av Estlands og Tallinns mest kjente selskaper, Voice Over IP-programmet ble utviklet i nettopp Tallinn.

-Det berømte Minox-kameraet, som mange husker fra klassiske spionfilmer fra Den kalde krigens dager, ble oppfunnet og utviklet i Tallinn på 1930-tallet.

-Raeapteek, på Rådhusplassen, er Europas eldste apotek. Det åpnet i 1422.

-I Seaplane Harbour kan man studere den britiskbygde ubåten Lembit, en overlevning fra Estlands marine i landets første uavhengighetsperiode 1918-40.

-I middelalderen ble byportene stengt kl.21. Den som vandret gatelangs etter stengetid, havnet i fengsel...

 

L U F T I G   L U N S J

(Foto: portoftallinn.com)

Balloon Tallinn ble en av de mest populære attraksjonene i Tallinn i 2014, og fortsatte med tilbudet ut året.

Balloon Tallinn startet opp i juni 2014, og gjennomførte 2100 turer i sommersesongen. Passasjerrekorden ble satt under Tallinn Maritime Days i juli, da ballongen fraktet over 500 personer daglig. Sommersesongen, med daglige turer, ble avsluttet 28.september. Så startet høst- og vintersesongen, med turer i helgene.

Balloon Tallinn tar opp til 30 passasjerer, som kan nyte en fantastisk utsikt fra 120 meters høyde, og med et utsyn på 40 kilometer i omkrets.

Det finnes bare vel 20 slike ballonger rundt om i verden, og tilbudet i Tallinn er Europas nordligste.

 

M A T   &   D R I K K E

Populære og hyggelige Clayhills, Baltikums første gastrobar.

Les egen bloggpost om matopplevelsene i Tallinn, som er blitt en kosmopolittisk matby.

Her er noen kjappe anbefalinger av steder vi besøkte:

Clayhills Gastrobar - www.clayhills.no 

Olde Hansa - www.oldehansa.ee

Pika Jala - www.pikajalakohvik.ee

Sushi Cat - www.sushicat.ee

Vanaema Jures - www.vonkrahl.ee/vanaemajuures

XX Sajand - www.sajand.ee

 

N O R G E   I   T A L L I N N



Norges ambassade i Tallinn (Foto: Kgl.Norske Ambassade / Piret Marvet)

Etter Estlands første periode med selvstendighet fra 1918, anerkjente Norge, Sverige og Danmark landet i 1921, og Norge dekket Estland fra sin legasjon i Helsinki, og med honorære konsulater i Tallinn og Pärnu. At Norge og nabolandene ventet i tre år med å anerkjenne Estlands selvstendighet hadde sine grunner, man ville ikke provosere Sovjet-Unionen, og avventet også stormaktenes syn.

Norges ambassade ble åpnet høsten 1991, ikke lenge etter at landet hadde erklært seg selvstendig fra Sovjet-Unionen den 20.august det året. For øvrig var det Island som var det aller første landet i verden som anerkjente Estland, og plassen utenfor Estlands utenriksdepartement er da også oppkalt etter Island.

Ambassaden ligger rett ved Frihetsplassen.

Norge og de andre nordiske landene var altså tidlig ute med å anerkjenne Estland i 1991, og åpne ambassade, men, det var slett ikke første gangen de gjorde sine inntog i Tallinn. Dansker og svensker har vi nevnt, men norske vikingkonger har også bidratt til Estlands og Norges historeskriving. 

Olav Haraldsson - Olav den 2., og i sin samtid kalt Olav Digre, gjorde strandhogg ved Saaremaa i 1008 og tok innbyggerne på sengen. Han krevde solid betaling for å trekke seg tilbake, men ble angrepet av en lokal hær mens forhandlingene om utbetalingen pågikk. Olav og hans menn vant slaget. 

500 år senere var nok Olavs tokt glemt, han var for lengst blitt Norges, og katolikkenes helgenkonge, St.Olav, og fikk sin egen kirke i Tallinn, en mange Olavskirker i den katolske verden.

En annen senere konge, Olav Tryggvason (konge 995-1000), oldebarn av Harald Hårfagre, var også i Estland, i et mye lengre opphold - ufrivillig, og dramatisk. Som 3-4 åring ble han sammen med sin mor, Astrid, og deres følge, tatt til fange av estiske vikinger, da følget var på vei til Gardarike, i dagens Russland og Ukraina, der hans onkel Sigurd var i tjeneste hos kong Valdemar. Olav ble solgt som trell til både to og tre kjøpere. Til slutt endte han opp hos bonden Reas, som hadde betalt en kappe - et reiseplagg, for gutten. Han hadde det godt hos Reas, som tok godt vare på gutten, og Olav ble værende som trell, i utlegd som det heter, i seks år. Etter å ha blitt konge, grunnla han Trondheim i 997. Han falt i det historiske og myteomspunne slaget ved Svolder.

 

O P P L E V E

Listen over attraksjoner og opplevelser er endeløs, så det gjelder det å planlegge og å prioritere. Tallinn er en by det er lett å komme seg rundt i, og orientere seg i. 

Den største attraksjonen er uten tvil Gamlebyen (se nedenfor).

Les mer på www.tourism.tallinn.ee 

 

P A R L A M E N T E T - RIIGIKOGU

(Foto: minbestereise.blogg.no)

Estlands parlament, et rosa barokkslott på Toompea (fra tysk, Domberg, Katedral-høyden), med storslått utsikt over byen. Slottet er et "moderne" bygg i forhold til det opprinnelige Toompea-slottet, en mektig borg fra 900-tallet.

Bygget var denne dagen svært godt bevoktet av tungt bevæpnede soldater og politi, og inne på plassen var det en rekke svarte biler med flagg på panseret, så vi tenkte det var best å spørre en av vaktene om lov til å ta bilde.

-Yes, but no photo of me, or the cars! var den kontante beskjeden.

Vi fant ut at det var den tyrkiske presidenten som var på offisielt besøk.

Fra Toompea er det bare få minutters gange ned gjennom de bratte, smale gatene til sentrum av i Gamlebyen, med koselige spisesteder og spennende kunstgallerier langs veien ned. På toppen av bakken passerer man det staselige bygget til den tyske ambassaden, eller gå i motsatt retning, ned mot Frihetsplassen.

 

Q L W N



Al-Idrisis verdenskart (wikipedia.org)

Ikke lett å uttale, men Qlwn er altså navnet som den arabiske botanikeren, geografen, kartografen og reisende Muhammed Al-Idrisi (1100-65), som var tilknyttet hoffet til kong Roger II på Sicilia, tegnet inn byen på ett av sine kart over den kjente verden. Det var i 1154, og er den eldste dokumentasjonen av Tallinn.
 

R A J E K O J A   P L A T S



I tillegg til Frihetsplassen og gatene i Gamlebyen, er Rajekoja Plats - Rådhusplassen, det store og sentrale samlingsstedet i byen, med restauranter, barer, strippebuler, souvenirsjapper og butikker, en og annen turistfelle, og selvsagt, det historiske rådhuset (Raekoda) fra 1322. Rådhuset, som nå huser Tallinns bymuseum, fikk sin nåværende form i 1404.

På Rådhusplassen arrangeres fester og festivaler, markeder og konserter, og "alle" turister i byen havner her før eller siden under oppholdet.

Her arrangeres Tallinns berømte og populære julemarked, som bare er noen år gammelt, men, her pyntet man juletre allerede i 1441, noe som er europeisk rekord.


Vi blir fortalt av våre estlandske venner at jul og religionsutøvelse ikke var særlig populært under Sovjet-tiden, men folk feiret hjemme, uten mye oppstuss. Noen gikk i kirken i julen, noe som "ikke var helt risikofritt, da presten i vår kirke var KGB-agent...", som en av våre venner sa.

Rådhuset til venstre på bildet (minbestereise.blogg.no)

S T R E N D E R



(tourism.tallinn.ee)

Joda, Tallinn er en strand- og badeby. Fra luften, når vi gikk inn for landing på Lennart Meri Airport (oppkalt etter Estlands første president etter uavhengigheten i 1991), så de lange, brede og senhøstes gyldne strendene ganske så fristende ut der de slanget seg elegant langs Bottenvikens kystlinje. Men, dovent oktobersolskinn og blå himmel til tross, med temperaturer rundt null var bading selvsagt ikke på programmet...

Om sommeren er strendene fulle, særlig på den to kilometer lange stranden i Pirta ved Tallinnbukta, og turer ut til øyene i bukta er svært populært. I Sovjet-tiden var øyene militært område, og avstengt for publikum.

Les mer om Tallinns mange, flotte strender på byens turistkontor sine nettsider: www.tourism.tallinn.ee

 

T U R I S TE R

(minbestereise.blogg.no)

Tallinn oktober 2014 - solen skinner fra skyfri himmel, og uterestaurantane ved Rådhusplassen er åpne, men stort sett tomme. Selv om det bare er rundt null grader, er vinden inn fra Østersjøen og Finskebukta bitende kald, og de fleste turister trekker innendørs når det er tid for lunsj.

I 2013 besøkte hele 2,980,000 turister Estland, dette er langt over dobbelt så mange som landet har innbyggere. Over halvparten av turistene, vel 1,5 millioner, besøkte Tallinn.

Den største gruppen kom fra Finland. Hele 648.000 finner - 42 prosent, besøkte Estland i 2013. Russland hadde den nest største andelen med 204.000 besøkende, 13 prosent.

31700 nordmenn besøkte Estland i 2013, det utgjør 2 prosent av totalt antall besøkende. Ellers utgjorde Tyskland 5 prosent, Sverige 3 prosent, Latvia 3 prosent og Storbritannia 2 prosent.   

Gamlebyen er sentrum for Tallinns natteliv.

Det er nå en eskalerende konflikt mellom nattelivsaktørene og bydelens fastboende.

Arkitekten Ülar Mark sier at svaret på konflikten er å innføre soner for å balansere gamlebyen som et kulturarvsenter med nattelivet, og de fastboende. Han mener myndighetene har neglisjert situasjonen, og at reguleringer og planarbeid mangler helt. 

Det handler om planlegging og forutsigbarhet, slik at hvis noen kjøper en leilighet i gamlebyen må de vite sikkert at det noen måneder etterpå ikke blir åpnet en nattklubb i samme bygget, sier Mark.

De fastboende maner nå byens myndigheter til å slå hardt til mot slike steder, med advarsler, bøter eller stenging.   

Uterestauranter på Rajekoja Plats  (Foto: minbestereise.blogg.no)

Byrådet vurderer å innføre tiltak for å begrense drikking på offentlige steder.

Byen er svært bekymret over alkoholkonsumet på offentlige steder, spesielt i området ved og rundt Rådhusplassen og i andre deler av Gamlebyen. Spesielt britiske kompisgjenger på utdrikningslag i Tallinn har fått mye negativ oppmerksomhet, og mange har klaget til rådhuset og politiet.

Nå foreslår borgermesteren å forby alt salg av alkohol på dagtid på søndager. Hvis bystyret sier ja blir reglene satt i verk fra mars 2015. Byen vil også å forby salg av brennevin i souvenirbutikker, nærbutikker og i hele bysentrum fra juli.

-Hvis vi unnlater å stoppe drikkingen på offentlig sted, vil vi snart se en økning i gatekriminaliteten og i familievolden, fordi en stor del av bakgrunnen for slike hendelser er alkoholinntak, sier borgermester Edgar Savisaar. 

Vise-borgermester Kalle Klandorf sier at publikum har fortalt ham at drikking på offentlige steder er "et mareritt, en fryktelig ting å være vitne til".

Men, hovedstadens hittil lukrative turistindustri er bekymret for de nye reglene. Med antall besøkende allerede på vei nedover, vil de nye forbudene bare gjøre situasjonen verre, mener de.

Turistnæringen stiller spørsmål om byrådet faktisk har rett til å innføre salgsforbud på søndager.

 

U N E S C O



Gamle brosteinsgater slanger seg gjennom Vanalinn - Gamlebyen - med sine middelalderbygninger, og gjerne pastellfargede jugendstil-bygninger. Mange av gatene og bygningene, og arkitekturen, minner om Ålesund.

De eldste bygningene er fra 1300-tallet, og Gamlebyen kom på FN-organisasjonen UNESCOs prestisjetunge Verdensarvliste - World Heritage List, i 1997.

 

V A N A L I N N - GAMLEBYEN 

Alle bilder: minbestereise.blogg.no

Vanalinn - Old Town, er et distrikt på 1,1 kvadratkilometer i Kesklinn (Midtbyen), med ca.4200 innbyggere. Denne "byen i byen", med sine tykke bymurer og solide byporter fra middelalderen, mektige vakttårn, slott, borger, kirker og katedraler, tårn og spir, århundregamle bygninger, brosteinsgater, jugendstilarkitektur med detaljerte ornamenter på husfasader i kremgult, lys blått eller rosa - håndverkere, og ikke minst, et imponerende utvalg av serverings- og utesteder - er selve hjertet av Tallinn.

Ofte travel og pulserende, men samtidig en tilbakelent, og som her, stille gate i senhøstes ettermiddagssol - en hovedpulsåre der storøyde turister tråkker i timesvis og knipser i vei, i en særegen og historisk atmosfære der vinduene i middelalderhusene kikker ned på turistene. De gamle, staselige vinduene, som har sett verden og historien passere forbi i årtier og århundrer, bivåner det hele med stoisk ro, nesten med et skuldertrekk, og uten så mye som å heve et øyenbryn... 

Norges ambassade ligger rett i utkanten av Gamlebyen, mens svenskene har sikret seg en staselig ambassadeadresse midt inne i Vanalinn. Flagget vaier over brosteinene på det vakre palasset til aristokratene i von Rosen-slekten.

Når man vandrer i gatene i Gamlebyen, senker man tempoet, og skuldrene, overveldet av inntrykkene fra et miljø der tiden synes å ha stått stille - og som har overlevd gjennom 800 år - under erobrere og okkupanter fra øst og vest - tyske ordensriddere, svenske, danske og russiske guvernører i rask rekkefølge opp gjennom århundrene - to verdenskriger, frigjøringskrig, en ustabil periode med uavhengighet i mellomkrigstiden, nazi-styre, og 50 år under Sovjet-Unionen.

 






Hell Hunt, populært "vannhull" i Gamlebyen.

I Gamlebyen går man ikke tom for fotomotiver, spesielt ikke når man samler på dørbilder, slik som undertegnede.



Jugend i Tallinn, til forveksling lik Ålesund.

Typisk fasade i Vanalinn.



Kirke i Vanalinn. 



Utsikt fra Toompea ned mot sentrum av Vanalinn. St.Olavskirkens spir midt i bildet.



På vei opp mot Toompea - med Alexander Nevsky-katedralen på toppen. Det gule bygget huser den tyske ambassaden.



Festningsverkene rundt Gamlebyen.



Fra Toompea, like ved parlamentet.





Fra Toompea og Gamlebyen ned til Frihetsplassen.

 

W H A T ' S   O N

Tallinn er en av Europas mest spennende kulturbyer, og var European Capital of Culture i 2011. Festivaler, musikk, kunst, film, mat og drikke - det finnes festivaler og kultur- og underholdningstilbud for det aller meste i den estiske hovedstaden.

Les mer på  www.tourism.tallinn.ee

 

       

Docpoint 2015

Festival
29.01.2015-01.02.2015   Different Places

MustonenFest 2015

Festival
30.01.2015-08.02.2015   Different Places

IX Tallinn Winter Festival

Festival
13.02.2015-22.02.2015   Different Places

Ed Sheeran (UK)

Concert
17.02.2015   Saku Suurhall
Paldiski mnt 104b

Onegin. Premiere!

Opera & Ballet
19.03.2015 19:00 Estonian National Opera
Estonia pst 4

Tallinn Music Week

Festival
25.03.2015-28.03.2015   Different Places

Towerrunning Challenge 2015

Varia
05.04.2015   Tallinn TV Tower
Kloostrimetsa tee 58a

Tallinn TV Tower Run 2015 (WFGT Towerrunning Challenge 2015)

Sport
05.04.2015   Tallinn TV Tower
Kloostrimetsa tee 58a

Estonian Music Days

Festival
10.04.2015-17.04.2015   Different Places

Festival ?The Great Tchaikovsky ?

Festival
15.04.2015-19.04.2015   Estonian National Opera
Estonia pst 4

Jazzkaar International Jazz Festival

Festival
17.04.2015-26.04.2015   Different Places

Simple Session

Festival
18.04.2015-19.04.2015   Tallinn Arena
Varraku 14

Adam's Lament

Concert
12.05.2015-15.05.2015   Noblessner Foundry
Tööstuse 48

Cardillac. Premiere!

Opera & Ballet
14.05.2015 19:00 Estonian National Opera
Estonia pst 4

Tallinn Day 2015

Festival
15.05.2015   Different Places

Museum Night 2015

Varia
16.05.2015   Different Places

SEB Maijooks (May Run)

Sport
23.05.2015   Tallinn Song Festival Grounds
Narva mnt 95

Tallinn Old Town Days

Festival
30.05.2015-06.06.2015   Different Places

Tallinn Treff Festival

Festival
04.06.2015-07.06.2015   Different Places

Art rules

Exhibition
05.06.2015-05.09.2015   Tallinn Town Hall
Raekoja plats 1

Tallinn Guitar Festival

Festival
08.06.2015-12.06.2015   Different Places

Õllesummer 2015 (Beer Summer)

Festival
01.07.2015-04.07.2015   Tallinn Song Festival Grounds
Narva mnt 95

XVI Medieval Days

Festival
09.07.2015-12.07.2015   Different Places

Tallinn Maritime Days 2015

Festival
10.07.2015-12.07.2015   Different Places

Kadriorg Park 297

Festival
22.07.2015   Kadriorg Park
Roheline aas, J.Poska, Mäekalda, Narva mnt

29th Tallinn International Organ Festival

Festival
30.07.2015-09.08.2015   Niguliste Museum (St. Nicholas' Church)
Niguliste 3

Birgitta Festival 2015

Festival
07.08.2015-16.08.2015   St. Bridget's Convent ruins
Kloostri tee 1

XI Tallinn Chamber Music Festival

Festival
21.08.2015-28.08.2015   Different Places

Festival Towers of Tallinn

Festival
26.08.2015-29.08.2015   Different Places

Arvo Pärt's music week

Festival
02.09.2015-11.09.2015   Different Places

Tallinn Architecture Biennal

Festival
07.09.2015-15.09.2015   Different Places

SEB Tallinn Marathon 2015

Sport
13.09.2015    

Orthodox Music Festival Credo

Festival
19.09.2015-01.10.2015   Different Places

Tallinn Restaurant Week

Festival
01.11.2015-07.11.2015   Different Places

St. Martin's Day fair

Market & Fair
05.11.2015-08.11.2015   Saku Suurhall
Paldiski mnt 104b

19th Black Nights Film Festival (PÖFF)

Festival
14.11.2015-30.11.2015   Different Places

Christmas Market on Town Hall Square*

Market & Fair
27.11.2015-08.01.2016   Raekoja plats (Town Hall Square)
Raekoja plats

 

X - F A K T O R



Etter å ha besøkt Bratislava, Wien, Praha, Budapest, Riga og Vilnius - og sammenlignet disse med hverandre når det gjelder bybilde, arkitektur og kultur - at der er mange likhetstrekk, så kan det være lett å inkludere Tallinn også. Men, Tallinn har, som enkelte andre byer, dette spesielle ekstra, en x-faktor - noe unikt, kanskje udefinerbart, dette ukjente man må oppdage.  

Tallinns godt bevarte Gamleby med alle sine spennende og vakre hemmeligheter bak høye, tykke murer og det eventyraktige synet som møter en når man skuer over byen fra Toompea-høyden, eller ennå høyere oppe fra, ned på byens røde teglsteinstak, spir, tårn og skorsteiner - og når man vandrer inne i Vanalinn der sansene blir overveldet av inntrykk - er Tallinns store, lille ekstra.

 

Y M S E

Et av Tallinns hyggeligste steder er St.Katarina-passasjen (Katariina Käik), en koselig liten gate der håndverkere selger blyglassprodukter, smykker, lærvarer, hatter og pledd.

Og her er en annan attraksjon som er verdt å utforske: rundt to kilometer av en høy kalksteinsmur som omringet Tallinn i middelalderen er fremdeles intakt, sammen med 20 forsvarstårn.

Et mindre hyggelig sted er Patarei-fengslet, et dystert fort fra Sovjet-tiden, omgitt av vakttårn og piggtråd. Fengslet stengte først i 2004, og lite eller ingenting er forandret siden den gang. Fortet er nå museum, og åpnet for publikum i mai 2014. Les mer på http://www.patarei.org



Et annet dystert minne fra Sovjet-tiden og Den kalde krigens dager er det tidligere KGB-hovedkvarteret (den store grå bygningen), ved St.Olavs-kirken, der KGB hadde radioantenner i det 159 meter høye tårnet.

Bygningen, som i dag huset 42 luksusleiligheter, har en plakett med følgende påskrift:

"This building housed the headquarters of the organ of repression of the Soviet occupational power. Here began the road to suffering for thousands of Estonians".

 

Z O O

Tallinn Zoo ble åpnet i 1939, og er i dag Baltikums mest besøkte, med 330,000 besøkende. Tallinn Zoo, som nå bygger nye lokaler for å gi plass til sine bjørner, tigere og ulver, har 13400 dyr og 550 arter.

Tallinn Zoo har verdens største samling av fjellgeiter og sau, og har også en stor samling av ørn og ugle.

Les mer på Tallinn Zoo: www.loomaaed.ee

 

Æ R L I G H E T



Turistpolitiet i tjeneste (baltic-course.com)

Tallinn er stort sett et trygt reisemål, selv om man også der bør ta generelle forholdsregler og være oppmerksom. Ifølge det norske utenriksdepartementet vurderes terrortrusselen i Estland som lav.

Det er i allminnelighet trygt for utlendinger å ferdes i landet, men man bør være spesielt oppmerksom på lomme- og vesketyveri og ta fornuftige forholdsregler, særlig på steder hvor det oppholder seg mye turister. Voldskriminalitet kan forekomme, skriver UD på sine landsider www.landsider.no

Veistandarden i Estland er varierende, men blir stadig bedre. Biltrafikken kan oppleves som noe aggressiv og det er en relativt høy ulykkesfrekvens. Bilparken er moderne.

 

Ø L


Øl - Olle på estisk - lett å huske - og estisk øl er lett å like!

Ølmerket Saku kommer fra fra bryggeriet og byen av samme navn. Sammen med A.Le Coq Estlands mest kjente, beste og populære pilsnerøl. Saku ligger 16 kilometer sør for Tallinn. I Saku startet godseieren Karl Friedrich von Rehbinder bryggeriet i 1820, i dag er det en stor bedrift som produserer både øl, cider, brus, energidrikker og mineralvann.

Vil man ha øl med mer og sterkere smak og uvanlig særpreg, er et trekrus med honningøl på middelalderrestauranten Olde Hanse midt i blinken!

Prisen for en halvliter øl varierer, avhengig av hvilken type etablissement man befinner seg på, og hvor i byen man er, men den ligger på mellom tre og seks euro - 25-50 kroner.

(minbestereise.blogg.no)

Burger, av førsteklasses storfekjøtt, og hjemmebakt brød, med cheddar, bacon, syltet rødløk, fries, og en kald A.Le Coq, på populære Clayhills.

Albert Le Coq startet bryggeri i London i 1807, og etablerte bryggeriet A.Le Coq i Tartu i Estland i 1826. Selskapet er i dag finsk eid.

Å L E S U N D

Ålesundere og sunnmøringer ellers vil føle seg hjemme i Tallinn. Flere gater og kvarterer i Gamlebyen minner med sine jugendstil-bygninger mye om sunnmøringenes hovedstad.

Et stort antall statsborgere fra Estland, Latvia og Litauen bor og jobber på Sunnmøre, og det går direktefly fra Ålesund lufthavn Vigra til de baltiske hovedstedene.

-

ESTLANDS REGJERINGS NETTPORTAL: www.valitsus.ee

OFFICE OF THE PRESIDENT
A. Weizenbergi 39
EE-15050Tallinn

Telefon: +372 6 631 6202
Telefaks: +372 6 631 6250 
E-post: vpinfo@vpk.ee
Internett
: www.president.ee

OFFICE OF THE PRIME MINISTER
Riigikantselei
The Stenbock House
Rahukohtu 3
EE-15161 Tallinn

Telefon: + 372 6 693 5701
Telefaks: -
E-post: riigikantselei@riigikantselei.ee
Internett: www.riigikantselei.ee

MINISTRY OF FOREIGN AFFAIRS
Islandi väljak 1
EE-15049 Tallinn

Telefon: +372 6 377 000
Telefaks: +372 6 377 099 / 6 377 098
E-post: see nettsiden
Internett: www.vm.ee

ESTLANDS TURISTKONTOR

Enterprise Estonia
Lasnamäe 2
E-11412 Tallinn                

Telefon: +372 6 279 770
Telefaks: +372 6 279 701
E-post: tourism@eas.ee / info@visitestonia.com
Internett: www.visitestonia.com

TALLINN BY

City Hall
Vabaduse väljak 7
EE-15199 Tallinn

Telefon: +372 640 4327
Telefaks: +372 640 4141
E-post: lvpost@tallinnlv.ee
Internett: www.tallinn.ee

TALLINN CITY TOURIST OFFICE & CONVENTION BUREAU

Vabaduse väljak 7
EE-15199 Tallinn

Telefon: +372 640 4411
Telefaks: +372 640 4764
E-post: see nettsiden

ROYAL NORWEGIAN EMBASSY
Harju 6
EE-15054 Tallin

Telefon: +372 6 271 000
Telefaks: +372 6 27 10 01
E-post: emb.tallinn@mfa.no
Internett: www.norra.ee

UD's landsider: www.landsider.no

ESTLANDS AMBASSADE

Parkveien 51A
0244 Oslo

Telefon: +47 22 54 00 70
Telefaks: +47 22 54 00 71
E-post: embassy.oslo@mfa.ee
Internett: www.estemb.no

-

#Alkohol #Ambassade #Apotek #Arkitektur #ArtNoveau #Attraksjoner #Ballong #Baltikum #Bar #Beach #Borg #Bratislava #Bryggeri #Buss #Byvåpen #Cruise #Danmark #Estland #Ferje #Film #Finland #Finnmark #Flagg #Helsinki #Hotell #Hovedstad #Island #Jugend #Jul #Kafe #Kamera #Katedral #Kirke #Kloster #Konge #Konsulat #Latvia #Litauen #London #Mariehamn #Mat #Museum #Nato #Norge #OL #Palass #Politi #Praha #Pärnu #Reise #Restaurant #Reval #Riga #Riksvåpen #Russland #Seiling #Sicilia #Sjokolade #Sjøfly #Skype #Slott #Slovakia #SovjetUnionen #StPetersburg #Stockholm #Storbritannia #Strand #Sunnmøre #Sverige #Trikk #Tsjekkia #Turku #Tyrkia #Tyskland #Ukraina #UNESCO #Verdensarvlisten #Vigra #Viking #Vilnius #Wien #Wifi #WorldHeritageList #Zoo #Øl #Østerrike #Åbo #Åland #Ålesund

PALESTINA - HER ER JULA HØYSESONG FOR TURISMEN

Se også / see also our blog about the capital cities of the world at www.hovedsteder.blogg.no

 

Vakre Betlehem ligger på en høyde, 775 meter over havet, 10 kilometer sør for Jerusalem. Betlehem har 25000 innbyggere - de fleste er muslimer, men en stor minoritet er palestinske kristne.  

De selvstyrte palestinske områdene - Palestina, byr på fantastiske reisemål og opplevelser, men, krig og konflikt setter med jevne mellomrom en effektiv stopper for turiststrømmen til området. De fleste turister søker mot Jerusalem og Betlehem, i sistnevnte by er det selvsagt Fødselskirken som er attraksjon nummer èn.

Klagemuren (Western Wall) i Jerusalem, til høyre Klippemoskeen, eller Klippedomen, med sin gylne kuppel. Denne muslimske helligdommen er faktisk ikke en moske, men blir gjerne omtalt som det. Den ligger på Tempelhøyden.

I Jerusalem, og gamlebyen - Old City, i Øst-Jerusalem, er et hellig sted for kristne, jøder og muslimer, med noen av de aller helligste stedene for de tre religionene: Tempelberget, Vestmuren (West Wall; Klagemuren), Al-Aqsa-moskeen og Den hellige gravs kirke. The Old City står på UNESCOs World Heritage List - Verdensarvlisten.

Øst-Jerusalem utgjøres av territoriet som Israel erobret fra Jordan under Seksdagerskrigen i 1967. I dag bor det rundt 200,000 jøder i Øst-Jerusalem, som nye innbyggere/bosettere, mens de til sammen 250,000 muslimer og kristne i denne delen av byen har sine røtter der i generasjoner tilbake.

Både Øst-Jerusalem og den vestlige delen av byen blir administrert av Israel som en integrert del av Jerusalem kommune, og som israelernes selvproklamerte hovedstad.

Se ellers en egen bloggpost om Israel, og Jerusalem! 



Fødselskirken i Betlehem

Jeg kombinerte en rundreise i Israel med en avstikker til de palestinske områdene, og brukte en dag i Betlehem og verdensattraksjonen Church of the Nativity - Fødselskirken.

Kirken er en av de aller eldste kirkene i verden i dag som ennå er i daglig bruk. Det var den romerske keiser Konstantin den store og hans mor Helena som fikk bygget kirken på 300-tallet- den ble åpnet i år 339 og er bygger over grotten som skal vere Jesus sitt fødested.

Basilikaen ble senere ødelagt av brann, og en ny basilika ble bygd av den bysantinske keiseren Justinian, denne stod ferdig i år 565. Fødselskirken er opprinnelig to kirker som er sammenbygd.

Det som gjør det imponerende kirkebygget ekstra spesielt er at det er tre retninger innen kristendommen som står som ansvarlig for driften, nemlig den armenske kirke, den gresk-ortodokse og den romersk-katolske kirke.

Men, selv om kirkebygget er et hellig sted og at atmosfæren og omgivelsene er høytidelig, lavmelt og fyllt med århundrers historie, kultur og religion, hender det faktisk titt og ofte at politiet må tilkalles fordi munker eller andre med tilknytning til de ulike kirkesamfunnene ryker i hop i både krangel, håndgemeng og slåsskamp - fordi de tidvis strides om både praktiske, politiske, og ikke minst religiøse saker, og ofte om hvordan kirken skal administreres og brukes, av hvem, når, og hvordan...



Krypten i Fødselskirken. Her huker, eller kryper, pilgrimer, andre troende, og den vanlige turist, seg ned, og kysser den kalde, glatte marmorplaten... 

Det er under hoved-basilikaen, altså Church of the Nativity, at krypten, eller grotten, ligger. Det er patriarken av Jerusalem og Palestina som har hovedansvaret for driften av denne delen av basilikaen.

Julestemning på Manger Square - Krybbeplassen, i Betlehem

Turister, og svært mange av dem kan man definere som pilgrimer, strømmer til Fødselskirken for besøke krypten, særlig til jul- og påske, og i turistsesongen om sommeren,

Ved siden av basilikaen ligger den romersk-katolske Katharinakirken, der Den latinske patriarken av Jerusalem har midnattsmesse hver julaften.



Jul i Betlehem

Kirken kom på UNESCOs prestisjetunge World Heritage List - Verdensarvlisten, i 2012, som det første i de palestinske områdene.

Men, selv om de palestinske selvstyremyndighetene - Palestinian National Authority, tilbyr turistopplevelser også på Gazastripen, er nok dette det siste stedet en vanlig turist vil sette sin fot nå. Israel trakk seg ut i 2005, men har innført en blokkade av området og innreise kan by på problemer. Når man snakker om turisme i Palestina er det Betlehem mange først og fremst tenker på. Kristne pilgrimer har valfartet til byen i snart 2000 år, særlig til jul, og en hel turistindustri er bygd opp om Fødselskirken og alt som følger med.

Betlehem har over 30 hoteller og over små og store 300 kunsthåndverksbedrifter.

World Monument Fund plasserte i 2008 kirken på listen over de 100 mest truede verdensarvsteder, og skrev i begrunnelsen blant annet dette:

"Kirkens nåværende tilstand er foruroligende. Mye av taktømmeret er råtnende, og har ikke blitt erstattet siden 1800-tallet. Regnvann som siver inn i bygningen ikke bare øker forvitring av treverket og ødelegger bygningens strukturelle integritet, men ødelegger også mosaikk og malerier på veggene. Innstrømningen av vann betyr også at det er en stadig fare for elektrisk brann. Om ytterligere et jordskjelv oppstår med samme kraft som det i 1834, vil resultatet være katastrofalt. Det er håp om at listingen vil oppmuntre til bevarelse, inkludert å få de tre vergene av kirkene, den gresk-ortodokse kirken, den armensk-ortodokse kirken og fransiskanerordenen til å samarbeide, noe som ikke har skjedd på hundrevis av år. Den israelske regjerning og de palestinske myndighetene må også samarbeide for å beskytte den."

Vestbredden har ellers mye annet å by på, om mulighetene for å reise inn og ferdes trygt, er til stede. En utfordring vil det kanskje uansett være å reise i området, med sine  veisperringer og kontrollposter.

Ellers har Israel og Jordan anerkjent hverandre, og har diplomatiske forbindelser, slik at man under normale forhold kan reise på kryss og tvers mellom Israel, Jordan og de palestinske områdene.

Mer informasjon om dette på mine bloggposter om Israel og Jordan!

Jeriko - som vi kjenner fra bibelhistorien - er verdens eldste by, ligger 400 meter under havnivå. De aller eldste bydelene ligger utenfor dagens bysentrum. I Jeriko finner man også Hishams palass, som er ruinene etter et jaktslott fra 700-tallet. Naturen rundt Jeriko er også en god grunn til å besøke byen. 

Nablus, den kommersiell "hovedstaden" på Vestbredden, kjent for sine vakre gamleby, og for sin møbelindustri. Hebron har en utrolig vakker gamleby, og er kjent for sine glassverk og keramikkverksteder. Byen er delt mellom det israelsk-kontrollerte H1 og det palestinsk-kontrollerte, noe som selvsagt legger en demper på opplevelsen av byen, i tillegg til de utfordringene dette skaper for fastboene og næringsliv.

Byen Jenin er den nordligste på Vestbredden, og ligger bare 26 kilometer fra Nasareth. Dette er et typisk eksempel på hvor kort avstandene mellom byer og attraksjoner i Palestina og Israel faktisk er, rent geografisk, men hvor stor avstandene er med den politiske situasjonen som bakteppe, og i folks dagligliv.

Ramallah, som ligger bare 10 kilometer nord for Jerusalem, er Palestinas de facto hovedstad, som sete for selvstyremyndighetene, men det internasjonale samfunn og palestinerne selv ser på Jerusalem som sin hovedstad. De fleste utenlandske ambassader i Israel ligger difor i Tel-Aviv, da man ikke anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad.

Palestinian National Authority har i årevis jobbet mye med å bygge opp en turistindustri sammen med private aktører innen reiselivsnæringen i de selvstyrte områdene. Det er opprettet både et turist- og antikvitetsministerium, og et statlig turistkontor, men som kjent blir trafikken til de mest populære reisemålene, med Betlehem og Fødselskirken blant de fremste, stadig forstyrret av den politiske og militære situasjonen i området. Turiststrømmen til f.eks.jul og påske til Betlehem, Jerusalem og andre byer med viktige religiøse reisemål stopper av seg selv når krigshandlinger pågår, og, det som er lett å rive ned av trafikk og aktivitet er ofte tidkrevende og vanskelig å bygge opp igjen.

 

Fakta om de palestinske selvstyreområdene:

6020 km2 - 3,8 millioner innbyggere. Språk: arabisk, engelsk og hebraisk. Religion: muslimer 73% (flest sunnier), kristne og andre 8%, jødiske settlere 17%.

Ministry of Tourism and Antiquities of the Palestinian National Authority; www.mota.ps

Offisiell turistportal: www.travelpalestine.ps

Norges diplomatiske representasjonskontor i De palestinske selvstyreområdene:

The Reprasentative Office of Norway to the Palestinian Authority
Dahiat Al-Bareed
World Bank Building, First Floor
Al-Ram
West Bank

Telefon: + 972 2 235 8600 - Faks:  +972 2 235 8699 - E-post: repram@mfa.no

Nettside: www.norway.org.ps

Postadresse: 

P.O. Box 25161
Shu'fat 97300
Jerusalem
State of Israel

Palestinas representasjonskontor i Norge:

PLO Palestine General Delegation to Norway
Drammensveien 126
0277 Oslo
Telefon: +47 22 56 05 47 - Faks: +47 22 54 6739 - E-post: plo.norge@yahoo.no

Nettside: www.palestine.no

-

For kontaktinformasjon om Norges ambassade i Israel og Israels ambassade i Norge, se bloggposten om Israel!

-

#Reise #Ambassade #Armenia #Betlehem #Fødselskirken #Gaza #Gresk #Hebron #Hovedstad #Israel #Jenin #Jerusalem #Jesus #Kirke #Nasaret #Palestina #Ramallah #UNESCO #Verdensarvlisten #Vestbredden #WestBank #WorldHeritageList

 

 

LISBOA - HOVEDSTADEN VED EUROPAS YTTERKANT

Se også / see also our blog about the capital cities of the world at www.hovedsteder.blogg.no

Mui Nobre e Sempre Leal Cidade de Lisboa - Den mest noble og lojale byen Lisboa. Sånn, det var faktiske det hele, fulle og formelle navnet på Portugals hovedstad, som selvsagt for lengst selvsagt bare blir kalt Lisboa i dagligtale.

Og, kjært barn har som kjent mange navn, også Lisboa:A Cidade das Sete Colinas - Byen på de syv høyder, Rainha do Mar - Havets dronning, og A Cidade das Toleranca - Toleransens by.

Alle tre klengenavnene på byen passer svært så godt!

Gjennom århundrer var Lisboa de store sjøfarernes og oppdagernes by - Vasco da Gama, prins Henrik, med tilnavnet Navigator -  Sjøfareren, og Ferdinand Magellan, bare for å nevne tre av dem. Ingen av dem var riktignok født i Lisboa, men satte Portugal og Lisboa på kartet for all fremtid, og har da også fått sine minnesmerker.

Utgangspunktet for å erobre verden, rent geografisk, var som kjent det aller beste, med Atlanterhavet som nærmeste nabo. 

Fra Lisboa erobret oppdagere, hærførere og handelsmenn fra det lille kongeriket store deler av den Den nye verden - Brasil, deler av Vest-Afrika, Kapp Verde-øyene, Angola, Mosambik, Timor, Macau, Goa og andre deler av India - et kolonirike som varte i århundrer, men som smuldret opp etter revolusjonen i Portugal i 1974.

Det sterkt høyreorienterte ettparti-regimet til diktatoren Antonio de Salazar (1889-1970), statsminister fra 1932 og helt frem til 1968, varte til 25.april 1974, da reformvennlige offiserer gjennomførte sin historiske, fredelige og ublodige Revolucao dos Cravos - Nellikrevolusjonen, med nelliker i geværløpene...

Den siste statsministeren til regimet, Marcello Caetano (1906-80) ble satt om bord på et marinefartøy og sendt i eksil til Brasil, med en stopp på Madeira, der han og følget fikk flotte seg på det legendariske Reid's Hotel i Funchal før ferden gikk videre.

Og med denne historiske hendelsen i Lisboa 25.april var det hele over for Estado Novo - Den nye staten - navnet som økonomen og diktatoren Salazar hadde gitt sitt politiske, økonomiske og sosiale eksperiment som gjorde Portugal til en heller fattig, og ofte isolert, einstøing i Europas ytterkant. Eksperimentet varte i 42 år.

Lisboa og Portugal var plutselig tilbake på førstesidene, med gode nyheter, etter flere tiår der landet i Europas ytterkant, både politisk og geografisk, sjelden ble nevnt. Unntakene var gjerne når de nesten endeløse frigjøringskrigene i Afrika ble omtalt, der opprørsbevegelser og geriljagrupper kjempet mot de portugisiske koloniherrene, og krevde uavhengighet.  


Lisboa, den av storbyene på det europeiske fastlandet som ligger lengst mot vest, har kanskje på grunn av geografien, i mange år ligget utenfor storbyweekend-løypa, som lenge har vært dominert av eviggrønne reisemål som London, Paris og Roma, og i de siste 15-20 år av byer som Praha, Riga og Tallinn.  

Men, Portugals hovedstad, som i 2010 ble kåret til årets beste turistby i Europa, er i skuddet som aldri før. "Lisboa har vært i stand til å bevare sin sjel og sin kulturelle rikdom" sa den europeiske forbrukerorganisasjonen Europen Consumers Association om kåringen den gangen.

Lisboa, som både er det europeiske kontinentets vestligste hovedstad og den eneste på kontinentet som ligger ved Atlanterhavet har de siste årene hatt en sterk økning i turismen, og er blant det 10 mest besøkte i Sør-Europa.

Og den maleriske byen ved elva Tajo (Tejo, el.Tagus) kan slå i bordet med flere "rekorder". Byen er en av verdens eldste, og skal være den eldste i Vest-Europa, og slår både Roma, London og Paris i alder, med flere århundrer, faktisk, men er smule yngre enn Athen. Julius Cæsar gav byen det klingende navnet Municipum Cives Romanorum Felicitas Julias Olisipo, intet mindre - da dagens Portugal var del av det romerske imperium.

Lisboa ligger altså langt vest og langt sør, og kan skryte av å være den storbyen i Europa med de mildeste vintrene, med en snittemperatur på 15 grader selv i desember og januar.

15 TING DU MÅ GJØRE OG OPPLEVE I LISBOA!

1) Begynn gjerne oppholdet med en tur på en av de karakteristiske, fargerike trikkene, fra gammelt av kalt "americanos" på grunn av sitt amerikanske opphav, ta trikk nr.28, slik får du sett hele Lisboa (www.carris.pt)



Rossio-plassen

2) Opplev folkelivet og atmosfæren på Rossio-plassen, Praca de Dom Pedro IV, hovedplassen i byen.



Torre de Belem

3) Landemerket Torre de Belem - Belem-tårnet (torrebelem.pt) er et must for alle besøkende. Imponerende og prangende, med en fortid som tollkontor, fyrtårn, fengsel, og telegrafstasjon. 



Vasco da Gama-broen



Elevator de Santa Justa

4) Ta byheisen Elevator de Santa Junta (www.carris.pt), 45 meter høy, her har du utsikt utover gamlebyen, Vasco da Gama-broen over elven Tejo. Broen er med sine 17200 meter er Europas lengste. Her ble en gang verdens største/lengste bord dekket, med 15000 gjester til lunsj...

5) Ta en gatevandring i bydelen Alfama, er gamlebyens eldste distrikt, det eneste som overlevde det store jordskjelvet i 1755.

6) Er du Lisboa i mars, kan du få oppleve Lisbon Half Marathon, et av de aller mest besøkte maraton-arrangement i verden (www.running-portugal.com)

7) Besøk "galerias romanas", underjordiske krypter/gallerier fra romertiden, i Rua da Prata.



Oppdagelses-monumentet, med 25.april-broen i bakgrunnen. Broen ble opprinnelig oppkalt etter diktatoren Salazar, men den fikk senere navn etter 25.april-revolusjonen.

8) Oppdagelses-monumentet - Padrao dos Descobrimentos, ved Tejos elvebredd, stod ferdig i 1960 (www.padraodosdescobrimentos.pt)

9) Edward VII Park - Parque Eduardo VII, Lisboas største park. Oppkalt etter britiske prins Edward, som besøkte Lisboa i 1902. Lisbon Book Fair (Feira do Livro de Lisboa) blir arrangert her årlig (www.visitlisbon.pt)



10) St.Georg-slottet (over) - Castelo de Sao Jorge, storslagent kongeslott i Sintra utenfor hovedstaden, ligger på den høyeste av Lisboas syv høyde (www.castelodesaojorge.pt).

11) Lisboa akvarium - Lisbon Oceanarium (www.oceanarium.pt). Åpnet i 1998, og er et av verdens største.

12) Pena Nasjonalpalass - Palacio Nacional da Pena, i Sintra utenfor Lisboa. Regnes som et av landets syv underverk (www.parquesdesintra.pt

13) Jeronimoklosteret - Mosteiro dos Jeronimos (www.mosteirojeronimos.pt)



Bairro Alto

14) Ta pulsen på det heftige nattelivet i Bairro Alto og Chiado-distriktet - et pittoresk strøk, gjerne omtalt som Lisboas kultur- og bohemhjerte...og ikke minst et mekka for shoppingglade turister...!

15) Og, sist men ikke minst, kos deg med lekre kaker og andre godsaker fra det berømte konditoriet Pasteis de Belem, med tradisjoner tilbake til 1830-tallet (www.pasteisdebelem.pt)

FAKTA OM LISBOA:

Byen har faktisk aldri formelt blitt erklært som hovedstad, men ble i praksis landets hovedstad i 1255 da kong Alfonso III flyttet hoffet sitt dit. Lisboa kommune har 550,000 innbyggere, og et areal på bare 100 km2, men i Stor-Lisboa bor det over tre millioner mennesker. 

-

Les mer på:

www.visitportugal.com

www.visitlisboa.p

www.golisbon.com

Norges ambassade: www.noruega.org.pt

Portugals ambassade i Oslo: www.portugalinnorway.com

-

#Reise #Angola #Brasil #Funchal #Goa #Hovedstad #India #Kake #KappVerde #Lisboa #Macau #Madeira #Mat #Mosambik #Portugal #ReidsHotel #Timor #Trikk

 

 

 

 

 

EILAT VED RØDEHAVET - DYKKING, DELFINER OG KORALLER

Se også / see also our blog about the capital cities of the world at www.hovedsteder.blogg.no

Av gjesteblogger John Slinning

(foto: John Slinning)

Eilat i Israel er en fin plass å dra til om du ønsker sol og fine temperaturer vinterstid, men ikke ønsker å dra så langt. Med drøyt fem timers flyreise og kun en times tidsforskjell er dette et ypperleg sted for de som ønsker avveksling fra den norske vinteren.

Eilat har rundt 55.000 innbyggere og ligger helt på sydspissen av Israel, ved Rødehavet. Byen ligger helt ved grensen til Jordan, og heller ikke langt fra Egypt. Grenseovergangen fra Jordan til Israel er normalt sett ikke noe problem (Israel har diplomatiske forbindelser med både Jordan og Egypt), men man må gjennom en del stasjoner for å stemple pass og sjekke bagasje. For å komme til Eilat er nemlig den enkleste løsningen å fly til Aqaba (Akaba) i Jordan. De to byene ligger like ved hverandre, men er altså skilt av grensen. Eilat har også sin egen flyplass som deler sentrumssiden og hotellsiden av byen. Det innebærer også at man under oppholdet i større eller mindre grad vil merke flytrafikken.

(foto: John Slinning)

De fastboende bor i sentrum av Eilat, mens turisthotellene i stor grad ligger ved stranda på den andre siden av fyplassen. Her ligger også kjøpesentrene, restauranter og utesteder.Vær oppmerksom på at man i vanligvis vil finne billigere steder på sentrumssiden av Eilat.

Jeg bodde på Isrotel King Solomon, et svært fint hotell, med stor buffet om man bestiller opphold der frokost og/eller middag er inkludert. Her kan man også sole seg i en solseng og ta en dukkert i bassenget. Hotellet har også en spaavdeling med et stort utvalg behandlinger og tilbud, et lite treningsrom med vekter og tredemøller, og diverse aktiviteter for store og små på kveldstid. 

Ved hotellene ligger også en lang promenade hvor butikker og spisesteder ligger på rekke og rad. Reiser man litt lenger sør, ut av sentrum, finner man flere strender, med ulike aktivitetstilbud. Ved Dolphin Reef kan man svømme med delfiner. Ved Coral Beach kan man snorkle eller dykke ved fantastiske korallrev i det krystallklare Rødehavet. Det finnes også andre strender med gode bademuligheter. For de som ikke vil uti vannet finnes det også et undervannsobservatoriesenter med muligheter for å se fisk og koraller uten å få en dråpe vann på seg,

På senteret er det også akvarier og tanker hvor man kan få med seg mating av blant annet skilpadder og hai, eller man kan dra ut i båt med glassbunn for å se livet i Rødehavet herfra.

Eilat er også et fint utgangspunkt for å besøke andre steder i Israel, og det går busser til blant annet Jerusalem, via Dødehavet, til Tel-Aviv og til Haifa.

#Reise #Akaba #Aqaba #Beach #Dykking #Dødehavet #Egypt #Eilat #Haifa #Israel #Jerusalem #Jordan #Rødehavet #TelAviv

 

 

 

 

 

 

 

STOCKHOLM - "VERDENS MINSTE STORBY" - ELLER VAR DET "VERDENS STØRSTE SMÅBY"?

Se også / see also our blog about the capital cities of the world at www.hovedsteder.blogg.no

 

(Bilder: visitstockholm.com)



Stockholms byvåpen viser helgenkongen St.Erik, byens og landets skytshelgen. Erik Jedvardsson den hellige (ca.1120-1160) var konge i deler av det som er dagens Sverige, 1150-60. Han ble myrdet i Uppsala 18.mai 1160, og dødsdatoen er St.Eriks festdag.

NOEN RASKE FAKTA OM STOCKHOLM

Areal: 209 km2 - på størrelse med Jondal kommune (1066 innbyggere) i Hordaland.

Folketall: 872,000 i Stockholm kommune, med områdene rundt blir innbyggertallet 1,4 millioner, og i Storstockholm bor det 2,1 millioner mennesker. Folketettheten i Stockholm kommune er 4172 innbyggere per kvadratkilometer, til sammenligning har Jondal i Hordaland, med sine 1066 innbyggere og samme areal som Stockholm, en befolkningstetthet på fem (5) personer per kvadratkilometer...

Borgermester: Sten Nordin (57), siden 2008. Han tilhører Moderaterna.

Stockholm ligger på 14 øyer, forbundet av 53 broer. Byen ble omtalt skriftlig første gang i 1252. Offisielt ble Stockholm nasjonal hovedstad i 1634.

Stockholm har 22 vennskapsbyer verden over, de fleste av dem hovedsteder: Tirana i Albania, La Paz i Bolivia, København i Danmark, Tallinn i Estland, Torshavn på Færøyene, Helsinki i Finland, Nuuk på Grønland, Reykjavik på Island, Riga i Latvia, Vilnius i Litauen, Mexico by, Oslo, Addis Abeba i Etiopia, Beograd i Serbia, Kiev i Ukraina, Podgorica i Montenegro, og Hargeisa i Somaliland.

Stockholm er også vennskapsby med Cali i Colombia, Bassano de Grappa i Italia, Syracuse i Italia, St.Petersburg i Russland, og Istanbul i Tyrkia.

VISSTE DU DETTE OM STOCKHOLM?

-Stockholm, som vi kjenner den, ble etablert som en befestet øy av Birger Jarl på 1250-tallet, en utpost ved utløpet av Mälaren, og skulle beskytte mot baltiske pirater.

-Byen blir ofte kalt "World's Smallest Big City" eller "World's Biggest Small Town".

-Stockholm er en av verdens ti mest popuære byer for internasjonale konferanser.

-Hovedstadens eldste gjenværende bygning er Riddarholmskyrkan, opprinnelig er fransiskanerkloster fra 1270.

-De første Nobel-prisene ble delt ut i Stockholm i 1901.

-Byens undergrunnsbane er kjent som "verdens lengste kunstgalleri", se egen sak på www.hovedsteder.blogg.no

-Stockholm blir ofte kalt "Nordens Venezia".

-Byen er den nest mest besøkte i Norden, etter København.

-Da Sveriges hovedstad helt mangler tungindustri, er Stockholm en av verdens aller reneste storbyer.

-85 prosent av arbeidsstyrken i byen jobber innen handel og service.

-Stockholm har to plasseringer på UNESCO sin prestisjetunge verdensarvliste, World Heritage List: Drottningholm slott, og Skogskyrkogården.

-Byen har rundt 100 museer. Nationalmuseet har den største kunstsamlingen i verden med 16,000 malerier og 30,000 kunstobjekter.  . 

OFFISIELLE REISENETTSIDER:

www.visitsweden.com

www.visitstockholm.com

www.facebook.com/visitstockholm

www.instagram.com/visitstockholm

www.twitter.com/visitstockholm

www.timeout.com/Stockholm

www.whatsonstockholm.nu

-

Stockholm by: www.stockholm.se

NORGES AMBASSADE

Kongelige norske ambassade

Besøksadresse: Skarpögatan 4, Stockholm
Postadresse: Box 27829, 115 93 Stockholm

Telefon: +46 8 587 236 00 (trykk 2)
Telefaks: +46 8 587 236 99
E-post: emb.stockholm@mfa.no

Kontortid: 09.00-16.00

Konsulatavdelingen (bl.a. pass og visum)
Telefon: +46 8 587 236 00 (trykk 1)
Telefontid: man, tir, ons og fre 13.00-15.00,
Torsdag ingen telefontid
Besøkstid: man-ons, fre 09.30-12.00/ tors 14.00-19.00

www.norge.se

Norge har ellers 11 konsulater i Sverige:

Generalkonsulater i Göteborg, Malmö og Sundsvall.

Konsulater i Norrköping, Östersund, Umeå, Visby på Gotland, Västerås, Kalmar, Karlstad og Kiruna.

DEN NORSKE SJØMANNSKIRKEN - KRONPRINSESSE MÄRTHAS KIRKE

Den Norske #Kirke i Stockholm
Stigbergsgatan 24
116 28 Stockholm

Telefon: + 46 8 556 00 344
Telefax: + 46 8 556 00 366

E-post: stockholm@sjomannskirken.no

Åpningstider:

Tirsdag:  12.00-16.00
Onsdag:  12.00-16.00
Torsdag: 12.00-16.00
Fredag:   Stengt
Lørdag:   12.00-16.00
Søndag:  Gudstjeneste 11.00
Mandag:  Stengt

www.sjomannskirken.no

Sjømannskirkens hovedkontor:

Sjømannskirken
Strandgaten 198
Postboks 2007 Nordnes
5817 #Bergen

Telefon: (+ 47) 55 55 22 55
info@sjomannskirken.no

www.sjomannskirken.no

AVISER I STOCKHOLM

Aftonbladet: www.aftonbladet.se

Dagens Nyheter: www.dn.se

Expressen: www.expressen.se

Svenska #Dagbladet: www.svd.se

#Reise #AddisAbeba #Albania #Ambassade #Beograd #Bolivia #Cali #Colombia #Danmark #Estland #Etiopia #Finland #Færøyene #Gotland #Grønland #Gøteborg #Hargeisa #Helsinki #Hordaland #Hovedstad #Island #Istanbul #Italia #Jondal #Kalmar #Karlstad #Kiev #Kirke #Kiruna #Konsulat #København #LaPaz #Latvia #Litauen #Malmø #Mexico #Montenegro #Nobel #Norden #Norrkøping #Nuuk #Oslo #Podgorica #Reykjavik #Riga #Russland #StPetersburg #Serbia #Sjømannskirken #Skandinavia #Somaliland #Stockholm #Sundsvall #Sverige #Syracuse #Tallinn #Tirana #Torshavn #Tyrkia #Ukraina #Umeå #UNESCO #Venezia #Verdensarvliste #Vilnius #Visby #WorldHeritageList #Vasterås #Østersund 

 

P FOR PARIS

Se også / see also our blog about the capital cities of the world at www.hovedsteder.blogg.no

Pont Neuf og andre berømte, romantiske broer, patisserier; de folkekjære parisiske bakeriene, Pompidou-senteret, parker og paleer, kort sagt, P for Paris!



Paris, "Kjærlighetens by" - er enda mer kjent som La Ville-Lumiere - "Lysenes by", og er det noen tid på året da dette kommer til sin rett, må det være ved juletider. I år tennes julelysene i byen torsdag 21.november. Julebelysningen på Place Vendôme er alltid en spesiell opplevelse. Og byens broer er like romantiske året rundt, med eller uten belysning.

 
 
Apropos broer, mange turister reiser til Paris nettopp for å oppleve broene, det er til sammen 37 av dem, som krysser Seinen. Den mest berømte, populære og kanskje mest romantiske av dem alle, Pont Neuf (på norsk: Nybroen) er kuriøst nok slett ikke ny, men derimot den eldste av broene i Paris. Den 278 meter lange broen stod ferdig i 1607. En annen populær bro er Pont de l'Archeveche (bildet over), like ved Notre-Dame (i bakgrunnen).  En forholdsvis ny trend er at forelskede par risser eller maler navnene sine på en hengelås, hekter den på et brorekkverk, og kaster nøkkelen i Seinen. Fenomenet har ført til at rekkverkene tynges stadig mer ned av tusenvis av hengelåser, og myndighetene roper nå varsku, og vil sette i verk tiltak. Se en egen sak om dette på www.hovedsteder.blogg.no, under Frankrike. 

Paris er også blitt en "badeby", i 2002 ble den første bystranden anlagt langs Seinen. Siden er det blitt flere av dem, de åpner den 20.juli, og holder åpent i fire uker. Borgermester Bertrand Delanoë skapte storm da han presenterte planene om bystrender, og parisborgerne var rystet over at han ville "ødelegge" Seinens bredder på denne måten. Men, strendene har kommet for å bli, og tiltrekker seg titusener av soltilbedere hver eneste sommer. Bystrendene Paris Plage, Paris Canal, og Trouville-Deauville er attraksjoner på linje med de mer tradisjonelle.

Mat og museer, det finne rikelig av begge deler, selvsagt. Minst 40,000 spisesteder skal det være i Paris, og 153 museer, for å være helt nøyaktig.



Vil du gjerne gli rett inn i miljøet når du er i Paris? Være en, eller prøve å være en, ekte parisborger?

Den amerikanske journalisten Fiona Dunlop har bodd 18 år i Paris, og i en blogg på CNN kommer hun med 11 råd om hvordan man blir en ekte pariser, eller, man kan i alle fall prøve å late som...

1) Oppdater deg på kulturbegivenheter, og om de nyeste filmene og kunstutstillingene. Samtaleemnene rundt restaurantbordene i Paris er dominert av kultur og meningsutvekslinger.

2) Gjør deg raskt kjent med kaffekulturen...dette er et minefelt! Drikk alltid en ekte parisisk espresso etter lunsj eller middag, aldri kaffe med fløte, bestill ganske enkelt "un cafe"...liten og svart.

3) Behandle kelnere som likemenn. Paris' kelnere er proffer, ikke studenter eller arbeidsløse skuespillere, og kelnerne forventer å bli behandlet med respekt.

4) Stå opp mot tjenestemenn i offentlig sektor, som er notorisk vanskelige, og som gjerne stikker kjepper i hjulene for deg. De har jobben på livstid, og blir aldri oppsagt, for å sette det på spissen.

5) Kleskode for kvinner: kle deg hovedsaklig i svart, casual på dagtid, og litt mer "på jakt" stil om kvelden. Aksessorier er nøkkelen, så bruk penger på sko og klokker. Finn deg en yngre elsker for forbudte kaffe-treff i romantiske bakgater på venstre bredd av Seinen, og skaff deg en Velib (leiesykkel), og man bruker ikke hjelm, selvsagt...

6) Kleskode for menn: gjør som den evige kultfigur Albert Camus (1913-60; bildet), forfatter og Nobelprisvinner, brett opp kragen på jakka eller frakken, plagget må så klart være svart, putt en Gauloise i munnviken og blås i vei, eller i alle fall late som. Røyking er fremdeles utbredt og akseptert i Paris, og selv midtvinters er fortauskafeene fulle av kaffedrikkende røykere. Vi blåser i miljøet...bokstavelig talt.

7) Unngå forstedene. Ekte parisere avskyr forstedene, ingen parisborger med respekt for seg selv ville finne på å flytte ut dit. Bare selve ordet "banlieue" (forstad) gir den sofistikerte parisborgeren frysninger.

8) Lær deg kunsten å flanere, uten å ha noe spesielt mål, annet enn å frekventere boulevarder, bokhandlere og kafeer, og legge armen rundt din kjære mens dere rusler langs Seinens bredder. Ta aldri en promenade langs Champs Elysees, der er det bare turister og utenbysfolk som ferdes. Populære "bo bo" (bourgeois bohemer) områder er Marais, Canal Saint-Martin og Republique. Venstre bredds Saint Michel er for studenter og turister, mens Saint Germain er for aldrende kunstnere og velstående "intellos" (intelektuelle), som Bernard-Henri Levy.

9) Få deg en affære på si...vel, du er kanskje ikke lenge nok i Paris til at noe sånt ordner seg, men forholdet til sex og sidesprang er svært liberalt i Paris, nesten til det ekstreme. Å ha elskere/elskerinner er nok mer vanlig enn uvanlig. Kvinner går ofte etter yngre eller gifte menn, og det kjente uttrykket "de cinq a sept" - "fra 5 til 7" - refererer til slike aktiviteter etter arbeidstid...

10) Innta en nonchalant holdning til penger. For parisere er penger, hvor mye man tjener, og priser på det ene og andre, aldri tema rundt bordet. Ikke påpek til de andre ved bordet at prisene på restauranten virker høye. Å sjekke og saumfare regningen ser man på som uhøflig, men, det kan sikkert lønne seg av og til. Og, skal man være i byen en stund, eller reiser dit ofte, er det alltid et smart trekk å stå på godfot med hovmesteren på din favorittrestaurant, slik at han automatisk kommer rett til bordet ditt når du setter deg. Får man dette til, vet man at man er en ekte Paris-borger...

11) Og, sist men ikke minst, lær deg fransk! Ingen vil egentlig akseptere deg, om du ikke snakker i alle fall itt av det franske språket. Men, men må gjerne krydre kafefransken sin med engelske ord som "cool", "look" (som i stil), "weekend" og "design", det fungerer bra. Ellers har parisere har en lavmelt respekt for amerikansk kultur og historie.

Da er det bare å si lykke til...!

Fiona Dunlop er en amerikansk frilansjournalist basert i London. 



Her er noen trivia og fun facts om Lysenes by:

"Fluctuat nec mergitur" - dette er Paris' motto på latin - "kastet rundt av bølgene, men synker ikke". Byen har vært Frankrikes hovedstad siden år 508.

Paris er verdens tredje mest besøkte by, med 14 millioner turister i 2012. Bare Bangkok og London har flere besøkende.

Paris har et areal på vel 105 kvadratkilometer, noe mindre enn Tønsberg.

Byen har 2400 kilometer med fortau, og det skal visst ta to timer og 15 minutter å gå tvers over Paris, fra nord til sør.

Paris har 2,23 millioner innbyggere, og med 12 millioner i #Ile de France-regionen, "stor-Paris", om du vil. 

Frankrikes hovedstad skal være den byen som flest liker på Facebook, med over 6 millioner "likes". I tillegg til Paris i Frankrike, finnes det hele 30 andre byer og landsbyer i verden med samme navn, de aller fleste i USA. Paris i Texas er kanskje den mest kjente, takket være filmen "Paris, Texas" av Wim Wenders, selv om ikke handlingen foregikk der. Du finner også Paris i Ontario i Canada, og strekker vi oss langt, så er der også Paris i stillehavsnasjonen Kiribati. Byen skal være fraflyttet, men vi tar den med likevel.

156 land har ambassade i Paris, i tillegg kommer fire land som har andre diplomatiske misjoner i hovedstaden.

Parisborgerne blir "passet på" av til sammen 1399 overvåkningskameraer, og da er ikke kameraene i transportsystemet reknet med.



Paris kan skryte av å ha 8000 kafeer med uteservering, og på rundt 70 steder i Paris får man en kopp kaffe for under en euro, altså under åtte kroner. Hvor mye vin og øl som drikkes i Paris i løpet av en kveld vites ikke, men, det sprettes 2300 flasker champagne på byens kabareter på en kveld. Og, hvert sekund i døgnet konsumeres det 6300 liter vann i byen. Videre er Paris berømt for sine drikkefontener, Fontaine Wallace (over). Det finnes i alt 108 slike.

Byen har 2000 hoteller og andre overnattingssteder, med rundt 75000 rom. Mat- og vinbyen Paris har selvsagt flusst med restauranter og andre spisesteder av alle slag og i alle prisklasser, rundt 40,000 i tallet.

Paris har 463 parker og hager som er åpne for publikum. I tillegg til vanlige markeder, har byen også tre markeder hvor det selges økologisk mat, og byen har 328 aviskiosker.

De mest besøkte attraksjonene er Disneyland Paris (15 millioner besøkende), Notre-Dame-katedralen (13,6 millioner), Sacre-Coeur basilikaen (10,5 millioner), Louvre-museet (8,8 millioner), Eiffeltårnet (7 millioner), Versailles (6 millioner), og Pompidou-senteret (5 millioner). 

Byen har 384 metrostasjoner, og 19612 drosjer. Den lengste gata i Paris er rue Vaugirard, og er 4360 meter lang, 4,2 kilometer. Den korteste, rues des Degres, i 2.arrondissement, er bare seks meter lang.

Som i de fleste andre storbyer, har også Paris et stort antall duer. Man regner med at det er rundt 90,000 av dem. Av andre flygende vesener nevner vi at det finnes noe sånt som 750 flaggermus i tunnelene i til den nedlagte jernbanen La Petite Ceinture.

Og, Paris har dessuten 300 bikuber...

-

Kilder: www.france.fr og Paris Convention and Visitors Bureau Observatory

-

Norges ambassade: www.norvege.no

Frankrikes ambassade i Oslo: www.ambafrance-no.org

Frankrikes nasjonale turistkontor: www.visit-france.com

Turistinformasjon om Paris: www.visitparis.com

Paris' turistkontor: www.parisinfo.com

Air France: www.airfrance.com - www.airfrance.no

Paris's metro: www.parismetro.com

Frankrikes nasjonale jernbaner: www.sncf.com

#Reise #Ambassade #Bangkok #Canada #Disneyland #Eiffeltårnet #Frankrike #Hovedstad #Kiribati #London #Nobel #Ontario #Paris #Texas #Tønsberg #USA #Versailles

 

FASCINERENDE FREDERIKSHAVN

Se også / see also our blog about the capital cities of the world at www.hovedsteder.blogg.no

 

Året gjennom blir havne- og turistbyen Frederikshavn ved Kattegat på Nordjylland besøkt av rundt fem millioner turister. De aller fleste av dem er fergepassasjerer på lynvisitt fra Oslo eller Gøteborg, som fra ankomst haster fra havnen gjennom gatene til kjøpesentrene i byen. Det finnes flere av dem, og de to storsentrene Fakta og Føtex, har spesialisert seg på ferjepassasjerer på dagstur. Begge sentrene ligger i Rådhus Alle, i passe gåavstand fra fergehavnen.

Forøvrig er gågaten i Frederikshavn den lengste i Danmark, hele to kilometer lang, med mange spennende butikker og fristende spisesteder, både danske og etniske. Men, når det gjelder tittelen "Danmarks lengste gågate", så strides mange danske byer om dette, bl.a. Esbjerg og Aabenraa, og nøyaktig oppmåling foregår stadig... 

En noe mindre handlegate er Søndergade, med mange spesialforretninger, i Danmarksgade Nord finner man forretninger for blant annet kunst, design og interiør.

Et par røde, danske pølser fra en av "pølsekongen" Mogens Lassen sine pølsevogner i byen er et must under et besøk i Frederikshavn, og en iskald Tuborg eller Carlsberg, hører vel også med, vil mange mene.

Havnevirksomhet og fiskeri har tradisjonelt vært de viktigste næringsveiene for byen, nå er det turismen som gjelder, men Frederikshavn er ennå en av landets største fergebyer, og det ligger også en marinebase i byen, og en teknisk skole med maritime fag, så man kan trygt slå fast at man ennå snakker om en sjøfartsby.



Noe av det vakreste i pittoreske Frederikshavn er uten tvil området som blir kalt Fiskerklyngen, dette er byens eldste bebyggelse. Her er det hus fra 1700-tallet til 1900-tallet, brostensgater og stokkroser langs veggene.

Har man tid, så har hyggelige Frederikshavn mye mer å by på enn bare travle kjøpesentre. Her er ikke mindre enn fem middelalderkirker; Skærum, Flade, Gærum, Åsted, og Ellling, fra perioden 1150-1250, i tillegg kommer Fladstrand kirke fra 1600-årene og Frederikshavn kirke, fra 1890-tallet. Her finnes også en krigskirkegård fra 2,verdenskrig med tyske og engelske krigsgraver, og flyktningegraver. Frederikshavn var under krigen en del av de tyske okkupantenes Atlanterhavsvoll.

Frederikshavn er en kulturby med en lang rekke arrangementer gjennom hele året, og Frederikshavn er også fine strender og badeliv.

Stena Line har daglige forbindelser til Oslo og Gøteborg. Det er også hurtigbåtforbindelse til Gøteborg, turen over Kattegat tar bare to timer. Ellers går det ferge til Læsø, med Færgeselskabet Læsø. Turen tar 90 minutter. Idylliske Læsø er den største øya i Kattegat, og har 2000 innbyggere. Det er jernbaneforbindelse til Aalborg, og motorvei til Aalborg via Hjørring. Frederikshavn har også en kortbaneflyplass, Sinndal Lufthavn, med innenriks trafikk.

-

Fakta om Fredrikshavn:

Ligger i Region Nordjylland, ved Kattegat på østkysten av Vendsyssel. Ca.24.000 innbyggere. Byens tidligere navn er Fladstrand, men den ble i sin tid omdøpt til Frederikshavn, oppkalt etter kong Fredrik VI.

Frederikshavn, som er vennskapsby med Larvik, har historisk lange og sterke forbindelser med Norge, gjennom skipsfart, handel og i nyere tid, turisme.

Frederikshavn kommune: www.frederikshavn.dk

www.skagen-tourist.dk

www.visitfrederikshavn.dk

www.stenaline.no

#Reise #Danmark #Esbjerg #Ferge #Fredrikshavn #Gøteborg #København #Kattegat #Læsø #Nordjyllang #Oslo #Aabenraa #Øl

LIFE'S A BEACH...!

Se også / see also our blog about the capital cities of the world at www.hovedsteder.blogg.no

Gran Canaria blir denne vinterens feriefavoritt, med en annen kanariøy, Tenerife, på andre plass. Det viser en ny undersøkelse som Respons Analyse har gjennomført for reisebyråkjeden Ticket.
Andre populære reisemål for nordmenn kommende vinter er Bangkok, London, Phuket, Lanzarote, New York, København, Berlin og München.

Kart: Lonelyplanet.com

Gran Canaria har dusinvis av store og små strender, og mange nordmenn og andre kanariøyfrelste har forlengst funnet "sin" strand. Jeg har nok desverre ikke besøkt alle strendene på øya, men en del av dem, og tyr til hjelp fra nettstedet www.grancanariasunshine.com for å lage en liste over noen av de beste #strendene.

Gran Canaria har en strand for alle - familier med barn, de godt voksne, partyungdommer, strandløver, surfere og snorklere, dykkere og svømmere, for de som liker å beholde badetøyet på, og for de foretrekker å ta av seg alt; der er mange strender for naturister, soltilbedere, kultur- og historieinteresserte, matelskere, ølentusiaster, hobbyfiskere, campere, ryggsekkturister, de som elsker å ha masse folk rundt seg, og de som foretrekker å være alene, og gjerne h e l t alene.

Endeløse og alltid like populære Maspalomas, folksomme og travle Playa del Ingles og Puerto Rico, luksuriøse Anfi del Mar, bystranden Las Cantreras i hovedstaden Las Palmas, eller bortgjemte og eksotiske Gui Gui, det er bare å velge.

Så her er listen, i alfabetisk rekkefølge:

AMADORES: en menneskeskapt strand som ble anlagt for rundt 15 år siden, populær blant barnefamilier. Du kommer deg til Amadores ved å gå i et kvarters tid fra marinaen i Puerto Rico, eller ta taxi, det tar 3-4 minutter fra Puerto Rico.

Anfi del Mar

ANFI DEL MAR: en menneskeskapt strand som var ment som en privat strand for gjestene ved det enorme Anfi #Timeshare-komplekset, svært populært blant nordmenn, men siden spansk lov forbyr private strender er den nå åpen for alle. Hvis du ankommer fra Maspalomas og #Arguineguin, så ligger Anfi del Mar like før Puerto Rico ved GC 500-veien. Der er parkeringsplass på andre siden av veien.

BAHIA DE SANTA AGUAEDA: det ligger flere strender langs GC 500-veien før man kommer til Arguineguin fra Maspalomas. Det finnes både sandstrender og steinstrender, populære blant både lokalbefolkningen, og naturister. Mange liker strendene fordi de ikke er utviklet til store turistmaskiner, og derfor ganske rolige. Men, utsikten mot den store sementfabrikken er kanskje et minus...

Blant de mange strendene i bukta er Los Bigotes, El Llanilo og Playa Triana.

CONFITAL: dette er Las Palmas' fineste, naturlige strand. Det var tidligere flere hundre ulovlig oppsatte hus på stranda, men disse er nå fjernet, og stranda og omgivelsene er igjen overlatt til naturen. Stranda er steinete, med enkelte partier med gylden sand. Stranda har en egen naturistsone.

GUAYEDRA: dette er en utpreget lokalstrand, like forbi Agaete på den spektakulære Vestkystveien, GC200, og kan oppleves som kronglete å finne frem til. På ukedagene er det smått med folk der, og man har ofte stedet for seg selv, bortsett fra en og annen gruppe med naturistcampere. I helgene blir stranden ofte benyttet av lokalbefolkningen fra Agaete, Guia og Galdar.

 



Gui Gui

GUI GUI: også kalt Guigui-stranda, er uten tvil Gran Canarias mest avsidesliggende og uberørte strand. Den ligger tre timers gange fra nærmeste vei, og er best tilgjengelig ved å bruke båt. Ta en dagstur fra Puerto Rico, eller vanntaxi fra Puerto de Las Nieves.

LAS BURRAS: denne stranda er en liten, gjemt skatt, beliggende mellom Maspalomas og San Agustin. Gå til fots på kyststien fra Playa del Ingles til Las Burras, som omtales som en lokalstrand, med rolig vann og svært god plass. 

LAS CANTERAS: kanskje den mest undervurderte stranda på øya. Den 3,5 kilometer lange stranda med gylden sand ligger midt hovedstaden Las Palmas, godt beskyttet av et rev av lavastein. Det er trygt å svømme her, det er god plass på stranda, og siden hele stranda er et naturreservat, er forholdene for snorkling svært gode. Surfing foregår ved sørenden av stranda.



Endeløse Maspalomas

MASPALOMAS: strand og sanddyner i seks kilometers lengde. Øyas største og mest populære strand, med naturistsone i midten. Og er du redd for at det kan være trangt om plassen, så er Maspalomas så stor at du garantert finner en stille krok for deg selv.

MELENARA: dette er lokalstranden for byen Telde. En velholdt strand som ligger like ved en annen, lignende strand som heter Salinetas.

MELONERAS: stranda ligger ved Maspalomas, i enden av den nye promenaden foran storhoteller som Villa del Conde og Baobab. Meloneras er ikke blandt de travleste strendene, men har rikelig med sand og serveringssteder, og blåser det for mye på Maspalomas, er det gode muligheter for at det er mer vindstille på Meloneras.

MOGAN: dette var tidligere en steinstrand, men store mengder Sahara-sand har omgjort den til en fin, beskyttet sandstrand, like ved Puerto Mogan, med mange gode fiskerestauranter langs promenaden.

MONTANA DE ARENA: en noe bortgjemt strand som er populær blant lokalbefolkningen, og naturistene. Stranden ligger 10 minutters gange ned en sti fra GC 500-veien, mellom Maspalomas og Arguineguin. Kjør fra Maspalomas til du passerer Pasito Blanco Marina, kjør fem minutter til, så kommer man til en slags parkeringsplass. Stranden blir beskrevet som vanskelig å finne, vanskelig å komme ned til, og vanskelig å glemme...! Stranden er en tynn stripe med sand ved bunnen av en stor sanddyne. Lokalbefolkningen deler gjerne stranden med turister, men noen av de fastboende sier nei til at det blir tatt bilder eller video på stranden. Det skal snart bygges en resort bak stranden, men investorene har lovet å "respektere" stranden, uten å utdype det noe nærmere.



Playa del Ingles

PLAYA DEL INGLES: Sammen med Maspalomas er kanskje dette selve stranda med stor "S" for mange kanariøyvenner. Playa del Ingles er kanskje strengt ikke en egen strand i ordets rette forstand, men faktisk "bare" en del av den lange Maspalomas-stranda, og den delen som ligger ved Playa del Ingles-resorten. Ellers er det skapt tre nye strender på strekningen mellom Maspalomas og Las Burras. Playa del Ingles er ellers en glimrende strand for vannsport.

PLAYA DEL BURRERO: dette er en liten lokalstrand der det sjeldent dukker opp turister. Stranda ligger like sør for flyplassen i Las Palmas. Tidvis blåser det en del her, men som regel er det greit å oppholde seg på sanden, hvor man også finner flere fiskebåter. Like bak stranda ligger et fortidsminne, her er nemlig restene av en landsby bebodd av de opprinnelige kanariøybeboerne, guachos.

PUERTO DE LAS NIEVES: dette er en liten fiskerlandsby på det nordvestlige hjørnet av Gran Canaria, med en rekke utmerkede fiskerestauranter, og med fergeforbindelse til Tenerife. Landbyen har to strender, begge er steinstrender. Den ene stranda har en naturistsone. Puerto de las Nieves har et kjent landemerke, steinformasjonen Dedo de Dios, "Guds finger", men desverre forsvant "fingeren" under en storm for noen år siden. To kilometer nord for landsbyen ligger den fantastiske steinstranda El Juncal, dit kommer man ved å gå langs promenaden og fortsette på stien mot stranda. 

PUERTO RICO: stranda ligger inneklemt mellom to marinaer, og er hovedstranda for hele resorten, og dermed som regel full av folk, men likevel forholdsvis trygg, rolig og ren. Likevel velger mange å ta turen rundt åsen til Amadores-stranda for å komme seg unna folkemengdene. Mogan kommune, som omfatter blant annet strendene Puerto Rico, Amadores og Mogan, har nylig annonsert et røykeforbud på strendene, og forbud mot svømming nattestid. 

SAN AGUSTIN: stranda ligger rett foran resorten av samme navn, og kanskje noe mer rolig og lokal enn Maspalomas/Playa del Ingles. Det kan blåse mye her, men det er en fin strand med mange fasiliteter og god plass i sanden.

TAURITO: Taurito-dalen er dominert av ferieleiligheter, og et stort svømmebasseng, her må besøkende løse billett. Men, den lille fine stranden nede i enden av dalen er gratis å bruke. Stranda er ofte ganske tom for folk. Gode muligheter for snorkling ved klippene.

VENEGUERA: her var det en gang i tiden planer om storstilt utbygging av turistindustrien, men lokalbefolkningen protesterte så kraftig at planene ble lagt på hylla, og der ligger de ennå. Venguera er derfor ennå en nærmest uberørt strand, her ligger en gammel utskipingskai for tomater, og noen mangofarmer.Venguera er for det meste en steinstrand, med noen få områder med svart sand. Ankomst til stranda via et tråkk ned fra Mogan-dalen. Husk å ta med deg det du trenger for en strandtur!

-

Gran Canarias turistkontor: www.grancanaria.com

#Reise #Bangkok #Beach #Berlin #GranCanaria #Kanariøyene #København #LasPalmas #Lanzarote #London #Maspalomas #Munchen #NewYork #Phuket #PlayaDelIngles #PuertoRico #Spania #Tenerife

 

 

 

I AMSTERDAM TRIVES ALLE!

Se også / see also our blog about the capital cities of the world at www.hovedsteder.blogg.no

Kanaler og kafeer, husbåter og hyggelige hoteller, broer og butikker, sykler og sigarer, Amstel-øl og Advocaat eggelikør (men kankje ikke i kombinasjon...), fotballaget Ajax, fargerike tulipaner og trivelige innbyggere, er noen stikkord for Nederlands maleriske hovedstad, Amsterdam. En by man aldri går lei av å besøke, og historiske, og moderne og liberale, Amsterdam har alltid noe nytt å by på, med sine over 50 museer, og utallige kultur- og underholdstilbud og festivaler året gjennom.

Den eviggrønne sangen "Tulipaner fra Amsterdam", opprinnelig en tysk vals, men innspilt av en lang rekke internasjonale artister på 1950-tallet og utover, har gjort sitt til å markedsføre byen. Både Nora Brockstedt, Åse Wenzel og The Monn Keys har gjort sine norske versjoner av sangen, som i ulike språkdrakter har toppet hitlistene i mange europeiske land gjennom tidene.



Som så mange andre europeiske storbyer uten kystlinje, har også Amsterdam forlengst få sine bystrender. #Nordsjøkysten med sine fine strender og duvende sanddyner ligger bare 25 minutter unna med tog, så Amsterdam-boerne og besøkende har ikke lange veien til ekte strandliv. Men, byen og nærområdet kan likevel by på minst åtte fine strender, med ulik beliggenhet, størrelse og fasiliteter.



Den mest spesielle, og med den mest spektakulære beliggenheten og utsikten, må vel vere Nemo. Skjønt, om det faktisk er en strand i ordets rette forstand, kan vel kanskje diskuteres, men den er i alle fall offisielt klassifisert som en bystrand. Denne unike "stranden" ligger på toppen av Nemo-bygningen, Boven Nemo (bildet over), en stor, grønn skipsformet bygning like ved sentralstasjonen. Og, det er faktisk sand på taket...og serveringssted, med flott utsikt over gamlebyen. Nemo-stranden er åpen fra 4.juli til 4.september, og det er gratis inngang. Bygget huser forøvrig landets største vitenskapssenter.

Les mer på www.e-nemo.nl

Andre bystrender: 

Amsterdam Plage: en liten strand på Stenen Hoofd, bak sentralbanestasjonen. Stranden er åpen til 15.august. Hvert år tidlig i august blir det arrangert en filmfestival i friluft, "Pluk de Nacht". 

Blijburg aan Zee: den mest populære stranden, ved Ijselmer-sjøen. Ta trikk nr.26 fra sentralbanestasjonen, eller bruk sykkelen. Dette er den eneste stranden i Amsterdam som er åpen hele året, og en av få strender i byen der svømming offisielt er tillatt. Det er en kafe på stranden, med DJ og underholdning på kvelden. På høsten og vinteren er det åpent bare i helgene. Der er bl.a. egne arrangementer til Halloween og i jula.

Bloemendaal: ligger i gåavstand fra Zandvoort. Populær blant ungdom, spesielt på søndager - musikk, underholdning, mat og drikke. Tog fra sentralbanestasjonen tar 25 minutter.

Sloterparkbad: en av Nederlands største vannparker, med bassenger og fasiliteter både utendørs og innendørs.

Strand West: en av de største bystrendene, på vestkanten av byen. Ta buss nr.22 fra sentralstasjonen, til Spaarndammerbuurt.

Strand Zuid: ligger bak RAI Congress Centre, like ved Beatrixpark.

Zandvoort: ligger på Nordsjøkysten, i et naturreservat ved byen Zandvoort. Flere spisesteder. Mange venter med å dra hjem til man har fått med seg den flotte solnedgangen.

De tre hovedkanalene , Prinsengracht, Herengracht og Keizersgracht, som alle ble anlagt på 1700-tallet, med fellesnevneren Grachtengordel, utgjør de velkjente og karakteristiske ringene rundt bykjernen.

Hele 1550 vakre, monumentale bygninger kranser kanalene, og dermed har man det flotte synet man opplever kanal- og gatelangs i Nederlands hovedstad, og som må være byens mest brukte postkortmotiv.

I 2010 kom kanalringområdet på UNESCO sin verdensarvliste, World Heritage List.

Man må forøvrig nær 740 år tilbake, til 27.oktober 1275 for å være helt nøyaktig, for å finne den første dokumenterte bruken av navnet "Amsterdam", på et dokument som omhandlet at innbyggerne hadde bygget en bro med en dam, over elva Amstel. Stedets befolkning skulle betale bro-skatt til en grev Floris den 5., og i skrivet blir innbyggerne omtalt på latin som "homines manentes apud Amstelledamme", altså, folket som bor nær Amstel-dammen. Fra 1327 ble byen kjent som Aemsterdam, og resten er, som det heter, historie...



Amsterdams byvåpen

VISSTE DU AT...

Amsterdam besøkes 4,6 millioner utenlandske turister årlig, og at i tillegg kommer 16 millioner turister på dagstur...?

Storparten av byen ligger under havnivået, med over seks meter på det laveste...?

Schipol flyplass ligger fire meter under havnivået...?

Amsterdam har 165 kanaler, flere enn i Venezia, på til sammen 100 kilometers lengde...?

Byens kanaler feirer sitt 400-års jubileum i år...?

Amsterdam blir kalt for "Venice of the North"...?

Byen har 2500 husbåter...?

Amsterdam har 1281 broer...?

Nederlands hovedstad er bygd på påler, men at man nå bruker sementpåler i stedet for trepåler...?

Kongeslottet på Dam-plassen er står på 13,569 påler...?

Og at byens sentralbanestasjon blir holdt oppe av 6,000 påler...?

At den verdensberømte blomsterparken Keukenhof utenfor byen arrangerer en årlig tulipanfestival...?

Byen har over 200 "coffee shops" der det er lovlig å kjøpe inntil 5 gram cannabis (marihuana el.hasj), men at tobakksrøyking er forbudt på alle serveringssteder...?

Amsterdams innbyggere er verdens neste største kaffedrikkere...? Med 140 liter per år for hver innbygger, skulle det tilsvare noe sånt som vel tre kaffekopper per dag.

Selv om Amsterdam er landets hovedstad, og at det er der kongeslottet ligger, så befinner regjeringen, parlamentet, høyesterett og de utenlandske ambassadene seg i Haag...?

Byens klengenavn er "Mokum", som er hebraisk og betyr "sted" eller "by", og at det samme klengenavnet blir brukt om Tel-Aviv...?

Målt per kvadratkilometer er Amsterdam den byen i verden med flest museer, hele 51 i tallet...?'

Amsterdam har over en million sykler...?

Byen har verdens eldste børs, grunnlagt allerede i 1602...?

Amsterdam blir regnet som Nederlands finansielle og kulturelle sentrum...?

Nederlands hovedstad i 2012 av Economist Intellegence Unit ble kåret til verdens nest beste bo å by i...?

Amsterdam er den byen i verden med flest nasjonaliteter representert...? Personer fra hele 175 land er registrert som innbyggere i hovedstaden.

At byens berømte eller beryktede, alt ettersom, Red Light-distrikt, der det ennå finnes rundt 500 vinduer der prostituerte bokstavelig talt sitter på utstilling og tilbyr sine tjenester, er en av byens aller største turistattraksjoner...? Forøvrig skal det være rundt 8000 personer i Amsterdam som jobber innen prostitusjon.



Amsterdams byflagg

FLERE FAKTA OM AMSTERDAM

Amsterdam kommune har vel 805,000 innbyggere, tar man med de urbane områdene rundt blir folketallet 1,5 millioner, og i stor-Amsterdam bor 2,3 millioner mennesker. Amsterdam by er bare 219 kvadratkilometer stor, på størrelse med Tvedestrand, som til sammenligning har 6,000 innbyggere.

Les mer på:

Nasjonalt turistkontor: www.holland.com

www.iamsterdam.com

www.amsterdam.info

www.goamsterdam..about.com

www.freeamsterdam.nl

Amsterdam by: www.amsterdam.nl 

Den norske ambassaden ligger i Haag: www.noorwegen.nl

Honorært generalkonsulat:

Royal Norwegian Consulate General
c/o Russell Advocaaten
Reimersbeek 2
1082 AG Amsterdam

Tlf: + 31 (0) 20 301 5545
Faks: + 31 (0) 20 301 5635
E-post: norway@russell.nl

Generalkonsul: M.H.L.Russell

Språk: nederlandsk, engelsk, tysk, fransk

Nederlands ambassade i Norge

Embassy of the Netherlands
Oscars gate 29
0244 Oslo

Tlf: 23 33 36 00
Faks: 23 33 36 01
E-post: osl@minbuza.nl
Webside
: www.norway.nlembassy.org

#Reise #Amsterdam #Beach #Haag #Hovedstad #Husbåt #Kanal #Nederland #RedLight #Schipol #Strand #Sykkel #TelAviv #Tvedestrand #UNESCO #Venezia #Verdensarvlisten #WorldHeritageList #Øl

Stikkord:

ISRAEL - LITE LAND, MEN MED STORE OPPLEVELSER

Se også / see also our blog about the capital cities of the world at www.hovedsteder.blogg.no



Klagemuren (Western Wall) i Jerusalem, til høyre Klippemoskeen med sin gylne kuppel

En effektiv, men kanskje litt heseblesende måte å oppleve de største attraksjonene i Israel på, er å delta på en rundtur med buss i sentrale deler av landet i løpet av en dag. For mange som besøker Kypros har en 2-døgns svipptur til Israel vært en populær utflukt i mange år. Det er flere ulike ferjerederier som har turer fra Limassol og Larnaca på Kypros til Haifa i Israel. Jeg har selv opplevd Israel blant annet på en slik tur, med buss som ventet i Haifa, der det blir byrundtur, før turen går ned langs den vakre kyststripen til badebyen Netanya, som forøvrig også er sentrum for landets diamantsliperi. Så videre til Tel Aviv for en stopp, før man setter kursen østover og kjører den korte turen til Jerusalem. Som regel er et besøk i Fødselskirken i Betlehem (som ligger i de selvstyrte palestinske områdene på Vestbredden), innlagt i en sånn tur, sammen med andre opplagte stoppesteder i den kulturhistoriske turistløypa. Israel er et lite land, avstandene er korte, og veinettet moderne og effektivt. Det er bare 65 kilometer mellom Tel Aviv til Jerusalem, og Betlehem ligger bare en mil unna Jerusalem.

Nettstedet Boarding.no skriver at stadig flere nordmenn besøker Israel. I første halvår var det 9,500 gjester fra Norge, en økning på 12 prosent i forhold til samme periode i fjor. Antall nordiske besøkende økte i samme periode med åtte prosent til 42.200.

Pulserende Tel Aviv med sitt natteliv og strender, historiske Jerusalem og ikke minst ferie- og dykkerparadiset Eilat i Akaba-bukta ved Rødehavet er populære turmål for norske og andre nordiske turister. Rett over grensen på den korte kyststripen ligger badebyen Aqaba i Jordan. Israel kan skryte av flotte strender og ulike typer resorts ved ikke mindre enn tre hav: Middelhavet, Dødehavet og Rødehavet, og ved Genesaretsjøen.

I 2012 besøkte 3,5 millioner turister Israel, de største turistgruppene kom fra USA, Russland, Frankrike, Storbritania, Tyskland, Italia, Polen, Nederland, India, Sør-Korea, Australia, Argentina og Brasil.

De to mest besøkte attraksjonene er Klagemuren (Western Wall), graven til rabbi Shimon bar Yochai, i byen Meron, og den mest besøkte attraksjonen der man må kjøpe billett er ørkenfortet Masada.

Israel er ankerkjent av, og har diplomatiske forbindelser med, sine to store muslimske naboland Egypt og Jordan, å man kan reise frem og tilbake over grensene mellom disse tre landene. 

NOEN REISETIPS:

 

AKKO (ACRE): gammel, pittoresk by, som norrøne korsfarere kalte Akersborg. Byen ligger ved Middelhavet, helt nord i Israel. www.akko.org.il

ASHDOD: gammel by med moderne skyline, tre mil sør for Tel-Aviv, kjent blant annet for sin vakre strand. www.ashdod.muni.il

BADING OG STRENDER: som nevnt ovenfor, Israel byr på flotte strender og resorts både langs Middelhavet, det krystallklare Rødehavet, det ramsalte Dødehavet, og langs Genesaretsjøen. Blant landets
beste strender er Aqueduct Beach i Caesarea, Coral Reef Beach og Dolphin Reef, i Eilat ved Rødehavet, Dado Samir Beach og Dor Habonim Beach, i Haifa, Banana Beach og Metzitzim Beach ved Tel-Aviv, Beit Yannai Beach og Sironit Beach i Netanya ved Middelhavet, og Mineral Beach, ved Dødehavet.

BAHA'I GARDENS: "Haifas hengende hager", i storbyen Haifa nord i landet, med 19 terasser som strekker seg opp mot Mount Carmel. Hagene er på UNESCO's Verdensarvliste, World Heritage List. www.ganbahai.org.il

BEER SHEVA (Beersheba): "hovedstaden" i Negev-ørkenen, blir nettopp kalt for "Capital of the Negev". En moderne by med over 200,000 innbyggere.

BETH SHEAN VALLEY: kjernen av den nordlige delen av Jordan-dalen.

CAESAREA NATIONAL PARK: med en godt bevart oldtidsby, Caesarea. Ligger halveis mellom Haifa og Tel-Aviv. Byen er en av Israels mest funklende arkeologiske perler. Byen ble bygget av kong Herodes den store for 2000 år siden, og han dediserte havnen til Cæsar Augustus. Her er fascinerende ruiner fra både romertiden og fra korsfarertiden, et restaurert amfiteater brukes til konserter.

CAMPING: campingferie, både for israelere og besøkende, har begynt å ta seg opp og blir stadig mer populært. Du finner informasjon om dette på www.goisrael.com

CARMEL RANGE: et fjellområde sørøst for Haifa. 

DYKKING: Eilat ved Rødehavet er et verdenskjent sentrum for dykking og snorkling.



Dødehavet

DØDEHAVET: berømt for sitt høye saltinnhold, 30 prosent. Dødehavet er delt mellom Israel, Jordan og Vestbredden. Det laveste punkt på kloden, 410 m.u.h. Flere hoteller og resorts.

 

 
  Eilat

EILAT: "Goa of the Middle East" - av mange regnet som Israels fremste kystresort, en pulserende by med natteliv, bading og vannsport, og ikke minst er denne byen ved Rødehavet et paradis for dykkere.
www.redseaeilat.com

EIN AVDAT: en spektakulær canyon, populært turmål.

FJELLKLATRING: I Negev-ørkenen er det muligheter for bl.a. rapellering.

GENESARETSJØEN, el.#Tiberiassjøen (Sea of #Galilee) - den største ferskvannssjøen i landet.

GOLF: Israel har en 18-hulls golfbane, som tilhører Caesarea Golf & Country Club, i byen Caesarea - www.caesarea.com . Videre er det en 9-hulls bane ved kibbutzen Ga'ash.

HAIFA: landets tredje største by, nord i Israel, ved Middelhavet. Landets viktigste havneby. Her ligger Baha'i World Centre, som står på UNESCOs verdensarvliste.

ISRAEL NATIONAL TRAIL: en oppmerket turvei, for gående og syklende - 940 kilometer fra nord til sør. www.israelnationaltrail.com

ISRAELI MUSEUM: ligger i Jerusalem, og er landets største kulturkompleks. Her finner du bl.a. Dødehavsrullene, som er verdens eldste bibelske skrifter. www.imnjet.org.il

JERUSALEM: Israels hovedstad og religiøst sentrum for jøder, muslimer og kristne. Gamlebyen med Klagemuren (West Wall), Al-Aksa moskeen (Klippemoskeen), og Church of the Holy Sepulchre. Jerusalem er Israels mest besøkte by. Mange vil hevde at det hersker en langt mer rolig og "streng" stemning og kultur i Jerusalem enn i f.eks.Tel-Aviv, Haifa og Eilat.  www.jerusalem.muni.il

JESUS TRAIL: en turvei på 65 kilometer fra Nasareth til Kapernaum, i Galilea. www.jesustrail.com

JEZREEL VALLEY: en stor innlandsdal, østover fra Haifa mot Jordan-dalen.

KIBBUTZFERIE: les mer på www.touristisrael.com



Masada

MASADA: et ørkenfort høyt oppe på et platå over Dødehavet, der de jødiske opprørerne (zelotene) kjempet sin siste kamp mot romerne i år 73. Man når den nær 400 meter høye toppen med fortet ved å gå  langs det som blir kalt Snake Path, eller ved å ta kabelbanen. www.masada.org.il

MUSEER: med over 200 museer er Israel det landet i verden med flest museer per innbygger.


Nasareth

NASARETH: Jesu' hjemby, nord i Israel, og den største arabiske byen i landet, kjent som "The Arab Capital of Israel". www.nazareth.muni.il

NASJONALPARKER: velholdte og godt organiserte for besøkende, se www.parks.org.il

NATIVITY TRAIL: ruten, som ifølge Bibelen, Josef og Maria fulgte for å komme seg fra Galilea til Betlehem - www.visitpalestine.pl

NATURISME: ved bl.a. Neve Midbar Beach ved Dødehavet er det en egen strand for naturister. Les mer på  www.naturism.org.il

NETANYA: en av Israels viktigste feriebyer, og dessuten sentrum for landets diamantindustri. Netanya, som ligger tre mil nord for Tel-Aviv, er vennskapsby med Stavanger. www.netanyatourism.org.il

RAMON-KRATERET (Ramon Crater) et krater, eller en klippe, omtrent midt i Negev-ørkenen og den største av tre lignende kratere i Israel.

RYGGSEKKTURISME: Israel opplever en stadig økende mengde med backpackere, og landet går for å være en godt "tilrettelagt" destinasjon for denne turistgruppen. Det er lett å haike i Israel, offentlig transport er godt utbygd og mulighetene for rimelig overnatting gode. Les mer på www.touristisrael.com

SAFED (Tzfat); en fascinerende by med kunst og mystikk, og senter for Kabbalah-troen innen jødedommen. www.safed-home.com

SEILFERIE: seiling er populært i Israel, med seilmiljøer og fasiliteter langs Middelhavskysten, ved Genesaretssjøen og i Eilat ved Rødehavet - www.goisrael.com

SKI: landets eneste alpinanlegg ligger ved Mount Hermon Ski Resort, les mer på www.touristisrael.com

SYKKELFERIE: Israel National Trail, en oppmerket turvei, for gående og syklende - 940 kilometer fra nord til sør. I Negev-ørkenen er der muligheter for offroadsykling.



Tel-Aviv

TEL AVIV / JAFFA (Yafo): Tel Aviv er Israels nest største by med over 400,000 innbyggere, og er sentrum for uteliv og natteliv, finans og handel, kultur og underholdning. En pulserende, internasjonal og liberal  storby, grunnlagt i 1909. Den gamle byen Jaffa står med sin historie tilbake til før bibelske tider i sterk kontrast til ultra-moderne Tel-Aviv.



Tiberias

TIBERIAS: en gammel, men moderne og populær resortby, som ligger 200 meter under havet, på vestsiden av Genesaretsjøen (Tiberiassjøen). www.tiberias.muni.il

VANNSPORT: svært mange muligheter for dette både langs Middelhavsstrendene og i Eilat ved Rødehavet.

VINGÅRDER: det har vært produsert #vin i Israel siden tidenes morgen, men etter noen lengre perioder med dårlige tider for vinindustrien, begynte den å ta seg opp igjen for rundt 20 år siden. Så seint som  på slutten av 1980-tallet fantes det bare noen ytterst få produsenter i landet, men i dag er tallet kommet opp i rundt 300. Informasjon om vinturisme og vinsmaking finnes bl.a. på www.touristisrael.com

YAD VASHEM: verdens største Holocaust-museum og Holocaust-minnesmerke, bygget i 1953. www.yadvashem.org

ØKOTURISME: les mer på www.ecotourism-israel.com

Til slutt, hvis man MÅ velge noen få reisemål på turen: Akko, Caesarea, Eilat, Dødehavet, Haifa, Jerusalem, Masada, Nasareth, Tel-Aviv og Tiberias. 

-

FAKTA OM ISRAEL

I forhold til de fleste nabolandene, med unntak av Libanon, er Israel et lite land, med et areal på 20,770 kvadratkilometer. Negev-ørkenen utgjør over halvparten av arealet. Israel er litt større enn Sør-Trøndelag fylke, og dobbelt så stort som Libanon.
Israel har vel 8 millioner innbyggere. Vel 73 prosent er jøder, nær 21 prosent er arabere. Muslimer utgjør den største religiøse minoriteten, med 16 prosent av befolkningen, to prosent er kristne og 1,5 prosent drusere. Det finnes også andre religiøse minoriteter som Baha'i, hinduer og buddhister. Landet har to offisielle språk, hebraisk og arabisk. Engelsk er svært utbredt, og siden over en million russiske jøder innvandret i årene etter 1990, er også det russiske språk vanlig å høre. Det kan også nevnes at 150,000 etiopiske jøder bor i Israel, og bruker amharisk som språk. Rundt 700,000 israelere snakker fransk.

Hovedstaden er Jerusalem, men de fleste land, blant dem Norge, anerkjenner ikke byen som hovedstad, og har ambassadene sine i Tel Aviv.

-

Ministry of Tourism
Webside: www.goisrael.com

Embassy of the State of Israel
Parkveien 35
0244 Oslo

Tlf: 21 01 95 00 
Faks: 21 01 95 30
E-post: israel@oslo.mfa.gov.il
Web-side
: www.oslo.mfa.gov.il

Royal Norwegian Embassy
40 Einstein Street
Canion Ramat Aviv, 13th Floor
69101 Tel Aviv
State of Israel

Tlf: 00 972 3 740 1900
Faks: 00 972 3 744 1498
E-post:emb.telaviv.@mfa.no
Webside: www.norway.org.il

OFFISIELT REISERÅD FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET FOR ISRAEL

Utenriksdepartementet fraråder alle ikke nødvendige reiser til grenseområdet (40 km) mot Gaza i det sørlige Israel. 

-

#Reise #Akaba #Akko #Aqaba #Akre #Ashdod #Backpacker #Beach #Beersheba #Betlehem #Bibelen #Caesare #Carmel #Dykking #Dødehavet #Egypt #Eilat #Gallilea #Goa #Golf #Haifa #Hovedstad #Israel #Jaffa #Jerusalem #Jordan #Kibbutz #Kypros #Larnaca #Libanon #Limassol #Masada #Middelhavet #Nasareth #Negev #Netanya #Palestina #Rødehavet #Seiling #Ski #Strand #Sykkel #TelAviv #Tiberias #UNESCO #Vannsport #Verdensarvlisten #Vestbredden #Vingård #WorldHeritageList 

Stikkord:

KIEL - MER ENN HEKTISKE SHOPPINGTURER

Se også / see also our blog about the capital cities of the world at www.hovedsteder.blogg.no

For mange av oss er Kiel enten innfallsporten til Tyskland og til resten av kontinentet som utgangspunkt for en lengre tur på fire eller to hjul, eller byen kan være en endestasjon der vi er i land noen få timer for hektisk shopping, pølse- og sauerkrautspising og øldrikking, før vi setter kursen tilbake til Kiel-ferja og turen hjem til Oslo og Norge.Et opphold i Kiel kan altså ofte være ganske så kortvarig. Og synd er det, egentlig, for byen er så mye, mye mer enn dette.

Kiel er også seiling og sjøliv generelt, strender og badeanstalter, kultur og historie. Byen og omlandet er godt tilrettelagt for sykling i det vakre, flate landskapet.

Kiel er uansett en viktig innfallsport til Tyskland og resten av kontinentet, der den ligger sentralt ved den par-europeiske motorveien, A7, og med sin ferjehavn som tar imot turister og vogntog på Color Line-ferjer fra Oslo, Stena Line-ferjer fra Gøteborg, samt ferjer fra Litauen, St.Petersburg og Kaliningrad. 

Jeg har sluttet å telle antallet Kiel-turer, men, vi har vel "alle" gått løypa under et besøk som har vart i bare noen få timer. Gå i land fra Kiel-ferja, krysse gata, rett opp til kjøpesentrene Sophienhof og Citti-Park, den for mange obligatoriske turen til det berømte, populære og som regel fullsatte, Kieler Brauerei i Alter Markt nr.9 (kieler-braueri.de, ligger i gå avstand fra ferja), for et par runder med husets, skummende brygg fra store krus, og en solid porsjon med  kraftige, smakfulle bratwurst, med potetmos, og ikke minst ekte, hjemmelaget sauerkraut, eller andre mettende smaksbomber fra kjøkkenet. Det rustikke, typisk tyske bierstube-lokalet, er ofte fullt av nordmenn og andre ferjepassasjerer på lynvisitt.

 

  Kiels byvåpen

Kiel er hovedstad i Schleswig-Holstein, den nordlgste tyske delstaten, og ligger på begge sider av Kiel-fjorden, Kieler Förde, i den østlige enden av Kielerkanalen. Byen har et areal på vel 118 kvadratkilometer, på størrelse med Råde kommune i Østfold, og har 242.000 innbyggere.

 



Utsikt over Kiel 

Kart over Schleswig-Holstein

VISSTE DU DETTE OM KIEL...?

-Det som i dag er Kiel ble først befolket av vikinger som koloniserte landområdene rundt
-Byen ble formelt grunnlagt i 1233 som Holstenstadt tom Kyle
-Kiels eldste bygning er Nikolaikirche, fra 1200-tallet
-Kiel, og dagens Schleswig-Holstein, tilhørte Danmark frem til 1864. Delstaten har ennå en dansktalende minoritet
-Byens trikker begynte å rulle å gå i 1881
-Den tyske revolusjonen i 1918 startet i Kiel, da marinegaster gjorde mytteri
-80 prosent av gamlebyen ble bombet og ødelagt av de allierte under 2.verdenskrig, også 70-80 prosent av de nyere bydelene og industriområdene ble ødelagt. Bygninger som ser århundregamle
  ut er faktisk bygget opp igjen etter 2.verdenskrig
-Av slottet i byen, Kieler Schloss, er det bare ruiner igjen av den opprinnelige delen, som ble bombet under 2.verdenskrig
-Kiel har verdens mest trafikkerte menneskeskapte vannvei, Kielerkanalen - Nord-Ostsee-Kanal
-Kiel er et internasjonalt sentrum for seilsport, og hvert år i juni går verdens største seilarrangement, Kieler Woche, eller Kieler-regattaen, av stabelen. Under OL både i 1936 og 1972 ble seilingkonkuransene avholdt her
-Byen er berømt for sitt håndballag, THW Kiel, som er et av verdens beste
-Mens håndballklubben altså er i verdensklasse, har ikke byen noe Bundesligalag i fotball. Byens hovedlag er Holstein Kiel
-Kiel har lenge vært hovedbase for den tyske marinen
-Holstenstrasse i Kiel er en av Tysklands lengste handlegater
-Byens internasjonale flyplass ligger faktisk ikke i Kiel, men i Hamburg, ni mil sør fra Kiel
-Drosjene i Kiel blir regnet for å være gode og pålitelige, men dyre
-Kiel er et av Tysklands største og viktigste maritime senter, med bl.a. flere skipsverft
-HDW-verftet bygde Tysklands første #ubåt, Brandaucher, i 1850
-...og, når vi snakker om ubåter, i Kiel ligger ubåten U995, den siste av VII-C ubåtene fra 2.verdenskrig. 
-Kiel er fødebyen til tsar Peter den 3.av Russland, og fysikeren Max Planck, som fikk nobelprisen i fysikk
-...til slutt, navnet Kiel kommer fra Kyle, som kan bety "fjord", eller det kan komme fra angelsaksisk, "kille", som betyr "et sikkert sted for skip"

 

Kart over Kiel

VERDT Å SE OG OPPLEVE I KIEL

-Kieler Woche, verdens største seilarrangement, i slutten av juni-Nord-Ostsee-Kanal; Kiel-kanalen. Her kan man gå eller sykle langs nesten hele lengden, 99 kilometer, langs kanalen.
-Ubåten U995, ved Marine-Ehrenmal (marinens krigsminnesmerke) i Laboe, på østsiden av Kiel-fjorden
-Kiel er hovedbase for den tyske Østersjøflåten, så innslaget av marinefartøyer og ubåter i byen er stort, her finner man også skoleskipet Gorch Foch, en bark fra 1958
-Nikolaikirche, byens eldste bygning, fra 1200-tallet
-Operahuset (Opernhaus Kiel) theater-kiel.de
-Schrevenpark
-Botanischer Garten Kiel - uni-kiel.de
-Kieler
Rathaus; Kiels rådhus - kiel.de
-Holstenstrasse, en av Tysklands lengste handlegater
-Holtenauer Strasse, hyggelige handlegate
-Sophienhof, stort kjøpesenter like ved kaiområdet - sophienhof.de
-Citti-Park, stort kjøpesenter - citti-park.de
-museum am meer (museen-am-meer.com - følgende museer hører til dette samarbeidet:
-Stadt- und Schiffahrtsmuseum Warleberger Hof (by- og maritimt museum)
-Zoologisches Museum
-Stadtgalerie Kiel
-Medizin- und Pharmaziehistorische Sammlung
-Kunsthalle zu Kiel
-Aquarium GEOMAR
-Antikensammlung

Fra Kieler Woche

TA EN UTFLUKT UT AV KIEL

Ca. sju mil nord for Kiel, ved Flensburg nær grensen til Danmark, ligger den lille byen Glücksburg. Her ligger Schloss Glücksburg (dansk: Lyksburg Slot), et 1500-talls slott som er familiesete for både det norske, danske og det tidligere greske kongehuset. Glücksburg er en gren av huset Oldenburg. Vår egen monark, Harald V, tilhører, når man ser dynastisk og historisk på det, slekten Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, intet mindre. Det hører med til historien at Kongen ifølge eget utsagn aldri har besøkt familiesetet Glücksburg.

Nåværende slottsherre har hertugtittel, og bærer det klingende navnet Chistoph Herzog zu Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg. 64-åringen også overhodet for huset Oldenburg, og er nr.176 i arvefølgen til den britiske tronen. Hertug Christoph har uttalt at kong Harald er mer enn velkommen til å avlegge  familiesetet et besøk, om han skulle ønske det.

Glücksburg slott er forøvrig åpent for publikum, året rundt.

Les mer på: schloss-gluecksburg.de

-

Les mer om hva som skjer i Kiel på:

Månedsmagasinet Station: station.de

Månedsmagasinet Ultimo: ultimo-kiel.de

Kiel Magazine: kiel-magazine.de

Fördeflüsterer: foerdefluesterer.de

Kiel by: kiel.de

Delstaten: schleswig-holstein.de

Norsk honorært konsulat:

Königlische Norwegisches Honorarkonsulat
Europaplatz 5
24103 Kiel

Tlf 00 49 431 240 0111
Faks 00 48 431 240 0112
E-post: norwegisches.konsulat.kiel@yr-web.de

Konsul: Carl-Christian Ehlers

 -

#Reise #Beach #Bryggeri #Danmark #Flensburg #Glücksburg #Gøteborg #Hamburg #Harald #Kaliningrad #Kiel #Litauen #Museum #Norge #OL #Operahus #Oslo #Russland #Råde #StPetersburg #Schleswig-Holstein #Seiling #Shopping #Strand #Sverige #Sykkel #Trikk #Tyskland #Øl #Østfold

 

 

 

Stikkord:

ST.HELIER PÅ JERSEY - BYEN SOM BLE GJORT BERØMT AV EN EREMITT, OG EN KRIMHELT

Av Ole Johan Slyngstad - se også www.hovedsteder.blogg.no

Det begynte med en asketisk eremitt, Helier (el.Helerius), som led martyrdøden på Jersey i år 555 da han ble myrdet av #pirater han prøvde omvende. Han ble senere kanonisert, og ble altså en helgen, Saint Helier. I 1155 ble det grunnlagt en kirke til ære for ham, Abbey of St.Helier, på L'Islet, en tidevannsøy knyttet til klippen der Hermitage of Saint Helier ligger ute i bukta ved Kanaløya Jerseys hovedstad, som altså har sitt navn etter 500-talls eremitten. Helgendagen hans, 16.juli, blir hvert år feiret i byen som bærer hans navn, med en pilgrimsmarsj ut til Hermitage, som er ruinene av et middelalderkapell som ble bygget over det som er kjent som "St.Helier's Bed", det var i en hule i denne klippen at Helier bodde. Han skal ha hatt helbredende evner, spesielt for hud og øyne, og er Jerseys skytshelgen.

Hermitage of Saint Helier

St.Helier er en vakker, malerisk by, og til tross for at Jerseys hovedstad er et viktig, internasjonalt bank- og finanssentrum, har byen og dets omland et landlig og småbykoslig preg. Rundt 50 banker er representert i byen, og i tillegg til lokale banker, britiske og europeiske banker, har også banker fra blant annet Canada, India, Dubai, Irland, Frankrike, USA, Tyskland og Caymanøyene kontorer i byen. Her finnes også et stort antall andre finans- og forsikringsselskaper, og selvsagt, mange advokatkontorer.  

Byen er i tillegg til å være et finanssentrum, også en stor turistdestinasjon, med en rekke gode hoteller, restauranter og puber, med et rikt kultur- og underholdningstilbud, og mange attraksjoner. Jersey og St.Helier er kjent for sin gode sjømat.

Tilbake til eremitten Helier, som var født i Tongres i dagens Belgia, han var altså opphavet til navnet på Jerseys hovedstad, men det skulle gå godt over 1400 år før en annen berømt person skulle sette fredelige Jersey på kartet for en hel verden. Jersey hadde i tidens løp levd en nokså beskyttet og slumrende tilværelse, uten de helt store overskriftene, da krimhelten Jim Bergerac, spilt av John Nettles, gjorde sin entre på tv-skjermer verden over høsten 1981.



John Nettles som Jim Bergerac på en plakat i en turistkampanje for Jersey

Den yngre generasjon kjenner nok Nettles best som inspektør Tom Barnaby i Midsomer Murders, eller Mord og mysterier som serien heter på norsk fjernsyn, men for oss som så på Detektimen (som det het før i tiden) på NRK hver fredag klokka 21, er John Nettles først og fremst Jim Bergerac, som hamlet opp med store og små skurker på den idylliske ferieøya i Den engelske kanal.

  

Rollefiguren Bergerac var en uortodoks politimann, som jobbet i den fiktive etaten Le Bureau des Etrangers ("Utlendingskontoret"), en avdeling i Jerseys politi som jobbet med saker som angikk personer som ikke bodde på øya. Bergerac, som er Detective Sergeant av rang, er en tørrlagt alkoholiker som stadig blir fristet av utenforstående til å sprekke. Han er sjarmerende og veltalende, han kutter svinger og er kreativ i løsning av saker. Han satt lite bak skrivebordet, mislikte formaliteter og papirarbeid, og fartet rundt på øya, der han er født og oppvokst, i en åpen, burgunderrød 1947-modell Triumph Roadster. Han var skilt (selvsagt...), og hans eks-svigerfar, den eksentriske mangemillionæren og politikeren Charlie Hungerford (spilt av Terence Alexander), omtalt som "en elskelig skurk", en godlynt, ofte litt naiv type med en og annen lyssky forretningsavtale, gikk igjen i de fleste episoder, det gjorde også eks-kona og datteren. Hungerford ble en svært populær figur i serien, med sigaren i munnviken, ofte bak rattet i sin 1963-modell Rolls Royce Silvercloud. Også Bergeracs sjef, den noe humørløse, korrekte og strebende paragrafrytteren sjefsinspektør Barney Crozier ble  en fast rollefigur. I nesten hver episode fikk Bergerac reprimande for regelbrudd, men ble (selvsagt) alltid tilgitt og gitt honnør for å ha løst saken, denne fredagskvelden også...

Serien ble produsert i 11 år, til desember 1991, med til sammen 87 timeslange episoder, og hverken før eller siden har vel Jersey fått så mye gratis markedsføring som turistmål, som nettopp gjennom tv-serien Bergerac. All filming foregikk på øya, i hver episode fikk man se svært mye av Jerseys vakre landskap, idylliske havner, flotte strender, maleriske byer og historisk arkitektur. Via tv-skjermen fikk publikum virkelig øynene opp for Jersey, som lenge hadde vært et yndet feriested for briter, men nå ville "hele" verden besøke ferieparadiset.

Jerseys turistmyndigheter og lokalregjering visste å gjøre seg god nytte av Bergerac-effekten. John Nettles frontet flere turistkampanjer, der han på store plakater viste sitt blide åsyn, der han stod solbrun, iført hvit t-skjorte og med skinnjakka kjekt slengt over skulderen, i et vakkert Jersey-landskap. Joda, kampanjene virket, og turistene strømmet til Jersey i store horder.

John Vivian Drummond Nettles, som i likhet med sin berømte rollefigur, blir kalt Jim av familie og venner, fyllte 70 år 11.oktober. Han er hedret av Dronning Elizabeth med ordenen Order of the British Empire, og kan dermed sette bokstavene OBE etter navnet sitt.

Det hører også med til historien om Jersey, St.Helier og hvordan detektimehelten Bergerac gjorde øya verdensberømt, at hans eneste barn, Emma Nettles, etter at hun som tenåring bodde sammen med faren på Jersey mens han lagde tv-serien, faktisk flyttet til øya for mange år siden, giftet seg og stiftet familie der. Og, om det er tilfeldig hva slags jobb hun startet i der, vites ikke, men, hun begynte faktisk i States of Jersey Police sitt hovedkvarter i St.Helier, der hun jobber med publikumskontakt i kriminalpolitiet.

-Jeg antar at sirkelen er sluttet. Pappa spilte en rollefigur i en fiktig avdeling i Jersey-politiet i 11 år, og nå har jeg en virkelig jobb i det virkelige politiet på Jersey, har Emma Nettles uttalt til britiske medier.

Jersey er bosted for et stort antall skatteflyktninger fra ulike land, og permanent oppholdstillatelse får man bare om man kan et visst antall millioner på konto. Opp gjennom tidene har mange kjente personer i historien hatt tilhold på øya. Sjøhelten Sir Walter Raleigh var guvernør her på 1600-tallet, omtrent samtidig oppholdt en annen berømt sjøulk, admiral George Carteret, seg på øya. Noe senere var britiske kong Charles II i eksil her, og apropos eksil, her bodde også den franske forfatteren Victor Hugo i eksil på 1800-tallet. Han var forøvrig også innom naboøyene Guernsey og Sark i perioder. Skuespilleren Lillie Langtry var født og oppvokst her, og på Jersey bodde også dyrevernaktivisten, forfatteren, zoo-direktøren og TV-personligheten Gerald Durrell. Han grunnla det som i dag heter Durrell Wildlife Conservation #Trust, og ikke minst var han drivkraften bak Jersey Zoo, som i dag heter Durrell Wildlife #Park. Han var ellers bror til forfatteren Lawrence Durrell, som er omtalt i en annen bloggpost, om Bellapais på Kypros.

Formel 1-kjøreren Nigel Mansell bor på Jersey, det gjør også den irsk-fødte pop-artisten Gilbert O'Sullivan, som hadde sin storhetstid på 1970-tallet og herjet hitlistene både hjemme og ute, med store slagere som Clair, Alone Again (Naturally), Get Down, Matrimony, og Ooh-Wakka-Doo-Wakka-Day.  Ekstra populær ble han i Norge, og ble uten tvil det som nå blir kalt en norgesvenn. Og apropos Norge, han er gift med norske Aase, og familien har gjort Jersey til sitt hjem. O'Sullivan (66) er fremdeles aktiv som artist, men som de fleste andre kjente og ukjente millionærer og milliardærer som har bosatt seg i skatteparadiset Jersey, får han gå i fred på gata. Ingen paparazzier lurer bak hekkene rundt øyas herskapshus, bankvesenet og skattemyndighetene er diskret som få, og Jersey får stort være i fred for den internasjonale medier. 

Jerseys største kjendis i dag er uten tvil skuespiilleren Henry Cavill (30). Han er født og oppvokst på øya, og der har han sine røtter. Vi kjenner ham kanskje best fra den storslagne TV-serien The Tudors, hvor han spilte Charles Brandon, hertugen av Suffolk. Han har spilt i en rekke filmer, og i år spilte han rollen som Clark Kent/Kal-El i Man of Steel.

Blant de mange turistattraksjonene i St.Helier nevner vi:

16 New Street - (The Georgian House) et 1700-talls hus, som nå er museum
Beresford Market - et fisketorg rett ved Central Market 
Central Market - et innendørsmarked, åpnet i 1882
Elizabeth Castle - bygget på 1500-tallet, ligger på en tidevannsøy i bukta utenfor sentrum
Fort Regent - et 1800-talls fort som huser kultur- underholdnings og fornøyelsestilbud
Hermitage of Saint Helier
Jersey Archive
Jersey Arts Centre
Jersey Library
Jersey Museum
Jersey Opera House
La Societe Jersiaiase sitt bibliotek
Liberation Square
Maritime Museum
Occupation Museum
Royal Square

FAKTA OM JERSEY

 

Jersey, offisielt Bailwick of Jersey, er en av Kanaløyene, som ikke er èn politisk, juridisk eller geografisk enhet. I likhet med Guernsey, Alderney og Sark, og til en viss grad også de enda mindre kanaløyene, hører Jersey formelt ikke til Storbritania, men ligger direkte under den britiske kronen. Storbritania er ansvarlig for utenrikspolitikk og forsvar, men Jersey er medlem av enkelte internasjonale organisasjoner, bl.a. The Commonwealth. Dronning Elizabeth er statsoverhode, representert ved en Lieutenant-Govenor. Jersey, som de andre øyene, har sitt eget parlament, egen regjering, eget lovverk og skattesystem, egen valuta, egne frimerker, og egne flagg og riksvåpen, og egen nasjonalsang i tillegg til God Save the Queen. Jersey og de andre kanaløyene er ikke med i EU. Det finnes ingen politiske partier verken på Jersey eller de andre kanaløyene.

Jersey er 118,2 kvadratkilometer stor, og har nær 98.000 innbyggere, vel 33.000 av dem bor i hovedstaden Saint Helier. 50 prosent av innbyggerne er opprinnelige Jersey-borgere, 31 prosent kommer fra Storbritania, mens det finnes minoriteter av portugisiske, irske, polske og franske statsborgere. Politisk er Jersey inndelt i 12 "parishes".

Jersey er den største av Kanaløyene, både i areal og i folketall.

Offisielle språk er engelsk og fransk, det lokale språket er jerriais. Nasjonaldag er 9.mai, til minne om frigjøringen fra den tyske okkupasjonen i 1945.

Bank- og finans er den desidert viktigste næringsveien, så kommer turisme, landbruk, handel og service. Jersey har i alle tider vært kjent for sine strikkeprodukter, spesielt gensere, og øya har gitt navn til nettopp strikkegensere, en "jersey". Øya er også berømt for sine kyr, Jersey Cow, en kurase som leverer melk med særlig høyt fettinnhold og proteininnhold.

Det er mange teorier om opphavet til øyas navn, det er flere historiske benevnelser på øya. Vi konsentrerer oss om teorien om at navnet kommer fra gammelnorsk, "jard", som betyr "jord", eller mannsnavnet Geirr, og dermed altså Geirrs øy, Jersey. Sistnevnte versjon brukes mye av turistguidene. 

Jersey og de andre Kanaløyene er en del av det gamle hertudømmet Normandie i Frankrike, og tittelen hertug av Normandie bæres i dag av den britiske monarken. Som kjent var det vikingkongen Rollon, fra Sunnmøre, som grunnla hertugdømmet på 900-tallet, så de norske og nordiske sporene på Jersey og Kanaløyene er mange, men, det er en annen historie...

-

Jerseys regjering: www.gov.je

Nasjonalt turistkontor: www.jersey.com

St.Helier: www.sthelier.je

www.jerseyheritage.org

Norsk honorært konsulat (dekker også de andre Kanaløyene)

Royal Norwegian Consulate
Petit Bois, Le Blinerie Lane, Samares
Saint Clement
Jersey JE2 6QT

Konsul: Stein Arild Adeler

Tlf (00) 1534 73 01 75
Faks (00) 1534 73 65 08
E-post: sten@adeler.no

-

#Reise #Alderney #Belgia #Bellapais #Bergerac #Castle #Cavill #ClarkKent #Commonwealth #Detektimen #Durrell #Elizabeth #EU #Formel1 #Guernsey #Hovedstad #Hugo #Jersey #Kanaløyene #Konsulat #Kypros #Museum #Nettles #NRK #Normandie #Operahus #Raleigh #RollsRoyce #StHelier #Sark #Storbritania #Suffolk #Sunnmøre #Triumph #Tudor #Zoo

Stikkord:

TAHRIR SQUARE - EGYPTS HJERTE

Av Ole Johan Slyngstad - se også www.hovedsteder.blogg.no

 

Tahrir Square - Frigjøringsplassen, også kjent som Martyrplassen, og tidligere som Ismailiaplassen, er i det internasjonale nyhetsbildet så og si daglig, desverre ofte med negativt fortegn. Jeg opplevde den verdensberømte samlingsplassen i Egypts hovedstad Kairo flere ganger i langt fredelige tider, lenge før #revolusjon, opptøyer, kupp, og feiringer.


 

Kairo er Afrikas største by. I selve Kairo bor det over ni millioner innbyggere, i stor-Kairo nærmere 20 millioner. "Byen med de tusen minareter", "Den arabiske verdens hovedstad", og "Verdens mor", er tre av kjælenavnene på denne metropolen, som ble grunnlagt i år 969. Egypterne kaller byen Masr, alt. Misr, det samme navnet som de bruker for å omtale landet. Det offisielle navnet på byen er al-Qahirah -Erobreren.   

I skrivende stund er det igjen omfattende opptøyer på Tahrir-plassen, der aktivister fra Det muslimske brorskapet støter sammen med sikkerhetsstyrker, med et stort antall døde og skadde som resultat. Islamistene krever at tidligere president Mohammed Morsi, fra det muslimske brorskapet, gjeninsettes etter at de militære avsatte ham i juli 2013.

Egypt har fått ny president og statsminister, men det er general Abdel Fattah Saeed Hussein Khalik el-Sisi (58), general Sisi i dagligtale, som sitter med den reelle makten. Han fjernet Morsi fra presidentembedet, og er nå øverstkommanderende for de væpnede styrker, første vise-statsminister, og forsvarsminister.  

Det egyptiske samfunnet er sterkt polarisert etter at Morsi ble avsatt. General Sisi er en stor helt for svært mange, mens atter andre ser på ham som kuppgeneralen som knuste demokratiet og fjernet en lovlig valgt president. I følge NRK pågår det nå en omfattende underskriftskampanje i Egypt for å få Sisi til å stille som presidentkandidat neste år. Selv avviser han at han har slike ambisjoner.

I en reportasje på NRK Søndagsrevyen 6.oktober fortelles det om hvordan store plakater av Sisi nå dukker opp over alt i Kairo og rundt om i Egypt, mens Det muslimske brorskap er blitt forbudt, og dets ledere arrestert. Hyllesten av Sisi gjør seg mange andre utslag også. I et av byens bedre konditorier, Kakao Lounge, blir det laget egne kaker, sjokolader og konfekt som bærer generalens portrett, i militæruniform.

Innehaveren, Bahria Galal, sier hun har laget godsakene med generalens kontrafei fordi hun er en stor beundrer av mannen som "frigjorde" Egypt fra Det muslimske brorskap og president Morsi.

Samtidig som opptøyene raser på Tahrir-plassen, foregår det et spesielt byggearbeid midt på plassen, bak grønne presenninger. Her holder håndverkere fra Luxor på med siste finpuss på en storslagen, moderne skulptur i metall og stein, en flere meter høy, og bred, konstruksjon som skal symbolisere "enheten mellom hæren og folket", ifølge NRK.

Revolusjonen som førte til at Mohammed Hosni Sayed Mubarak gikk av som president som president i februar 2011, var ikke første gangen knutepunktet midt i Kairo fikk verdens oppmerksomhet. I 1977 var det store opptøyer der i protest mot en økning av brødprisene, og i 2003 var plassen sentrum for omfattende demonstrasjoner i protest mot krigen i Irak. Da den 82 år gamle flyvåpengeneralen ble tvunget fra makten, hadde han styrt i nesten 30 år.
Mubarak var vise-president da han tok over etter en annen general, Mohammed Anwar al-Sadat, som ble skutt og drept i et attentat 6.oktober 1981, etter å ha inngått fredsavtale med Israel. Både Sadat og Israels statsminister Menachem Begin ble forøvrig tildelt Nobels #fredspris.

Skulle general Sisi, som blir stadig mer populær i Egypt, bli ny president, føyer han seg inn i rekken av generaler som har hatt landets øverste embede siden revolusjonen i 1952: Nasser, Sadat, Mubarak. De militære er landets uten sidestykke største og mektigste institusjon, så skulle Sisi bli president, mener mange at alt ville "være som normalt". De militære har i praksis styrt landet i over 60 år.

Tahrir-plassen i 1958

Tahrir-plassen het opprinnelig Ismailia Square, oppkalt etter 1800-talls herskeren khediv Ismail, som ville lage et "Paris by the Nile", med storslåtte plasser, elegante avenyer og brede boulevarder. Det var etter1919-revolusjonen at plassen på folkemunne ble kalt Tahrir Square, Frigjøringsplassen. Men offisielt ble den hetende Ismailia Square, helt til den unge majoren Gamal Abdel Nasser og andre offiserer styrtet kong Farouk og monarkiet i 1952, og plassen ble offisielt omdøpt til Tahrir.

Foto: Embassy of Egypt, Washington DC

Den runde plassen, som både er trafikknutepunkt, rundkjøring, historsk samlingsplass og sentrum for protest og revolusjon, er omgitt av en rekke kjente landemerker, som den store statuen av nasjonalisthelten Omar Bakram, som kjempet mot keiser Napoleon sin invasjon i Egypt i 1798. Like ved ligger moskeen som bærer heltens navn. Her ligger også Egyptian Museum, som er er absolutt must å besøke, videre den enorme Mogamma-bygningen, som huser regjeringskontorer, her ligger House of Folklore, samt hovedkvarteret til Den arabiske liga. Nile Hotel, Kasr El Dobara Evangelical Church, og de opprinnelige bygningene til American University in Cairo. Utenriksdepartementets hvite, kneisende høyhus ligger også i dette området. Ikke langt unna, på Gezira Island i Nilen, ligger Cairo Opera House, en gave fra Japan, bygd i arabisk stil på 1980-tallet. På Gezira ligger også det 187 meter høye Cairo Tower, som i over 50 år har vært Egypts of Nord-Afrikas høyeste bygning.

Ved Tahrir-plassen ligger også det store, utbrente hovedkvarteret til National Democratic Party, som frem til revolusjonen og Mubaraks fall var det statsbærende partiet. I dag er partiet oppløst, og det før så mektige symbolet på regimet står tomt, etter brann og plyndring. 

Tahrir er hvor historiske gater som Qasr al-Ayni og Talaat Harb munner ut, her i fra kan man krysse Nilen over Qasr al-Nil broen, og ved Tahrir ligger Kairo-metroens Sadat-stasjon.

Jeg bodde på Ramses Hilton, en annet høyrest bygning, ikke langt fra Tahrir-plassen. Fra 18.etasje var utsikten sørvestover langs den nesten endeløse Al-#Haram Avenue ut mot #pyramidene i #Giza ubeskrivelig spektakulær. Underverkene ligger bare rundt åtte kilometer fra bysentrum, en 15-20 minutters kjøretur, og når man ser pyramidene i solnedgangen, snart en mil unna, som de enorme, mektige, stoiske,og mystiske strukturene de er, er det et syn som er brent inn i netthinnen for alltid.

-

Obs: Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til eller opphold i Nord-Sinai. Utenriksdepartementet fraråder reise til eller opphold som ikke er strengt nødvendig til det øvrige Egypt med unntak av turistområdene ved Rødehavet (inkludert Hurghada) og Akababukten (inkludert Sharm al-Sheikh, Taba og Dahab), Luxor og Aswan i øvre Egypt samt transitt gjennom den internasjonale flyplassen i Kairo.

-

Turistdepartementet: www.tourism.gov.eg

Egypts statlige turistkontor: www.egypt-travel

Kairo by: www.cairo.gov.eg

Royal Norwegian Embassy
8 El Gizera Street
Zamalek
Cairo
Egypt

Tlf: 00 20 2 2728 3900
Faks: 00 20 2 2728 3901

E-post: emb.cairo@mfa.no
Webside
: www.norway-egypt.org

Embassy of the Arab Republic of Egypt
Drammensveien 90A
0244 Oslo

Tlf: 23 08 42 00

22 56 22 68

info@egypt-embassy,no
Webside
: www.mfa.gov,eg/oslo_oslo-emb

-

#Reise #Akaba #Aqaba #Aswan #Cairo #Dahab #Egypt #Hilton #Hovedstad #Hurghada #Japan #Kairo #Kake #Konditori #Luxor #Museum #Napoleon #Nilen #Nobel #Operahus #Paris #Pyramide #Rødehavet #SharmElSheikh #Sjokolade #Taba #Tahrir

 

 

Stikkord:

KRIGSHERJEDE SYRIA VIL HA TURISTER

Av Ole Johan Slyngstad - se også www.hovedsteder.blogg.no

Det er mange år siden jeg sist besøkte Syria og Damaskus nå. General Hafez al-Assad, far til dagens president, den London-utdannede øyelegen Bashar, var fremdeles landets mektige statsoverhode, og kikket ned på alle innbyggere og besøkende fra store plakater og bilder over alt hvor man snudde seg i gamle, vakre, fascinerende, historiske, spennende, vennlige og trygge Damaskus. Syrias hovedstad, med sin sentrale beliggenhet og korte avstand til blant annet Beirut, var i årevis et populært reisemål for turister fra Midt-Østen, Europa og verden ellers, hvor man har tatt for seg av byens berømte natteliv, basarer og handlegater, kulturtilbud og arkeologiske severdigheter. Damaskus, beliggende flatt 680 meter over havet - 8000 år gammel, verdens eldste hovedstad, og en av verdens eldste byer, en kulturhistorisk juvel med sine mektige moskeer, kirker og katedraler. I 2010, før borgerkrigen brøt ut, hadde byen 2,5 millioner innbyggere.

Syrerne selv kaller byen ash-Sham, som betyr både "Levanten" og "Syria". Og vi skal ikke glemme byens kjælenavn - City of Jasmin...og på trafikkskiltene ser man ennå den franske benevnelsen på byen, Damas. Frankrike satte sitt tydelige, kulturelle preg på byen og landet under mandatperioden i mellomkrigstiden. Som i Libanon, er fransk språk og kultur ennå sterkt fremtredende i Syria.

Hit reiste shoppingglade og partyløver fra andre land i regionen der blant annet sosiale og religiøse regler var langt strengere enn i Syria, og fikk seg et pusterom i en helg i byens pulserende natteliv, i en atmosfære som paradoksalt nok var befriende avslappet, åpen og liberal, med tanke på landets styresett.

Jeg bodde på Sheraton (bildet), en oase av luksus omgitt av en stor park. I dag har Sheraton-kjeden offisielt kuttet båndene til hotellet, på grunn av den amerikanske boikotten av Syria. Den syriske hovedstaden har alltid vært en overdådig meny for alle som er glad i god mat og drikke. I Damaskus "møtes" hele regionens, og Middelhavslandenes, mattradisjoner. Opp gjennom århundrene har det syriske kjøkken blitt influert av, og blitt blandet opp med blant annet det persiske og tyrkiske, og når man spiser i Syria, kjenner man igjen mye fra det libanesiske, det jordanske og palestinske kjøkken.

De gamle romerne dyrket vindruer og produserte vin for 2000 år siden, i det som i dag er Syria. Og, det lages ennå vin i Syria, selv mens krigshandlingene pågår. Vinhuset Chateau Bargylus i havnebyen Latakia dyrker sine druer under noenlunde normale forhold; Cabernet Sauvignon, Syrah, Merlot, Sauvignon Blanc og Chardonnay. Våren 2012 nådde Bargylus-viner for første gang butikkhyllene i London, og så sent som i sommer, 2013, leverte Bargylus vin til importører og restauranter rundt om i Europa. Syrisk vin får du blant annet på restaurantene til Gordon Ramsey.

Men, transporten er lang for syrisk vin i desse dager. Tidligere gikk transporten rett fra Latakia og langs landeveien sørover til Beirut i Libanon. Men, nå er den nordlige grensen stengt. Nå går transporten med skip fra Lattakia til Port Said i Egypt, så til Beirut, og videre til Brussel der Bargylus har varelager.

Chateau Bargylus er eid av den syrisk-libanesiske familien Saade-familien, som også produserer vin i Bekaa-dalen i Libanon, mot grensen til Syria. Selv om det produseres mye vin, på mange vingårder i Syria ennå i dag mens krigen raser, er Bargylus det eneste, reelle kommersielle vinhuset, og den eneste eksportøren som driver stort.

-Vi har den eneste anerkjente vinen som er produsert etter internasjonale standarder, sier Sandro Saade i Chateau Bargylus til vin-nettstedet decanter.com    

Mange blir overasket over hvor sammensatt Syria, og Damaskus er, med tanke på folkegrupper, religioner og språk. De religiøse minoritetene, som kristne og jøder, har hatt relativt stor religiøs og kulturell frihet i Syria, som ifølge grunnloven, og i praksis, har vært en sekulær stat. Den jødiske minoriteten i landet har hatt en spesiell status og beskyttelse fra regimet sin side.

Rundt 75 prosent av syrerne er sunni-muslimer, 16 prosent er alawitter, en sekt innen sjia-islam. Den regjerende Assad-familien tilhører denne minoriteten. Rundt om i Damaskus, og ellers i landet, finner man gresk-ortodokse, romersk-katolske, armenske kristne, drusere, turkmenere, kurdere, maronitter og mange andre religiøse og etniske minoriteter. Den syriske regjeringen har hatt, og har, representanter for flere av disse minoritetene. I Damaskus' berømte basarar snakkes det arabisk, engelsk, fransk...

Han må ha en av verdens mest utakknemmelige, mest utfordrende og minst misunnelsesverdige jobber, Syrias turistminister Bishr Riad Yazigi, men, en ukuelig optimist må han vere. Nylig frontet han en turistfestival i Damaskus, mens borgerkrigen raser i store deler av landet. Yazigi mener faktisk alvor når han nå ønsker flere turister velkommen til Syria. Landets regjering har startet en kampanje for å få den viktige turistindustrien i Syria, om ikke på fote igjen i første omgang, så i alle øke antallet turister snarest råd. Den tidligere så blomstrende syriske turistindustrien har ifølge Yazigi gått ned med 94 prosent siden borgerkrigen startet for over to år siden, og tapene skal ligge på 300 millioner syriske pund, rundt ni milliarder kroner. Før borgerkrigen starten utgjorde turismen 12 prosent av BNP og sysselsatte 11 prosent av arbeidsstyrken i landet. 

I 2010, det siste året man har pålitelige tall for når det gjelder turistindustrien i Syria, besøkte 8,5 millioner turister landet, ifølge Verdensbanken. Siden borgerkrigen startet for snart tre år siden har antallet besøkende stupt, naturlig nok.

Den internasjonale flyplassen i Damaskus er fremdeles åpen, selv om selskaper som British Airways, Emirates, Royal Jordanian og Egypt Air har sluttet å trafikkere flyplassen. Russiske Aeroflot flyr heller ikke lenger til den syriske hovedstaden, selv om Russland er Syrias fremste internasjonale støttespiller. Syrian Air og noen få andre selskaper opprettholder imidlertid flere nasjonale, regionale og internasjonale flyruter, blant annet til Beirut og Amman.

Reiser man landeveien mellom Beirut og Damaskus er avstanden 13 mil, og å ta en såkalt service taxi, som kjører når den var fyllt opp med passasjerer, var en svært vanlig måte å reise på mellom de to hovedstedene, både for turister og folk flest. Jernbaneforbindelsen mellom Beirut og Damaskus har ikke vært i drift siden 1976.

Søndag 30.september ble World Tourism Day markert i Damaskus, i regi av turistdepartementet, alt mens borgerkrigen raser og over 100,000 mennesker har mistet livet, og der Syria og dets lederskap er mer eller mindre politisk, diplomatisk og økonomisk isolert.

Mens borgerkrigen herjer i store deler av landet, har Damaskus så langt vært noenlunde forskånet fra kamphandlingene, og dagliglivet går for en stor del sin vante gang, dog med den alvorlige situasjonen i landet som dramatisk bakteppe, og som påminnelse for innbyggerne i millionbyen, døgnet rundt. Også langs landets middelhavskyst, som i Latakia, virker det som om krigen ikke eksisterer, men, med ett unntak så klart, turistene uteblir, stort sett...  

Den optimistiske turistministeren, som er uavhengig medlem av nasjonalforsamlingen, er ny i jobben. Han ble utnevnt i august i år, og er med sine 40 år yngst av alle regjeringsmedlemmene. Yazigi, en forretningsmann fra Syrias nest største by og økonomiske sentrum, Aleppo, som ligger i ruiner og er delt mellom opprørere og regimet, har en bachelorgrad i informasjonsteknologi. Han er en mange eksperter som regjeringen har hentet inn i regjeringsapparatet nylig, og er en av flere som ikke tilhører det styrende Baath-partiet til president Bashar al-Assad.

Syria har noen av Midt-Østens fremste reisemål og viktigste kulturhistoriske skatter, med unntak av perlen av en by, Damaskus, er mye av dette nå ødelagt av krigen, eller i ferd med å bli det, som turistministerens hjemby Aleppo, oldtidsbyen Bosra, flere vernede landsbyer nord i Syria, den sagnomsuste korsfarerborgen Crac des Chevaliers, og den romerske ruinbyen Palmyra. Alle disse, og andre steder i landet, Damaskus inkludert, står på UNESCO sin Verdensarvliste.

Den ferske turistministeren sier til internasjonale medier at ikke noe skal være uprøvd når det gjelder å tiltrekke seg turister igjen, og å bygge opp igjen turistindustrien. Om krigshandlingene skulle ha stoppet i morgen, og gjenoppbyggingen av landet kunne starte opp, ville turistminister Bishr Riad Yazigi fremdeles ha en jobb sikkert ikke mange ville misunne ham...

-

OBS: Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til eller opphold i Syria. Nordmenn som befinner seg i Syria oppfordres til å forlate landet.

Turistdepartementet: www.syriatourism.org

Embassy of the Syrian Arab Republic
Vendevägen 90
Box 4
S-182 11 Danderyd
Sverige

Tlf 00 46 622 1870
Faks 00 46 66 8805

E-post: info@syrianembassy.se
Webside
: www.syrianembassy.se

Royal Norwegian Embassy
Mezzeh, Eastern Villas
2 Shafei Street
P.O.Box 7703
Damascus
Syrian Arab Republic

Tlf: 00 963 11 612 2941
Faks: 00 963 11 611 2798

E-post: emb.damascus@mfa.no
Webside
: www.norway-sy.org

OBS: Ambassaden er for tiden stengt på grunn av situasjonen i Syria.

-

#Reise #Aleppo #Amman #Beirut #Bosra #BritishAirways #Brussel #CracDesChevaliers #Damaskus #Egypt #Emirates #Flyselskap #GordonRamsey #Hovedstad #Jasmin #Jordan #Latakia #Libanon #Middelhavet #MidtØsten #Palestina #Palmyra #PortSaid #Sheraton #Syria #Taxi #UNESCO #Verdensarvlisten #Vin #WorldHeritageList

 

 

Stikkord:

PRØV EN ZÜRI GESCHNÄTZLETS I ZÜRICH!

Av Ole Johan Slyngstad - se også www.hovedsteder.blogg.no

"Züri Geschnätzlets" - kanskje ikke den enkleste matretten å uttale på første forsøk...hold tunga beint i munnen, spesielt hvis du med din skoletysk prøver å legge an en tykk, bred sveitsertysk med ekte zürich-tone...

Men, om man kanskje ikke treffer på uttalen første gangen, så er det garantert at s m a k e n på denne lokale, typiske Zürich-lekkerbisken treffer første gang! Et besøk i Wien er ikke komplett uten et ekte wienershcnitzel, og på en London-tur hører en solid porsjon med erkebritisk fish & chips til. Og, besøker man Zurich, Sveits's største by og økonomiske hovedstad, er en Züri Geschnätzlets en selvfølge å nyte til lunsj eller middag.


 
Denne typiske Zürich-retten, som altså har navnet sitt etter byen, og som også blir kalt Zürcher Geschnätzlets, består av kalvekjøtt, sopp, løk, fløte og hvitvin, og blir som oftest servert med rösti, men man kan også få den med tagliatelle, ris, potetmos eller spätzle; eggnudler el.melboller.

Rettens navn betyr ganske enkelt "skivet kjøtt på Zürich-vis". Kalvekjøttet er kuttet i små, tynne skiver og sautert raskt med finhakket løk i glovarm panne. Kjøttet blir så tatt ut av pannen som blir tilsatt hvitvin og fløte, som så reduseres. Så tilsettes kjøttet igjen sammen med skivet sopp, før man smaker til med salt og pepper, paprikapulver og sitronsaft.

Opprinnelig bestod retten bare av kalvekjøttet, men i dag brukes ofte skivet kalvenyre sammen med resten av kjøttet.

 

Når det gjelder serveringssteder og utesteder ellers skulle tilbudet i Zürich være svært så godt, med over 1500 restauranter, 500 barer og puber, og 80 nattklubber. Videre kan denne vakre, historiske byen skryte av over 100 kunstgallerier, 50 museer, og 60 kinoer. 

-

Fakta:

Zürich er ligger ved Zürich-sjøen, nordøst i landet, og har 390,000 innbyggere. I Stor-Zürich bor det rundt 1,8 millioner innbyggere. Byen er landets viktigste trafikknutepunkt både for veitrafikk, jernbane og fly.

Les mer på:

www.zuerich.com

www.stadt-zuerich.ch

-

#Reise #London #Mat #Sveits #Wien #Zurich



 

Stikkord:

HOI VADUZ! VELKOMMEN TIL LILLE LIECHTENSTEINS HOVEDSTAD!

Av Ole Johan Slyngstad - se også www.hovedsteder.blogg.no

Utsikt over Vaduz

-Når en vaduzer våkner om morgenen, kan han føle seg trygg i forvissningen om at landsherrens øyne hviler på ham med velbehag. For fra sitt middelalderslott høyt oppe over Rhindalen kan fyrsten av Liechtenstein se ut over hele hovedstaden, ja, han kan se nesten hele det vesle landet sitt.

Det skriver den tyske forfatteren Roland Gööck (1923-91) i sin bok "Europas hovedsteder". Gööck var forøvrig en uhyre produktiv skribent og forfatter, som blant annet skrev over 230 oppslagsbøker og andre bokverk om land og byer, mat og drikke, historie og kultur.

Alpinister i verdensklasse, som Hanni Wenzel, Marco Buchel og Paul Frommelt, fotballspilleren Mario Frick, komponisten Josef Gabriel Rheinberger, artisten Sabine Dünser, et hemmelighetsfullt bankvesen og lave skatter, vakre frimerker som samlere verden over verdsetter høyt og som gir staten enorme inntekter, en styrtrik men diskret fyrstefamilie som ikke figurerer i sladrespaltene, og storslått alpin natur. Dette er bare noe av det fyrstedømmet Liechtenstein, Norges handelspolitiske alliansepartner i EFTA, er kjent for.

Fotballspilleren Frick (f.1974), med en internasjonal karriere i bl.a. Sveits og Italia bak seg, må ikke forveksles med politikeren med samme for- og etternavn. Den andre Mario Frick ble med sine 28 år verdens yngste statsminister da han ble valgt til embedet 15.desember 1993, og havnet i Guiness rekordbok. Han var regjeringssjef i åtte år.

Et annet stort navn i Liechtenstein var skuespilleren og Hollywood-stjernen Oskar Werner (1922-84). Født i Østerrike, men bygde hus og bosatte seg i byen Triesen og gjorde fyrstedømmet til sitt nye fedreland. Han er kjent log prisbelønnet for roller i storfilmer som "Narrenes skip", "Spionen som kom inn fra kulden" og "Fahrenheit 451". 

Liechtenstein, den siste, bitte lille rest av det tysk-romerske keiserrike, er stolt av sin historie og sin kultur, sitt fyrstehus og sin egenart.



Hoi Vaduz!

Slik blir du gjerne ønsket velkommen til fyrstedømmets hovedstad. "Hoi" er et uformelt uttrykk blant folk i Liechtenstein, og er en hilsemåte, og kan brukes som "velkommen". Dette typiske liechtensteinske dialektordet brukes flittig av reiselivsnæringen sin markedsføring av i landet.

La oss ta det først som sist - Vaduz uttales fa'du : ts.

Vaduz er ikke den europeiske hovedstaden som lager flest overskrifter i media. Men, når det er søkelys på fyrstedømmet Liechtenstein og landets hovedstad, handler det gjerne om penger. Mye penger. Om skjulte formuer, hemmelige bankkonti, og om lukrative #skattsystemer.

Vaduz er hovedstaden uten flyplass (nærmeste flyplass er i Zurich i #Sveits, 115 km unna), og uten jernbanestasjon. Heller ikke fyrstedømmets eneste tv-stasjon, 1FLTV, og eneste radiostasjon, RadioL, ligger i hovedstaden, men henholdsvis i nabobyene Schaan og Triesen.

I Vaduz finner man heller ingen utenlandske ambassader, som den eneste hovedstaden i en selvstendig europeisk stat, men 24 land har honorære generalkonsulater og konsulater i Liechtenstein, blant dem Danmark, Island og Sverige. 

11 av dem er lokalisert i Vaduz. Landet har diplomatiske forbindelser med et stort antall land, og de fleste utenlandske ambassader som er akkreditert til Liechtenstein, 84 til sammen, ligger blant annet i Bern og Wien.

Den norske ambassaden i Bern er akkredirert til fyrstedømmet, og det honorære norske generalkonsulatet i Zürich dekker også Liechtenstein. 

Selv har Liechtenstein egne ambassader i Bern, Wien, Brussel, Berlin og Washington DC, og faste delegasjoner i New York (FN), Strasbourg (Europarådet) og Geneve (FN).

Men, universitet kan Vaduz skryte av. Det ble etablert i 1961, og tilbyr studier i blant annet arkitetktur og økonomi.

McDonalds er siden 1996 på plass i Vaduz, her får man også kjøpt vin til burgeren...

Vaduz, og Liechtenstein, har en rekke gode hoteller, restauranter og andre spisesteder. Jeg har bodd på blant annet Parkhotel Sonnenhof, et elegant hotell i landlige, grønne omgivelser med fantastisk utsikt over Vaduz, og på det populære og tradisjonsrike Hotel Real, midt i hovedgata Städtle i Vaduz. De to hotellene blir drevet av hver sin gren av Real-familien, som i generasjoner har drevet hoteller og restauranter i landet. Restauranten på Hotel Real er en av Liechtensteins mest populære. Et annet godt besøkt spisested er Old Castle Inn, også det beliggende midt i sentrum av Vaduz.

På et av mine første besøk i Liechtenstein møtte jeg den før nevnte skuespilleren Oskar Werner på en uterestaurant. Jeg ble introdusert for ham gjennom felles kjente, han var kjent som en mann som sjelden sa nei til et glass, og vi befant oss på et av hans faste vannhull. Med en imponerende internasjonal filmkarriere bak seg var han et spennende bekjentskap, og han var ikke tungbedd når det gjaldt å fortelle historier. 

Vaduz er, sitt beskjedne innbyggertall på 5340 til tross, en pulserende turist- og finansby, og lite som landet er, er det korte avstander til Sveits, Østerrike, Italia og Tyskland, med stor turisttrafikk gjennom byen i sommersesongen.

Vaduz er ikke landets største by, her blir hovedstaden slått av naboen Schaan, som har 5800 innbyggere, og er med sine 4000 registrerte firmaer også et viktig økonomiske sentrum. Her ligger også jernbanestasjonen som ligger nærmest Vaduz. Det går lokaltog mellom Schaan og Buchs i Sveits, og Feldkirch i Østerrike.

Vaduz huser flere advokatfirmaer, minst 60 i tallet, 16 banker (den første ble åpnet i 1861, den heter i dag Liechtenische Landesbank, og er statseid), en lang rekke andre selskaper innen finansnæringen, og ikke, minst fyrstedømmet har 73.700 såkalte "letter box companies".

Disse "postkasseselskapene" er registrert i Liechtenstein av utlendinger, men med en lokal advokat som styreleder eller administrerende direktør. Avgiftene landet får inn fra disse stråselskapene, utgjør 30 prosent av landets inntekter. 

I tidligere tider spikret liechtensteinerne opp røde trefigurer på låvedørene, for å takke for en god sommer. Etter at fyrstedømmet gikk fra å være et heller fattigslig jordbrukssamfunn til en moderne finans- og industrinasjon, er det andre skilter som gjerne pryder tusentalls dører i landet - skiltene til utenlandske selskaper.

Nå skal det også sies, at i de senere årene har Liechtensteins regjering og bankvesen åpnet seg når det gjelder skjulte formuer og hemmelige bankkonti, etter sterkt internasjonalt press, så landet kan kanskje ikke lenger kalles et skatteparadis...selv om maksimum skattesats ikke er høyere enn 20 prosent, det laveste skattenivået i Europa.

I utgangspunktet er inntektsskatten på bare 1,2 prosent...



I Vaduz finner man landets nasjonalforsamling, Landestag, her er regjeringens hovedkvarter, og fyrstens slott, Schloss Vaduz (bildene over og under), som kneiser stolt, mektig og pittoresk høyt over hovedstaden.

Fyrstefamilien Liechtenstein, som altså har gitt landet navn, kommer opprinnelig fra det som i dag er delstaten #Niederössterreich i Østerrike, og hadde sete på Schloss Liechtenstein allerede fra 1140. De mistet slottet på 1300-tallet, men overtok det igjen i 1807. Det ligger også et Liechtenstein-slott i Wien. 



Fyrst Franz Josef 2. og fyrstinne #Georgina ("Gina", 1921-89)

Landsfaderen fyrst Franz Josef 2. styrte fra 1938, og får mye av æren for å ha stått for utviklingen og moderniseringen av det den gang fattige landet til den suksesshistorien det er blitt til i dag.

Jeg intervjuet fyrsten på Schloss Vaduz, som ikke er åpent for publikum, i 1983. Jeg var også så heldig å få en omvisning bak de metertykke slottsmurene, der blant annet den verdensberømte kunstsamlingen på 1500 malerier, med spesielt mye av Reubens, henger på de historiske veggene.

Fyrst Franz Josef, som var utdannet forstmann, var levende opptatt av europeiske spørsmål, handel, finans, kultur og historie. Det ble servert te og kaker, fyrsten var svært engasjert og intervjuet varte både vel og lenge. Regjeringens daværende pressetalsmann, Egon Gstöhl, som var sammen med meg, kikket stadig vekk på klokken. Men, fyrsten viftet ham bort. -Vi har god tid, slo han fast, og fortalte enda mer og lenge og mye om skog og mark, hans eget fagfelt.

Møtet og intervjuet var både spennende, interessant og hjertelig. "Seine Durchlaucht"...Hans Fyrstelige Høyhet...som Liechtensteins statsoverhode tituleres som, og undertegnede, holdt kontakten helt til han gikk bort seks år senere.

 



Hans eldste sønn, fyrst Hans-Adam 2., (66; bildet), tok i praksis over i 1983, og formelt da faren døde i 1989. Fyrst Hans-Adam har ført sin fars tradisjon videre, med å gi ansvaret for dag-til-dag styringen av landet til sin sønn, mens han selv fortsatt er landets statssjef. Derfor er det kronprins Alois (43; bildet under) som utfører de fleste fyrstepliktene, selv om faren altså fortsatt er Liechtensteins statsoverhode.

Fyrstens fulle navn er Johannes Hans Adam Ferdinand Alois Josef Maria Marko d'Aviano Pius von und zu Liechtenstein, hertug av Troppau og Jägerndorff og greve av Rietberg, intet mindre...

Han er nok i dag den monarken i Europa med mest makt, spesielt etter en grunnlovsendring i 2003, der han truet med å abdisere om ikke flertallet sa ja til grunnlovsendringene. Over 60 prosent stemte ja, og fyrsten ble sittende...med mer makt enn før. Dette gjelder blant annet utnevnelse av regjeringsmedlemmer og dommere.

De gamle hertugdømmene Troppau og Jägerndorff ligger i dagens Tsjekkia, mens Rietberg ligger i Tyskland. Da kommunistene tok makten i Tsjekkoslovakia i 1948 ble den liechtensteinske fyrstefamiliens store landområder, slott og andre eiendommer nasjonalisert, og Liechtenstein gjenopprettet ikke diplomatiske forbindelser med Tsjekkia og Slovakia før i 2008, etter flere år med forhandlnger. Ja, faktisk så hadde liechtensteinske statsborgere i flere tiår forbud mot å reise til Tsjekkoslovakia.

Fyrst Hans-Adam har har fire barn, hans eldste sønn Alois Philip Maria har også fire barn, så arvefølgen er så absolutt sikret. Alois' eldste sønn Josef Wenzel (f.1995), er den andre i arverekken.



Fyrst Hans-Adam 2. blir  regnet for å være verdens sjette rikeste statsoverhode, med en formue på rundt fem milliarder dollar, eller om lag 300 milliarder kroner. Han eier blant annet en av verdens største kunstsamlinger, en del av den henger på veggene i fyrsteslottet; han eier landets største bank, LGT Bank, med 2000 ansatte i over 30 land, han eier vinmarker og industri, og slott og palasser i Østerrike, for å nevne noe.



Blant Vaduz mest kjente attraksjoner kan nevnes:

-Fyrsteslottet - Schloss Vaduz - ikke åpent for publikum, men fra området rundt er det en fantastisk utsikt over -Liechtenstein, Rhinen og de sveitsiske alper.
-Kunstmuseum Liechtenstein (bildet over) - internasjonalt museum med moderne- og samtidskunst. Den særegne bygningen er designet av de sveitsiske arkitektene Morger, Degelö & Kerez. Bygningen, i sement og svart basaltstein, stod ferdig i 2000.
-Liechtensteinisches Landesmuseum
-Frimerkemuseet - Briefmarkenmuseum
-Fyrstens vingård og vinsamling - Hofkellerei des Fürsten von  Liechtenstein, ligger bare noen minutters gange fra Vaduz sentrum. Både her og flere andre steder i landet er det fasiliteter for vinsmaking.



-St.Florin-katedralen (St.Florinskirche/Kathedrale St.Florin), nygotisk kirkebygg fra 1873. Sete for den romersk-katolske erkebiskopen av Liechtenstein. 
-Regjeringsbygget i nybarokkstil, i hovedgaten Städtle. Bygget stod ferdig i 1905.




-Rotes Haus - "Det røde hus" (bildet over) - et særegent bygningskompleks fra 1400-tallet.
-Ski Museum Vaduz
-Rådhuset (bildet under), bygget på 1930-tallet, ligger midt i sentrum, i hovedgaten Städtle.

Regjeringsbygningen til høyre, det nye parlamentsbygget til venstre.

Vil du oppleve fyrstens kunstsamling, som er en av verdens største og mest betydningsfulle private samlinger, så finner du desverre ikke den i Vaduz. Da må du til Wien, og til Liechtenstein Museum. Men, fyrsteslottet i Vaduz huser en betydelig kunstsamling, men dit har altså publikum ikke adgang.



Komponisten, organisten og musikkpedagogen Josef Gabriel Rheinberger (1839-1901; bildet) blir ofte omtalt som tysk, men han var født i Vaduz, og blir regnet som et av fyrstedømmets aller største navn. Han var bare sju år gammel da han begynte som organist i sognekirken i hjembyen, og hans første komposisjon ble fremført allerede året etter. Han reiste senere til Tysland og ble blant annet professor ved konservatoriet i Munchen.

Huset han ble født i er i dag hovedkvarter for Liechtensteinische Musikschule, og ligger i St.Florinsgasse 1.

The International Josef Gabriel Rheinberger Society arrangerer jevnlig konserter og andre kulturbegivenheter i knyttet til den kjente komponistens arbeid.

Vaduz's byvåpen

Vaduz har en lang historie. Når det gjelder navnets betydning er det et par teorier, minst. Den ene går på at "Vaduz" kommer av "avadutg"=vann, fra latin "aquaeductus"", altså, en akvadukt. Eller at navnet fra "valdutsch", fra latin "vallis", som i "dal", og høytysk, "diutisk"= "tysk".

Vaduz er nevnt på 1100- og 1200-tallet, som Farduzes. Man mener at byen ble grunnlagt på 1200-tallet av grevene av Werdenberg.

Byen har siden 1300-tallet vært setet for grevene av Vaduz. Grevskapet ble slått sammen med Schellenberg, som var et såkalt "herrschaft", til et fyrstedømme i 1719, og tok navn etter fyrstefamilien som styrte landet fra sitt slott i Østerrike, Liechtenstein. Den 23.januar det året, erklærte keiser, Karl 6., at nå var Liechtenstein en selvstendig nasjon innen det tysk-romerske keiserrike. Etter #Napoleonskrigene ble Liechtenstein medlem Rhinkonføderasjonen, til 1813, og så i Den tyske konføderasjon fra 1815 til 1866, men hele tiden som en selvstendig stat, eneveldig styrt av fyrstefamilien.

Fyrst Johann 1. gav landet en begrenset grunnlov i 1818, og for første gang fikk landet besøk av et medlem av fyrstefamilien, prins Alois. Men, det skulle gå enda noen år før en regjerende fyrste av Liechtenstein satte sin fot der. Det skjedde ikke før i 1842, da fyrst Alois 2. besøkte landet han styrte.

Den mytomspunnede forfatteren, eventyreren og reisende Sir John Mandeville skriver rosende om området som senere ble til fyrstedømmet Liechtenstein, da han skal ha reist gjennom traktene på 1300-tallet.

"In all my travels, there is no country better, and no music better than that made by the country's Lords", heter det blant annet.

Nå skal det sies at selv om personen "Sir John Mandeville" kanskje aldri har eksistert, så eksisterer boken "The Travels of Sir John Mandeville", en samling reisehistorier skrevet på anglo-normannisk fransk, og utgitt mellom 1357 og 1371, og muligens ført i pennen av franskmannen Jehan a la Barbe, eller, kanskje av noen ganske andre. Teoriene er mange, men det blir en annen historie.

Ingen fyrster av Liechtenstein bosatte seg i Schloss Vaduz før mange generasjoner senere. Det skjedde nemlig ikke før i 1938, da Franz Josef 2., kom til Vaduz og flyttet inn i slottet.



Liechtensteins nasjonalflagg og riksvåpen

Utflukter fra Vaduz

-Besøk så mange som mulig av fyrstedømmets kommuner, byer og landsbyer, alle har noe interessant å by på:

Balzers helt i sør, med sitt vakre Gutenberg-slott, fjellandsbyen Malbun med sine skianlegg og fantastiske natur, alpinlandsbyen Triesenberg, småbyen Triesen rett sør for Vaduz, handels- og finansbyen Schaan, Ruggel, helt i nord, har et naturreservat med sjeldne dyr og planter, Nendeln med sine romerske ruiner og keramikkverksteder, og Schellenberg med sitt spesielle museum med landsbygdhjem.

Det er kort vei til Feldkirch i Østerrike, et populært reisemål for liechtensteinere på handletur, innsjøen Bodensjøen(Lake Constance) helt sør i Tyskland er ikke langt unna; Buchs og Sargans i Sveits ligger rett over Rhinen, og Italia er en kjapp biltur unna...  

FAKTA OM LIECHTENSTEIN:

Liechtenstein er den fjerde minste staten i Europa, etter Vatikanstaten, Monaco og San Marino.



160 km2 - 36000 innbyggere - består av 11 kommuner - offisielt språk er tysk - 88 prosent av befolkningen er kristne (79 prosent katolikker og åtte prosent protestanter), muslimer utgjør nær fem prosent av befolkningen - nasjonalforsamling med 25 medlemmer som velges for fire år, regjeringen har fem medlemmer - landet har i praksis et topartisystem, selv om de to partiene, begge regnes som konservative, vanligvis samarbeider i en koalisjon, et system som har holdt seg i over 70 år, så den politiske stabiliteten er det lite å si på.

Landets 11 kommuner (gemeinden) er:

-Balzers
-Eschen
-Gamprin
-Mauren
-Planken
-Ruggel
-Schaan
-Schellenberg
-Triesenberg
-Triesen
-Vaduz

I tillegg til kommunesentrene, er det 16 andre byer og landsbyer i landet.

Landet har ikke noe nasjonalt forsvar. Hæren ble avskaffet allerede i 1868. Liechtenstein hadde deltatt med en hær på 80 mann i den østerrikisk-prøyssiske krigen. Ingen av de 80 soldatene ble skadet, og legenden vil ha det til at da hæren returnerte hjem, bestod den av 81 mann...

Etter denne krigen gikk Den tyske konføderasjon i oppløsning, og Liechtenstein hadde ikke lenger noen plikt til å stille med soldater i en eventuell krig. Parlamentet vedtok å legge ned hæren, noe fyrst Johann 2. gikk sterkt imot. Til slutt gav han etter, og hæren ble avskaffet 12.februar 1868. Den siste soldaten som gjorde tjeneste i Liechtensteins uniform døde i 1939, 95 år gammel. 

Liechtenstein har gjennom tidene hatt solide relasjoner og samarbeidsavtaler på mange områder med nabolandene Sveits og Østerrike. Men, i mars 2007 oppstod en noe kuriøs situasjon mellom fyrstedømmet og Sveits, en hendelse som faktisk skapte overskrifter verden over.

Sveitsiske styrker "invaderte" nemlig sin lille nabo, om enn av vanvare, men grensekrenkelsen var uansett et faktum...

170 sveitsiske infanterister gikk seg vill i forbindelse med en øvelse, og befant seg plutselig 1,5 kilometer inne på Liechtensteins territorium. Troppen oppdaget feilen, og trakk seg raskt tilbake over grensen igjen. Den sveitsiske hæren og regjeringen kom senere med en offisiell beklagelse til fyrstedømmets styresmakter.

Den sveitsiske "invasjonen" hadde sin bakgrunn i en tabbe, men landet har opp gjennom historien blitt hærsatt av fremmede tropper, faktisk har også Sverige invadert Liechtenstein, det skjedde under 30-års krigen på 1600-tallet.

Liechtenstein holdt seg nøytral både under 1. og 2.verdenskrig. Fyrst Franz Josef 2. besøkte Adolf Hitler i Berlin, og fyrsten klarte å overtale Hitler til å la lille Liechtenstein være i fred for Tyskland. Men, fyrsten skal visstnok ikke ha blitt særlig imponert over den tyske føreren, sies det.

Rhinen utgjør grensen mellom Liechtenstein og Sveits. Landets høyeste fjell er Grauspitz, 2599 meter høyt.

Liechtenstein ble medlem av Europarådet i 1978, av FN i 1990 og av EFTA i 1991, som nå består av bare tre land i tillegg til Liechtenstein, nemlig Island, Sveits, og Norge. Liechtenstein ble med i Schengen-samarbeidet 19.desember 2011.

Kvinner fikk ikke stemmerett før 1.juli 1984, Liechtenstein var da det siste landet i Europa som innførte dette, etter at flere folkeavstemninger tidligere, der kun menn fikk delta, hadde stemt ned forslaget. I avstemningen i 1984 sa 51,3 prosent av de mannlige velgerne ja til å omsider innføre stemmerett for kvinner.

Fyrstedømmet har et av verdens høyeste brutto nasjonalprodukt per innbygger, og verdens aller laveste utenlandsgjeld. Liechtenstein har videre verdens laveste arbeidsledighet, 1,5 prosent, bare slått av et annet fyrstedømme i Europa, nemlig Monaco.

Liechtenstein kan ellers vise til flere andre "rekorder". Landet er verdens største produsent av løstenner, av beholdere for oppbevaring av kalium, og, av pølseskinn...

Industrinasjonen Liechtenstein er også verdenskjent for sine presisjonsinstrumenter og annet verktøy, mange kjenner nok verktøyprodusenten Hilti, som eksporterer til hele verden. I svært mange norske verksted- og håndverks- og industribedrifter finnes det nok både en og flere små røde verktøykofferterter fra nettopp Hilti. 

Videre produserer Liechtenstein blant annet tekstiler, elektronikk, metallprodukter, keramikk, kalkulatorer, ankerfeste, farmasøytiske produkter, og matvarer.

Landbruket er også svært viktig i Liechtenstein, og fyrstedømmet har også over 100 vinprodusenter.

Det har vært dyrket vindruer og produsert vin i Liechtenstein i over 2000 år. Det var en keltisk stamme som startet vinproduksjon i området, i romertiden økte produksjonen. På 1800-tallet var vin og kveg landets største eksportvarer. 1871 var et historisk toppår for Liechtensteins vindyrkere, hele 320 hektar land ble brukt til å dyrke vindruer, i dag er arealet nede i 26 hektar. Vinproduksjonen har gått i bølgedaler, fra 1970-tallet har produksjonen igjen hatt en positiv utvikling.

At vinproduksjon en gang var svært viktig for spesielt Vaduz, illustreres ved at byvåpenet, som ble antatt i 1932, den gang hadde en drueklase som ett av motivene.

Blant de mest populære rødvinene er Zweigelt, Blauburgunder, og Blaufränkisch, mens de mest solgte hvitvinene er Gewürztraminer, Chardonnay og Riesling x Sylvaner.

Store vinmerkevarer er blant andre Zweigelt Selektion Karlsberg Profundo, og FL Premier Brut 1996, en årgangs musserende vin produsert av Rhin-Rieslingdruer.

Landets høyesteliggende vinmarker ligger i landsbyen Triesenberg, like utenfor Vaduz, 850 meter over havet. Her dyrkes blant annet den franske León Millon-druen.

Fyrstens vinmarker, Vaduz i bakgrunnen, med slottet oppe til venstre.

Bryggeriet Liechtensteiner Brauhaus AG ble åpnet i Vaduz i 2007, det første bryggeriet i landet på 90 år. De produserer blant annet lagerølet Helles, og Hefe Weizen, et ufiltrert hveteøl.

Brennevinsprodusenten Telser, ligger i byen Triesen, og har vært i drift siden 1880. Her produseres det blant annet snaps og fruktlikører, og i 2007 introduserte Telser landets aller første whisky, Telsington. Nå er det fjerde generasjon av familien Telser som driver det tradisjonsrike brenneriet. Her er det omvisning på lørdager, og brenneriet har eget utsalg.

Turismen er en uhyre viktig sektor i landets næringsliv, og det aller meste er lagt til rette for at de besøkende skal trives, sommer som vinter. Alpelandet Liechtenstein har flere attraktive skianlegg og alperesorts, kort vei fra Vaduz.

-

Nasjonal portal: www.liechtenstein.li

www.vaduz.li

Fyrstehuset: www.fuerstenhaus.li

Det nasjonale turistkontoret: www.tourismus.li

Parlamentet: www.landtag.li

Regjeringen: www.regierung.li

-

#Reise #Advokat #Alpene #Ambassade #Balzers #Bank #Berlin #Bern #Bodensjøen #Brussel #Bryggeri #Buchs #Danmark #EFTA #Eschen #EU #Europarådet #Feldkirch #Film #FN #Frimerker #Fyrstedømme #Gamprin #Geneve #Guinness #Hollywood #Hovedstad #Island #Italia #Konsulat #Liechtenstein #McDonalds #Malbun #Mauren #Monaco #Munchen #Museum #Nendeln #NewYork #Planken #Rhinen #Ruggel #SanMarino #Sargans #Schaan #Schellenberg #Schengen #Skatteparadis #Skuespiller #Slott #Slovakia #Strasbourg #Sveits #Sverige #Triesen #Triesenberg #Tsjekkia #Tsjekkoslovakia #Tyskland #Vaduz #Vatikanstaten #Vin #WashingtonDC #Whiskey #Wien #Zurich #Øl #Østerrike

 

Stikkord:

LEFKOS PYRGOS - DET HVITE TÅRN I THESSALONIKI

Av Ole Johan Slyngstad - se også www.hovedsteder.blogg.no




Lefkos pyrgos - The White Tower - er et bysantinsk og senere ottomansk kulturminnesmerke i Thessaloniki, med en blodig historie som festning og fengsel. Tårnet, 23 meter i diameter og 27 meter høyt, er byens fremste landemerke, symbol, turistattraksjon.



Det er gjerne hit ved Det hvite tårn ved byens lange og vakre sjøfrontpromenade, Nikis (Seiers)-gaten, at turister får sitt første inntrykk av byen. Inne i tårnet er det i dag museum.

Tårnet, som ble bygd en gang etter at den ottomanske sultan Murad 2. sine styrker okkuperte byen i 1430, erstattet et gammelt bysantisk forsvarsanlegg. Bysants overlot Thessaloniki til Venezia i 1423. Tårnet voktet den østlige enden av byens murer mot sjøen.

Foto av tårnet 1890

Tårnet ble åsted for blodige hendelser - her var det militærforlegning, fengsel og torturkammer, og henrettelsessted da det ottomanske riket styrte her i århundrene som fulgte. Da grekerne fikk kontroll over byen i 1912, i den første Balkan-krigen, ble tårnet bygget noe om, og enda viktigere, det ble skrubbet og hvitvasket utvendig, en sterk symbolsk handling, og fikk sitt nåværende navn. 

Fram til da ble nemlig tårnet, med rette, kalt "Det blodige tårnet" og "Det røde tårn"; "Kanli Kule" på tyrkisk, særlig etter en blodig hendelse i 1826, der et stort antall fanger ble massakrert.



Det skjedde dramatiske ting ved tårnet også etter at Hellas fikk kontroll over byen. Kong Georg 1. ble myrdet her 18.mars 1913, 12 dager før han kunne feiret 50 år som gresk monark. Den danskfødte prinsen, som besteg den greske tronen som 17-åring, var ute og gikk en kveldstur, og som vanlig uten særlig med vakthold rundt seg, da han ble skutt på kloss hold av den 43 år gamle greske anarkisten Alexandros Schinas. Attentatmannen skal ha forklart at han drepte kongen da han nektet å gi ham penger. Schinas ble senere torturert i fengselet, og omkom da han 6.mai samme år falt ut av et vindu på politistasjonen...

Tårnet var i flere hundre år en del av de gamle bymurene, som forøvrig ble revet i 1866. Murene skilte blant annet de jødiske og de muslinske kvarterene, og gravplassene, fra hverandre.



Da Jugoslavia gikk i oppløsning for 20 år siden og delrepublikken Makedonia erklære seg selvstendig, førte det til en årelang og bitter konflikt med Hellas. De to landene rivaliserte, ja, de gjør det vel egentlig ennå, om Makedonia-navnet, om flagg og heraldikk, om statssymboler, stedsnavn, og ikke minst om Alexander den store, som begge land gjør krav på. Her var det, og er det, såret stolthet så det holder, på begge sider.

I dag er Hellas den største investoren i nabolandet. Alexander den store sitt kontrafei figurerer i både flagget (over) og byvåpenet til Thessaloniki.

Ikke så merkelig kanskje, når det kommer til stykket, den striden som ligger der som et vondt. åpent sår mellom de to naboene, når det gjelder historie og kultur, landegrenser, myter og fakta. For, byens tilblivelse kan spores direkte tilbake til den store Alexander. Det er nemlig hans halvsøster, Thessalonica, som har gitt byen navn. Hun var gift med kong Kassander av Makedonia. Han grunnla byen i år 315 f.Kr., og døpte den opp etter sin kone. 

Når det gjelder betydningen av navnet så betyr det "thessalanernes seier". Det var Alexanders og Thessalonicas far, kong Filip 2., som gav henne navnet, for hun ble født samme dag som kongens seier over fønikerne. Han fikk god hjelp av ryttere fra Thessalia, regnet for å være de beste i Hellas den gangen. Det greske ordet for "seier" er "nike" og dermed fikk den nyfødte prinsessen sitt navn - som senere ble gitt til byen.

Tyrkerne kaller byen Selanik, og både Saloniki og Salonice blir brukt i omtalen av byen.

Da det makedonske kongedømmet falt i år 168 f.Kr., ble Thessaloniki en by i Den romerske republikk.  



På begynnelsen av 1990-tallet var Det hvite tårn i sentrum for en noe kuriøs strid mellom nabolandene Helles og Makedonia, da makedonske nasjonalister introduserte uoffisielle, "souvenirsedler" (over) der tårnet var et sentral motiv. Den makedonske regjeringen understreket raskt at seddelen i k k e var et lovlig betalingsmiddel, men det oppstod likevel enda en gang heftig og følelsesladd ordveksling mellom de to statene.



Thessaloniki er med sine rundt én million innbyggere Hellas' neste største by, og er kanskje mer lik en by på Balkan enn en typisk gresk by. Thessaloniki er hovedstad i Makedonia-regionen.



Thessaloniki, som gjerne regnes som Hellas' kulturhovedstad, er en fargerik, pulserende, spennende by med mange og gode tilbud når det gjelder shopping, uteliv, kunst, kultur og historie, mat og drikke, og attraksjoner.
Byen har vært bebodd i minst 3000 år, og vært styrt av romerne, bysantinerne, og det ottomanske rike. I sin tid var Thessaloniki den nest viktigste byen i det bysantiske rike, etter byen som i dag heter Istanbul. 

Byen hadde en stor, dominerende jødisk befolkning frem til 2.verdenskrig. Byen ble ofte kalt "Israels mor". Så godt som hele den jødiske befolkningen ble sendt til konsentrasjonsleire, svært få kom tilbake til byen. Det bodde rundt 50,000 jøder i byen i 1940, i år 2000 var den jødiske befolkningen på rundt 1000. I perioder var Thessaloniki den byen i Europa med størst jødisk befolkning. Det finnes ennå to synagoger i byen, og et jødisk museum.

Byen har flere vakre bysantiske kirker, som Agia Sophia og Agios Demetrios. Det finnes flere slike, dog mindre, som Agios Nicolaos Orfanos, kjente for sine vakre fresker, i Thessalonikis "upper town". Like ved kirken Rotunda ligger Galeriu's romerske triumfbue, og ruinene av hans palass.

Thessaloniki var europeisk kulturby i 1997. De mange kristne og bysantiske kirkene og monumentene i byen ble året etter oppført på UNESCOs prestisjetunge verdensarvliste, World Heritage List.

Langs sjøfronten, som er en opplevelse i seg selv, ligger serveringssteder på rekke og rad, og å tilbringe deler av dagen der er et utmerket alternetiv for den som vil ta livet h e l t med ro. Der finnes også flere båter der hvor man får seg små rundturer i Thermaikos-bukta. Det er bar og servering, og musikk, om bord, og turene er nok spesielt populære på kveldstid.

Det store sentralmarkedet i sentrum, mellom Aristotelous-plassen og Venizelou-gaten, har det aller meste innen kjøtt, fisk, grønnsaker og frukt, billige klær og sko, krydder og urter, og blomster. Aristotelou-plassen er forøvrig byens største.

Gå på shopping i områdene Proxenou Koromila, Tsimiski og Mitropoleos; godt utvalg av klesforretninger, men kanskje ikke helt billig å handle der; samt mange serveringssteder. Den store bokhandelen IANOS ligger Aristotelous-plassen i sentrum av byen. I tillegg til bøker selges det kunst, og det arrangeres kulturarrangementer der. 

Kjøp en porsjon av de smakfulle pannekakene som selges flere steder i Gounari-gaten. Populært blant studenter og andre ungdommer. Gaten ligger nær Navarinou-plassen. Restauranter, barer, kafeer, nattklubber og andre ute- og serveringssteder er det flusst av i byen. Områdene Mylos og Vilka, Valaoritou og Syggrou er blitt sentrum for Thessalonikis underholdnings- og natteliv.

Flere gamle, ottomanske badeanstalter, som Bey Haman, Bezesteni, Alatza Imaret og Hamza Bey Camii, huser i dag andre aktiviteter, som gull, sølv- og juvelmarked, og utstillingslokaler for kunst.

Besøk ett eller flere av byens mange spennende museer, her er en liten oversikt:

Thessaloniki Archeological Museum - her kan du se gjenstander fra graven til Filip 2.av Makedonia, far til Alexander den store.

#Olympic Museum, Museum of #Macedonian Art, Teloglion Foundation of Art, Museum of Aghios Demetrios, State Museum of Contemporary Arts, Museum of the White Tower, Museum of Ancient Greek, Byzantine, and Post, Byzantine Musical Instruments, Thessaloniki Museum of Photography, Museum of Cinematography in Thessaloniki, Museum of Science, Folklore and Ethnological Museum of Macedonia and Thrace, Jewish Museum, Municipal Gallery of Art, Museum of Byzantine Culture, og Atatürk House.



Men, uansett hva og hvor mye eller lite man rekker over i Thessaloniki, ender man gjerne uansett til slutt opp ved Lefkos Pyrgos - og det er fin avslutning på dagen, å sitte på promenaden ved sjøkanten og se tårnet bli fargelagt av kveldssolen...

-

www.thessaloniki.gr

http://www.visitgreece.gr/en/main_cities/thessaloniki

-

#Reise #Aleksander #Attraksjon #Danmark #Gresk #Hellas #Istanbul #Jugoslavia #Makedonia #Museum #Thessaloniki #Tower #Tårn #UNESCO #Venezia #Verdensarvlista #WorldHeritageList

 

 

 

Stikkord:

REID'S PALACE HOTEL I FUNCHAL PÅ MADEIRA - EN OASE AV LUKSUS I 120 ÅR

Av Ole Johan Slyngstad - se også www.hovedsteder.blogg.no



Den irske dramatikeren George Bernard Shaw lærte seg å danse tango her på 1920-tallet, statsminister Winston Churchill skrev sine memoarer her og utfoldet seg som kunstmaler, Charlie Chaplin bodde her, kaptein Robert Scott var innom i 1901, på vei til Antarktis.

Kong Edward VIII og keiserinne Elizabeth av Østerrike er blant mange kongelige som har skrevet sine navn i gjesteboken på luksushotellet Reid's Palace i Funchal på Madeira.

George Bernard Shaw, viden kjent for sine treffende replikker, skal ha sagt om hotellets tangoinstruktør Max Rinder at han var "the only man who has ever taught me anything".

Winston Churchill faste rom på Reid's, nær inngangen, er i dag døpt Churchill-suiten.

Da regissørlegenden John Huston laget storfilmen "Moby "Dick" på Madeira i 1956, var Reid's Palace hans base, og der bodde også Hollywood-stjernen Gregory Peck, som forøvrig hadde hovedrollen som kaptein Ahab.

Fyrster, potentater og diktatorer har også hatt Madeira og Funchal som et yndet stoppested, dog ikke alltid frivillig. Da Cubas diktator, general Fulgencio Batista y Zaldivar ble styrtet av Fidel Castro i 1959, søkte han tilflukt på Madeira, og han og hans store følge leide like så godt hele tredje etasje på Reid's Palace.

Da portugisiske offiserer gjennomførte sin ublodige "nellik-revolusjon" sommeren 1974 og gjorde slutt på det 42 år lange diktaturet i landet, ble regimets siste statsminister, Marcelo Caetano, sendt i eksil til Brasil, etter først å ha blitt ført til Funchal, der han oppholdt seg noen få dager. 

Inngangspartiet på Reid's Palace

Det var i 1836 at den da 14 år gamle skotske lugargutten William Reid gikk i land i Funchal. Han hadde fem pund i lomma, og, det skulle bli hans startkapital på det som skulle bli et forretningsmessig eventyr, blant annet som vinprodusent. 

Reid's Palace har i 120 år vært møtested for de rike og berømte, de som er rike og kanskje ikke fullt så berømte, og de berømte som muligens ikke er fullt så rike.

Det var en annen av de store, britiske vindyrkerfamiliene på Madeira, Blandy-familien, som skulle føre tradisjonene videre på Reid's. De overtok hotellet i 1937, og driver det ennå. Blandy-familien står bak selskapet Madeira Wine Company, og er involvert i mye av næringslivet på øya. Blandy-familien etablerte seg på Madeira allerede i 1811. Øya var forøvrig okkupert av Storbritania under Napoleonskrigene.

Reid hyret inn den anerkjente britiske arkitekten George Somers Clarke til hotellprosjektet. Han hadde allerede oppnådd internasjonelt ry etter å ha designet det etterhvert legendariske Shepheard's Hotel i Kairo, som ennå i dag er ett av verdens mest berømte hoteller.

Byggearbeidene på Reid's Palace Hotel startet i 1887, men William Reid gikk desverre bort før hotellet stod ferdig fire år senere. Hotellet ble derfor åpnet av hans to sønner, William og Alfred, i november 1891.

Det var britene som la grunnlaget for turismen på Madeira. Velstående briter på cruiseanløp i Funchal, overnattet på det luksuriøse Reid's Hotel, og resten er historie, som det heter.



Man trenger ikke være millionær for å bo på Reid's, og i alle fall ikke for innta ekte britisk Afternoon Tea, som blir servert mellom klokka 15 og 1730 i hotellets overbygde terasse, med spektakulær utsikt over #Atlanterhavet, eller i hotellets salong. Reid's holder strikt på tradisjonene med sin klassiske ettermiddagste.

Man bør være pent antrukket når man kommer for å nyte klassiske engelske agurksmørbrød og "finger sandwiches", scones med godt smør, og med "clotted cream", med engelsk syltetøy, og et rikt utvalg av delikate kaker. 

Og, det hele blir naturligvis servert på det aller fineste Wedgwood-porselen.

Prisen er i skrivende stund 29 euro per person, rundt 225 kroner, og du er garantert valuta for pengene...



Jeg har selv ikke overnattet på Reid's, men har inntatt Afternoon Tea der flere ganger, hver gang var en like stor opplevelse. Historien sitter i veggene, og atmosfæren er som tatt ut av en Agatha Christie-roman, komplett med typegalleriet av gjester, som man nesten tar som en selvfølge skal åpenbare seg på et slikt erkebritisk sted.

Men, nå er det "klassiske" typegalleriet av blazerkledde rødmussede pensjonerte britiske offiserer med sølv i hår og mustasj, eldre frøkner på tur, enker på diskret vift, eldre par som nyter sitt otium i dannet selskap, blaserte og bemidlede globetrottere, og en og annen verdensvant penneknekt med ikke fullt så tykk lommebok, blitt godt utvannet med vanlige turister fra fjern og nær. 



Reid's Palace ligger en og en halv kilometer vestover fra sentrum av Funchal, på Estrada Monumental, i starten av byens såkalte hotellsone. 

Hotellet ligger på en klippe ute på en odde, og troner majestetisk over de mange bassengene og badeanleggene nedenfor. Madeira har ingen sandstrender, da må man eventuelt til naboøya Porto Santo (se egen bloggpost). 

Hotellkomplekset dekker 40,000 kvadratmeter, og på hotellområdet ligger også en botanisk hage. Hotellet var stengt noen måneder i første halvdel av 2006, og ble fullstendig renovert. Hotellet har 163 rom, 35 av dem er suiter.



Hotellet har flere restauranter, som den elegante The Dining Room (bildet), Les Faunes med  sin franske meny, Pool Terrace, Tea Terrace, Ristorante Villa Cipriani, Brisa do Mar, The Garden Room, og sist men ikke minst, Reid's berømte Coctail Bar.

Reid's Palace har fem stjerner, og er med i den eksklusive hotellkjeden Leading #Hotels of the World, hotellet er også med i kjeden Orient-Express Hotels.

-

www.reidspalace.com

www.blandy.com

-

#Reise #AfternoonTea #Beach #Chaplin #Christie #Churchill #Cuba #Edward #Egypt #Elizabeth #Film #Funchal #Hotell #Hovedstad #Huston #Kairo #Madeira #MobyDick #Napoleon #Orientekspressen #Palace #Peck #PortoSanto #Portugal #Reid #Scott #Shaw #Shepheard #Skottland #Skuespiller #Storbritannia #Strand #Tango #Østerrike

 

 

Stikkord:

BELLAPAIS PÅ NORD-KYPROS - OM LATSKAPENS TRE, LAWRENCE DURRELL OG BITRE SITRONER

Av Ole Johan Slyngstad - se også www.hovedsteder.blogg.no

"Journeys, like artists, are born and not made. A thousand  different circumstances contribute to them, few of them willed or determined by the will - whatever we may think. They flower spontanesously out of the demands of our natures - and the best of them lead us not only outwards in space, but inwards as well. Travel can be one of the most rewarding forms of introspection...".


Slik starter boken "Bitter Lemons of Cyprus", også ofte bare omtalt som "Bitter Lemons", av den britiske forfatteren Lawrence Durrell (1912-90). Han bodde på Kypros, i landsbyen Bellapaix, eller Bellepais (bildet), nord på øya, på 1950-tallet, mens Kypros ennå var en britisk koloni.



Durrell (bildet), som ble verdenskjent for boken "Bitter Lemons", er nok likevel mest beømt for tetralogien "The Alexandria Quartet", som også er oversatt til norsk. De fire bindene i verket ble utgitt i tidsrommet 1957-60.

Verdensborgeren Durrell, født i det daværende Britisk India, skrev romaner, lyrikk, reiseskildringer, humor, essyas, brevsamlinger, barnebøker og skuespill.

Han bodde i Bellapais - Den vakre freden - fra 1953 til 1956, og gjennom romanen "Bitter Lemons..." udødeliggjorde han landsbyen for en hel verden. Bellapais, som i dag ligger i det tyrkisk-okkuperte nord-Kypros (offisielt: "Turkish Republic of Northern Cyprus"), er et svært populært reisemål for turister på dagsutflukt, og den store forfatterens hus er en av byens attraksjoner.

Durrell, en gjennomført ekte kosmopolitt, levde det meste av sitt liv i utlandet. Som tenåring gikk han på den prestisjetunge St.Olave's Grammar School i England, men så bar det ut i verden. Han motsatte seg senere i livet å bli forbundet med Storbritania, selv om han i flere perioder ironisk nok jobbet som britisk diplomat i blant annet Egypt, Hellas og Argentina. På Korfu levde han som bohém sammen med sin kone, den første av fire. Han var diplomat på Rhodos etter 2.verdenskrig, og hans tid på de greske øyene og på Kypros preger mye av forfatterskapet hans.

Da dronning Elizabeth ville hedre Durrell med den høythengende ordenen CMG - Commander of the Order of St.Michael and St.George - takket han nei. Han skal ha følt at hans "konservative, reaksjonære og høyreorienterte politiske syn", som han selv beskriver det, ville ha vært pinlig for den britiske regjeringen. 

Det har blitt påstått at Durrell faktisk aldri var britisk statsborger, men det som kanskje stemmer bedre er at han skal ha mistet sitt britiske statsborgerskap etter en lovendring i 1968. Han måtte dermed søke om visum når han skulle besøke Storbritania.



"Bitter Lemons" ble utgitt i 1957, en samling historier, og en nostalgisk memoarbok, og dessuten en av verdens mest kjente bøker når det gjelder Kypros generelt, og Bellapais spesielt. Han ble tildelt Duff-Cooper-prisen for denne boka i 1957. Det var andre året at denne etter hvert høythengende britiske litteraturprisen ble delt ut. 

1950-tallets Kypros var preget av øyas kamp for uavhengighet fra Storbritania, av gresk-kypriotiske nasjonalisters ønske om "enosis" - union - med Hellas, og om den evigvarende konflikten mellom de to befolkningsgruppene, grekere og tyrkere. Durrell skriver om alt dette i "Bitter Lemons". Han skal ha følt at han var et potensielt terrormål, som britisk statstjenestemann og diplomat, og reiste fra Kypros i 1956. Øya ble forøvrig selvstendig fire år senere.

Bellapais er blant annet omtalt i historien "The Tree of Idleness" - Latskapens tre:

"Bellapaix, even in ruins, was a testimony to those who had tried, however imperfectly, to grasp and retain their grip on the inner substance of the imagination, which resides in thought, in contemplation in the Peace which had formed part of it's original name, and which in my spelling I have always tried to retain The Abbey de la Paix, corrupted by the Venetians into Bella Paise. It was to take me nearly a year to gain currency for the spelling Bellapaix, which is as near as one can get today to its original.

But no such thought was in my mind that first spring morning as I walked in those deserted cloisters, touching the rosy stones of the old Abbey with an idle hand, noticing the blaze of flowers and here and there, bursting from a clump of fallen masonry, cracking the rock triumphantly, the plumes of yellow fennel. In that silence the light airs of the plain climbed up to us, full of the small sound of birds as they stooped and dived in the blue gulf below. Somewhere near at hand came the rustle and dribble of spring-water feeding the flowers".

"Latskapens tre", et eldgammelt mulberrytre, står ennå i Bellapais. Ja, faktisk er det to latskapens tre, om man ser stort på det. For, den godeste Durrell uttrykkte seg ikke helt presis om akkurat hvor dette treet står.

Den som satte seg under "Latskapens tre" for å hvile, skulle bli lat og arbeidssky resten av livet. Treet var samlingsplass for byens eldre herrer, hvor de drakk sin kaffe og løste verdensproblemer. Og, Durrell satt der ofte og lenge han også. Man har altså mulberrytreet ved kirkeruinene, og så har man treet ved restauranten som også heter "The Tree of Idleness". Men, dette er et japansk pagodetre, og er importert. Begge stedene gjør krav på at det er deres tre som er det "ekte" latskapens tre som Durrell skriver om, så her er det bare å velge. Hva som er riktig, kommer an på hvem i landsbyen du spør...



Den verdenskjente kypriotiske fotografen Reno Wideson (f.1920) kom på 1950-tallet ut med to fotobøker om Kypros, "Cyprus in Pictures" (1952) og "Portrait of Cyprus (1955). Han tok et bilde som senere skulle bli berømt, av de eldre karene som sitter på Dimitris' kafé og slapper av (bildet over). Kafeen eksisterer den dag i dag, nå med en tyrkisk-kypriot ved navn Refet som innehaver. Wideson flyttet forøvrig fra hjembyen Larnaca til London i 1959, der han senere ble sjef for BBC TV Films Operations.

Lawrence Durrell viste stor beundring for Widesons fotokunst, og jeg antar at de to må ha møttes mens førstnevnte bodde i Bellapais. Durrell kalte fotografen for "kameraets poet...". 

Durrell starter forøvrig historien om "Latskapens tre" med en tekst av en annen brite som har skrevet om Bellapais. Her er hva den kjente journalisten, historikeren og globetrotteren William Hepworth Dixon (1821-79) skrev om byen i "British Cyprus", som kom i 1879:

"Perched on a mountain-side, her terraces looking down into the gardens of Cerinia, and across the waters to Adana towards the glends and pastures of the Bulghar Dagh, her situation is no less lovely and secluded than herself. Her name is Peace. Nestling in woods, high above the port, her Anglo-Norman builders called her Peace - convent of Peace - Cloiture de la Paix; a beautiful and soothing name, which the intruding Cypriotes corrupted into Delapays, and their Venetian masters into Bellapaese. Here during many ages, gallant Western men and pious Western women found their rest."

Så langt William Hepworth Dixon. 



Lawrence Durrells hus (bildet) i Bellapais står der altså ennå, på toppen av en bratt bakke. I "Bitter Lemons" er huset grundig beskrevet. Turister valfarter dit, men de som er spesielt opptatt av Durrells forfatterskap og hans forbindelse til Bellapais, blir kanskje skuffet. Huset er ikke spesielt interessant eller pittoresk, og ser nok i sin moderne form helt annerledes ut i dag enn da forfatteren bodde der.



Men, huset er i det minste utstyrt med en plakett (bildet), over inngangsdøren, som forteller at dette en gang var forfatterens bolig.

Men, den største attraksjonen i Bellapais er uten tvil de fantastiske ruinene av kirken Bellapais Abbey, også kalt The Abbey of Peace, som igjen kommer fra fransk, Abbaye de la Belle Paix. Kirken ble bygget av premonstratensermunker på 1200-tallet. Da det ottomanske rike erobret Kypros i 1570, ble bygningene gitt til den gresk-ortodokse kirke.

Utsikten fra de mektige, vakre, gotiske kirkeruinene ned mot Kyrenia (tyrkisk: Girne) på Middelhavet på Kypros' nordkyst er fantastisk. Fra Bellapais er det også god utsikt til de gamle, kneisende slottene Buffavento og St.Hilarion. Selve landsbyen ligger ovenfor ruinene. Stedet er forlengst blitt museum, og det finnes også en restaurant og en kafe der.
Apropos navnet på byen; det var under venetianernes styre at det opprinnelig franske navnet Bellapaix ble omskrevet, først til Bella Paise, slik både Durrell og Dixon skriver i sine bøker, så til Bellapais, det navnet som også den greske befolkningen på øya kom til å bruke, mens tyrkerne kaller byen Bellabayis eller Beylerbeyi.

Landsbyen ligger rett sørvest for Kyrenia på nordkysten. Den åpenbarer seg mykt og malerisk, med alle sine vakre hus, i de frodige åsene, med Kyreniafjellene i bakrunnen  Fra Kyrenia tar det bare 10-15 minutter med drosje, litt avhengig av hvor i Kyrenia man starter turen. Prisen for én vei ligger på rundt 15 tyrkiske lira, 50 norske kroner. Det er lett å få drosje tilbake til Kyrenia, så det skal ikke være nødvendig å be den vente på deg mens du utforsker Bellapais.

Dessuten, spiser du på en av restaurantene der, ordner de mer enn gjerne skyss til deg tilbake til Kyrenia. Er du i Larnaca eller Aiya Napa, er ikke turen spesielt lang til Kyrenia heller. Fra Larnaca tar det en halvtime til 45 minutt med buss eller bil. Så krysser man The Green Line til fots, den FN-overvåkede grensen mellom Nord-Kypros og Republikken Kypros, så er man i den tyrkiske delen av hovedstaden Nicosia. En drosjetur til Kyrenia tar bare 20-25 minutter.

Frem til den tyrkiske invasjonen og okkupasjonen sommeren 1974, var byen mest befolket av gresk-kyprioter. Sammen med de fleste gresk-kyprioter nord på øya flyktet de sørover, og i dag er det tyrkisk-kyprioter som befolker byen, sammen med en del fastboende utlendinger.

Bellapais er ennå i dag et pust fra en annen verden, et glimt fra tidligere tider, selv om mye er forandret siden Durrels dager. Veier og annen infrastruktur er selvsagt blitt bedre, og turismen har gjort sitt inntog, med flere hoteller, restauranter og kafeer. Og, det er populært blant briter og andre utlendinger å kjøpe feriehus i byen. 

Men, det hviler ennå en vakker fred over Lawrence Durrells lille paradis. 

Hans berømte bok avsluttes med diktet "Bitter Lemons":

In an island of bitter lemons
Where the moon's cool fevers burn
From the dark globes of the fruit

And the dry grass underfoot
Tortures memory and revises
Habits half a lifetime dead

Better leave the rest unsaid
Beauty, darkness, vehemence
Let the old sea-nurses keep

Their memorials of sleep
And the Greek sea's curly head
Keep it calms like tears unshead

Keep it calms like tears unshead.



Lawrence Durrell døde i Frankrike, der han var bosatt de siste årene av sitt liv.

-

www.lawrencedurrell.org

www.cyprusholiday.net

www.cypnet.co.uk

-

#Reise #AiyaNapa #Argentina #Bellapais #Bellapaix #BitreSitroner #BitterLemons #Britisk #Durrell #Egypt #Elizabeth #England #FN #Forfatter #Hellas #Hovedstad #India #Korfu #Kypros #Kyrenia #Larnaca #London #Nicosia #NordKypros #Rhodos #StOlaves #Storbritania

Stikkord:

BEIRUT PÅ LANGS - PÅ BYENS CORNICHE MØTES ALLE

Av Ole Johan Slyngstad - se også www.hovedsteder.blogg.no



Den er minst fem kilometer lang, Libanons hovedstad berømte strandpromenade, Corniche Beirut. Her flanerer byens borgere og turister, ungdommer, forelskede par hånd i hånd, pensjonister som spiller backgammon, eller som bare sitter og studerer folkelivet fra benken sin, og her er småbarnsfamilier på trilletur. 

Sentrum av Beirut sett fra åssidene opp mot Mount Lebanon.

Her fisker man med fiskestang fra kanten av klippene ned mot havet, her får man kjøpt snacks og drikkevarer. Det jogges og sykles opp og ned langs den flotte esplanaden, som ser enda mer spektakulær ut sett oppe fra åsene i Mount Lebanon, rett over byen. Og nede fra cornichen ser man opp til Mount Lebanons topper, som om vinteren er et eldorado for alpinister.

Utsikt mot sentrum av Beirut, med åsene og fjellområdene i Mount Lebanon i bakgrunnen.

Hele promenaden er forlengst renovert og pusset opp etter borgerkrigens slutt, slik som det aller meste av av byen er. Men, noen tydelige merker etter den 15 år lange borgerkrigen finnes på cornichen ennå, da flere av palmene der har tydelige kulehull fra den gang. 



Benkene (bildet) langs cornichen, 76 i tallet og støpt i betong, ble for ti år siden byttet ut med nye (bildene under), som er dekket av keramikk designet av den lokale kunstneren Lena Kelekian. Det er også hun som har designet det enorme sjakkbrettet som utgjør en del av fortauet på Avenue de Paris.

De karakteristiske, nesten endeløse, blå rekkverkene (bildet) langs cornichen er byttet ut. De gamle rekkverkene rustet, og de nye ble dessuten konstruert slik at det skulle bli vanskeligere for folk å hoppe ned fra rekkverket.



Cornichen ble anlagt i typisk fransk middelhavsånd på 1920-tallet, da både Libanon og Syria var fransk mandatområde. Den langstrakte, buktende, ferdselsåren går langs avenyer og boulevarder på den ene siden, og den gyldne sandstranden og Middelhavet på den andre.



Hvor cornichen starter og slutter kommer an på hvem man spør. Mange beirutboere mener promenaden har sitt utgangspunkt ved Ras Beirut på Avenue de Paris i øst, og ender ved St.Georges Yacht Motor Club i Ain al-Mreisse i vest, andre mener at hele sjøfronten, fra nord til sør, inkludert området ved Pigeon's Rock (se lenger nede) ugjør cornichen. Så er det en annen versjon, at den har sitt utspring ved Avenue des Francais, og går fra St.George Bay nord i byen, før den svinger innom Place Rafic Hariri i vest, så videre inn til Avenue de Paris og Raouché, så innom Avenue General de Gaulle, før den ender i Rafik Hariri Avenue.

For en turist spiller det kanskje ingen stor rolle, når det kommer til stykket.



Cornichen har i 90 år vært Beiruts fremste samlingssted. Unntaket var under borgerkrigen fra 1975 til 1990, da byen var delt mellom kristne i øst og muslimer i vest. Befolkningen i Beirut er en mosaikk av shia-muslimer, sunni-muslimer, maronitter, gresk-ortodokse, gresk-katolske, romersk-katolske, protestanter, armenske katolikker, syrisk-ortodokse, metodister, armenske ortodokse, og drusere.



Helt på vestspissen av Beirut, ved det elegante boligområdet Raouché, ligger byens mest berømte landemerke, de to store steinformasjonene Pigeon's Rock, også kalt Rock of Raouché.



Beirut sett fra Pigeon's Rock.

Dette er et svært populært område av cornichen, både for fastboende og turister, og det ligger en lang rekke kafeer og andre spisesteder langs klippekanten ved promenaden, som her heter Avenue de Paris. Her samles folk for et glass mens man nyter den fantastiske solnedgangen. Det er også ganske vanlig å ha med sin egen plaststol eller campingstol, og rigge seg til for en koselig kveldsstund med mat og drikke sammen med venner og kjente.

Flere hoteller, restauranter og kafeer ligger langs cornichen, blant dem Le Vendôme Intercontinental Hotel, og Palace Café i Ain el-Mreisseh. Den forholdsvis enkle kafeen er populær blant forfattere, kunstnere og journalister.

Den libanesiske forfatteren Edmond Y.Nicolas skriver spennende og levende om blant annet Beirut med sin berømte Corniche, i romanen med den fascinerende tittelen "The Tomato War and Theomachy", som handler om oppveksten i en kristen familie i landsbyen Rasha i Mount Lebanon, under borgerkrigen 1975-90.

"Eddoum and René left the American University of Beirut and were speeding along the seashore; the Corniche Avenue, Rue de Paris, Rue Ibin Sina, making a right turn by the Phoenicia Hotel to Fakher ad-din Avenue..." er en av beskrivelsene forfatteren gjør av Corniche Beirut i boken. 

Å oppleve vakre, fascinerende, historiske Beirut langs promenaden, på dagtid og på kveldstid, er aldri kjedelig. Men, Corniche Beirut er altså "bare" fronten av byen, så utflukten langs promenaden, om velger å gå langs hele eller bare deler av den, blir enda mer opplevelsesrik og spennende med avstikkere inn i de ulike kvarterene i byen.

-

www.beirut.gov.lb

www.beirut.com

www.downtownbeirut.com

www.lebanon-tourism.gov.lb

-

#Reise #Beirut #Corniche #Forfatter #Hovedstad #Libanon #Middelhavet #Paris #Rock #Syria #Yacht

 

Stikkord:

VODICE PÅ KROATIAS RIVIERA - POPULÆRT REISEMÅL I 50 ÅR

Av Ole Johan Slyngstad - se også min andre reiseblogg: www.hovedsteder.blogg.no



Marinaen i Vodice.

 



Turistperlen og kystbyen Vodice ligger ved den adriatiske kystveien - Jadranska Magistrala - omtrent midt på Kroatias kystlinje, rett nord for Split, i Sibenik-Knin fylke.

Den gamle fiskerlandsbyen, som har 11.000 innbyggere, har i 50 år vært et populært reisemål. Også da Kroatia var en del av det gamle Jugoslavia under kommunismen, valfartet norske charterturister hit.



Vodice har en kapasitet på 50,000 turister per døgn. Sommersesongen regnes fra april til oktober, perioden juni til september som høysesong. Her er turister fra blant annet Skandinavia, Tyskland, Tsjekkia, Ungarn, Polen, #Russland, Italia, Slovakia, Østerrike, Sveits, Slovenia, Frankrike, Nederland, Storbritania, og selvsagt også fra Kroatia.



Vodice er kjent for sine mange fine strender, både sandstrender og steinstrender. Byen kan vise til en av kystens lengste "strandstier" som strekker seg helt fra Srima i sør til Tribunj i nordvest. 

Skjærgården, med blant annet øyene Kaprije, Prvic, Murter og og Zirje, er naturskjønn og spennende, og kysten ved Vodice har flere klippeformasjoner og bukter.



Vodice er en livlig småby med i et idyllisk område, vakker kystlinje og natur ellers, pittoreske bygninger, koselige gater, og mange hyggelige spisesteder, med blant annet mange gode fiskeretter.

Som ordtaket sier "fisken svømmer tre ganger: først i sjøen, så i olivenolje, og til slutt i vin..."

Den sjarmerende og livlige strandpromenaden byr på flere dalmatiske vinkjellere, serveringssteder og forretninger.



Halvparten av Kroatias ankringsplasser for lystbåter ligger i Sibenik-regionen, i marinaen i Vodice (bildet) er det alene 500 ankringsplasser.

Bynavnet Vodice ble først nevnt i historiske kilder i 1402, men byen er eldre enn som så. Det var romerne som grunnla byen, som de kalte Arusa. Byens nåværende navn betyr "vannkilde", vode er det kroatiske ordet for vann, og opp gjennom historien var dette et sted som forsynte et stort område med vann. På 1800-tallet var byen storleverandør av friskt drikkevann til distriktet. Hovedtorget i sentrum heter da også Trg Bunara - Brønntorget eller Brønnplassen.

De gamle romerne anla et avansert vannforsyningssystem i byen, slik som de ofte gjorde nesten overalt hvor de kom. Vannforsyningsanlegget kan fremdeles sees, det ligger ved hovedveien mellom Vodice og Gaceleze.



Bildet over: Et av byens landemerker, monumentet på hovedtorget til minne om de falne i 2.verdenskrig.

Vodice har flere interessante historiske bygninger, blant dem fire kirker. Her er en liten oversikt:



Crkva sv.Kriza - Det hellige kors' kirke (begge bildene over; det største er av eldre foto, det lille er nytt): gotisk kirke bygd i 1402. Moderne kunst på veggene, kunstutstillinger om sommeren.



Crkva sv.Kriza sa zvonikom - Det hellige kors' kirke med klokketårn (bildet): barokkirke bygde fra 1749.



Crkva Gospe od Karmela - Vår frue av Carmels kirke (bildet under): bygget på toppen av den bratte Okit-høyden (bildet over) i 1660. Ødelagt under 2.verdenskrig og under borgerkrigen i det daværende Jugoslavlia på 1990-tallet. Kirken slik den står i dag er tegnet av arkitekten Nikola Basic. Kirken ble bygd av flyktninger mens den ottomanske invasjonen pågikk.

Crkva sv.Ilije Proroka - Profeten Elias' kirke (bildet over): liten kirke fra 1298, omgitt av en mur. Det blir holdt messe her én gang i året, 20.august.



En annen attraksjon er Corac-tårnet (bildet over) fra 1646, en del av et større bolig- og forretningskompleks bygd av den rike Pondra-familien fra Sibenik. Tårnet, det var forøvrig opprinnelig to slike, og de andre bygningene ble oppført i urolige tider, og komplekset var omgitt av høye murer. Tårnet, som er bygd av kvalitetskalkstein fra øya Brac, er stengt for publikum, men om sommeren blir det vist film og fremført teaterstykker på gårdsplassen.  



Ulica Kinklezova er byens smaleste gate (bildet), og selvsagt et yndet fotomotiv.

I Vodice ligger Kroatias kanskje aller mest kjente og populære utested, Hacienda Night Club. Den startet opp allerede i 1983, og har i snart 30 år holdt et høyt nivå med internasjonale topp-artister og DJ'er. Klubben har blant annet et uteområde med plass til 2000 personer.  

Den kroatiske dramatikeren og forfatteren Ivo Bresan (f.1936), kjent for sin politiske satire, er uten tvil Vodices mest berømte bysbarn. I tillegg til flere romaner og skuespill, har han også skrevet filmmanus. Flere av stykkene hans er forøvrig oppført på norske scener.

Er du i Vodice, bør du også absolutt bruke en dag i den historiske storbyen Split, seks mil sørover langs kysten. Det er gjerne i Split man lander når man reiser med charterfly fra Norge til Kroatias riviera langs Adriaterhavskysten. Vodice ligger 12 kilometer nordøst for Sibenik.

Sol, bading og båtliv, fantastisk natur, rik og spennende kultur og historie, en avslappet atmosfære i pittoreske omgivelser. Slik kan teksten i en charter-brosjyre om Vodice sikkert lyde, og i dette tilfellet stemmer beskrivelsen godt!

-

Så langt jeg har oversikt over er det per i dag ingen norske turoperatører som har charterreiser direkte til Vodice, men blant annet Apollo har turer til flere destinasjoner på Kroatias riviera, blant annet Split. 

www.vodice.hr

www.vodice.net

www.hacienda.hr

www.apollo.no

-

#Reise #Adriaterhavet #Beach #Brac #Forfatter #Jugoslavia #Kirke #Kroatia #Nattklubb #Split #Strand #Vodice

 

Stikkord:

RESTAURANT MODRA HVIEZDA - DEN BLÅ STJERNE I BRATISLAVA

Av Ole Johan Slyngstad - se også min andre reiseblogg: hovedsteder.blogg.no

Vi ankom Slovakias hovedstad Bratislava med tog fra Praha seint en kveld, sjekket inn på Raddison SAS midt i sentrum, og, vi hadde et restauranttips i bakhodet.



"Når dere er i Bratislava MÅ dere prøve den typisk slovakiske restauranten Modra Hviezda, den beste i byen!" lød tipset.

Vi spurte i hotellresepsjonen om veien. Vi fikk en god beskrivelse, og satset på å være våre egne stifinnere i stedet for å se de kveldsmørke gatene gjennom et drosjevindu.

Klokka nærmet seg 2230, og vi var ikke sikre på hvor lenge kjøkkenet var åpent. Men fram kom vi, til slutt, men ikke uten først å ha gått gater opp og gater ned i området oppe ved Hrad, slottet i gamlebyen i Bratislava. Vi var først nær ved å gi opp. Men, vi stoppet et par eldre damer og spurte om veien, Vi viste dem restaurantnavnet på en lapp.

De lo litt mot hverandre, og mot oss, før den ene damen løftet paraplyen, og pekte bak oss. Joda, vi stod faktisk rett utenfor resturantdøren, uten å ha oppfattet hvor vi var. Litt flaks skal man ha...



Modra Hviezda ligger i et 1800-talls hus i den smale Beblavého-gaten (tidligere kalt Petöfi-gaten), i Staré Mesto, gamlebyen, som kan ligne en miniutgave av Praha, Wien og Budapest. Restauranten ligger rett nedenfor slottet, midt i ruten for turister på byvandring.

Vi ankom heseblesende mot slutten av åpningstiden, men det var fremdeles 15-20 gjester igjen i lokalene, og en trio spilte vekselsvis ved bordene og til dans.

Vi ble hjertelig tatt i mot. Servicen på Modre Hviezda er viden kjent for å være svært god, og det stemte i alle fall denne kvelden.Etter en halvtime har de andre gjestene forlatt lokalet, vi er de eneste igjen, og har kelnerens og trioens fulle oppmerksomhet.

Joda, trioen er i virkelig godlune. Blide karer med trekkspill, gitar og fiolin. Og ja, den private konserten med lokale folketoner og gamle slagere, som blir oss til del, varer gjennom hele måltidet, bokstavelig talt. 



Modra Hviezda - Den blå stjerne - sine lokaler er gamle vinkjellere, i flere rom, med murvegger og bueganger. Interiøret er rustikt, solid, hjemmekoslig og tradisjonelt, litt retro og litt nytt; sjarmerende, uformelt...og likevel elegant og stilig. Restauranten har også uteservering på en flott terasse, med nydelig utsikt over byen.



Den innholdsrike menyen består for det meste av solid, slovakisk tradisjonskost, med det beste fra østerrikisk og ungarsk kjøkken inkorporert. Menyen er på flere språk, og er også en hel liten historiebok. Vinkartet er rikholdig, både av slovakiske viner og andre nasjoners edle dråper. Vi får servert et skikkelig kraftmåltid, og satser på slovakisk øl, denne gang av merket Zlaty Bazant, et lyst lagerøl, og plommesnaps, slivovitz, til maten.



Modra Hviezda er kjent for sin heftige hvitløkssuppe, som anbefales! Ellers står det en rekke fristende lekkerbiskener på menyen, og er man glad i kraftig, smakfull tradisjonsmat, og store, gode porsjoner, alt til en overkommelig penge, er dette stedet for deg. Prismessig ligger hovedrettene fra ca 10 euro til ca 20 euro.

Rødbetcarpaccio

Vi gasser oss med den før nevnte hvitløkssuppen, og med rødbetcarpaccio med gorgonzolaost, svinefilet med bacon og rødkål, og hjortegulasj med rosmarin, selleri og gulrøtter.

Hjortegulasj

På menyen lar man seg ellers friste av blant annet roastbiff med rødvinssaus, gåselever med karamellisert eple, hjortebiff med nypesaus og eplepuré, villsvin med appelsinsaus, svinefilet med eple- og soppsaus, kyllingfilet med parmesansaus, svinekoteletter "gipsy style" med bakt potet fyllt med fåreost, bacon og rømme, gjedde med selleripuré og smørpoteter med persille, gnocchi (potet-dumplings) med fåreost og bacon, grillet ørret, pepperstek, og biff med speilegg og grillede grønnsaker.

Menyen byr også på salater og et par vegetarretter, blant annet fritterte auberginer i kryddersaus.

Og, selvsagt, de allsteds nærværende brød dumplings, får man til de fleste rettene.

Vi er stappmette, men, lar oss likevel overtale til å avslutte måltidet med en dessert på deling. Vi får servert pannekaker med det prangende navnet "cisára Fridricha I. Barbarosu", keiser Fredrik den 1. "Rødskjegg",  og vi angrer ikke et sekund på at vi takket ja til den mektige desserten som er oppkalt etter en mektig tysk-romersk konge og keiser som regjerte her for over 800 år siden.

Er du i Bratislava, som på tysk ble kalt Pressburg og på ungarsk Pozsony - kjær by har mange navn - er et besøk på Modra Hviezda et selvskrevet punkt på programmet.

-

www.modrahviezda.sk

#Reise #Bratislava #Budapest #Gamleby #Hotell #Hovedstad #Mat #Meny #Praha #Radisson #Restaurant #SAS #Slott #Slovakia #StareMesto #Tog #Tsjekkia #Vin #Wien #Øl

Stikkord:

GÅTEFULLE STONEHENGE

Av Ole Johan Slyngstad - se også min andre reiseblogg: www.hovedsteder.blogg.no



Rundt  år 1700 f.Kr., for 3500 år siden, kunne man på morgenen på årets lengste dag, fra den såkalte «altersteinen», sentralt i Stonehenge-monumentet, se solen til venstre for denne reiste steinen. Men, siden den gang har jordens akse har forandret seg, og det er ikke lenger mulig å observere fenomenet.



Likevel, hvert år ved sommersolverv, samler et stort antall mennesker seg på sletten ved Stonehenge, for å få en magisk opplevelse. Her er moderne utgaver av de mystiske druidene (bildet), de gamle keltiske offerprestene, som var både skalder og dommere i det gamle Gallia og Brittania. Her er historieentusiaster, Stonehenge-fans generelt, New Age-grupper, og den menige turist...



Og, den er man nesten garantert å få, for, Stonehenge er mektig, fascinerende, myteomspunnet, kraftfullt, taust og myndig, og magisk, der det i tusenvis av år har stått i stoisk ro og våket over området.



Jeg har vært der både midt på dagen, en vindstille, klar sommerdag, og i solnedgangen (bildet). Begge deler er like opplevelsesrikt og vakkert.

Hvorfor noen for mange tusen år siden, i bronsealderen, bestemte seg for å reise det som i dag er kjent som Stonehenge, finner man kanskje aldri noe eksakt svar på, og de lærde strides. Soltempel? Gravsted? Solur? 

Og, drev de gamle druidene med menneskeofring her?  Hvem fikk anlegget bygd? Hvordan i all verden fikk man fraktet de enorme steinene mange mil frem til der de står i dag, og hvordan i alle dager klarte man i det hele tatt å oppføre monumentet?

Det har alltid vært flere spørsmål enn svar når det gjelder Stonehenge. 

Teoriene er mange. Jeg skal ikke gå i detalj om det her. Men, det arkeologer og annen ekspertise i alle fall går ut fra, er at den imponerende konstruksjonen ble reist en gang i tidsrommet år 2500-2000 f.Kr., men at vollen og graven rundt daterer seg fra år 3100 f.kr, i yngre steinalder.

Opprinneleg 30 blåaktige steiner, 17 står igjen i dag, i en ytre sirkel, forbundet av overliggere. Den høyeste steinen måler 6,7 meter. Hver stein veier rundt 25 tonn...

I hele anlegget er det flere titalls steiner i ulike størrelser. Som turist på dagstur til Stonehenge er det monumentet som er vist på bildene her som for alltid vil feste seg i minnet.



Navnet Stonehenge kommer fra gammel-engelsk, stanhengist - "De hengende steinene".

Stonehenge ligger utenfor småbyen Amesbury, og 13 kilometer nordvest for byen Salisbury i grevskapet Wiltshire, nær 14 mil vest for London. Jeg anbefaler å forøvrig å bruke tid, om man kan, i begge byene, som er sjarmerende og pittoreske. Det beste av engelsk småbyliv på landet med sine smale, gamle gater og koselige butikker, men, det får heller bli tema for en annen bloggpost...

Stonehenge er en av Storbritanias aller største turistattraksjoner utenfor London. I 2010 besøkte én million turister fra hele verden stedet.

Det er lett å komme seg dit, man kan melde seg på en organisert tur med buss fra London, her er tilbudene mange, eller reise på egen hånd. Ta en National Express-buss fra Victoria Station til Salisbury, og hopp på en lokalbuss fra samme stoppested, til Stonehenge. Det kan være lurt å bestille billetten fra Victoria på internett på forhånd, det blir også billigere. Man får rabatt ved å bestille på nettet, med billetter helt ned i ett pund per vei. Lokalbussen fra Salisbury til Stonehenge koster bare noen få pund.

Velger du tog, starter turen til Salisbury på Waterloo Station. Og igjen, ta lokalbussen til Stonehenge.

Stonehenge har stått på UNESCO sin Verdensarvliste, World Heritage List, siden 1986.

-

Les mer på

www.nationaltrust.org.uk

www.english-heritage.org.uk

www.nationalexpress.com

www.nationalrail.co.uk

-

#Reise #Britisk #Buss #Druide #England #Keltisk #London #NewAge #Sol #Sommer #Stonehenge #Storbritannia #Tempel #Tog #UNESCO #Verdensarvlista #Victoria #Waterloo #WorldHeritageList 

 

 

Stikkord:

OM SLANGETEMMERE, HISTORIEFORTELLERE, HITCHCOCK, HIDEOUS KINKY, LED ZEPPELIN OG VANNSELGERE I MARRAKECH

Av Ole Johan Slyngstad - se også min andre reiseblogg: www.hovedsteder.blogg.no



På dagtid er det slangetemmere, vannselgere i sine fargerike drakter, dresserte aper og deres eiere, og storøyde turister på dagsutflukt fra Agadir og andre badebyer som gjerne dominerer den magiske, folksomme og opplevelsesrike Djemaa el-Fna-plassen i eventyrbyen Marrakech i Marokko.



Vannselgere i sine tradisjonelle drakter. Vannet serveres i messingkoppene.



Byen, som er Marokkos nest største med sine én million innbyggere, ligger 465 meter over havet, ved foten av de mektige Atlas-fjellene. Besøker man Marrakech om vinteren, som jeg gjorde, er de snødekte toppene et fantastisk syn i solnedgangen over fjellene, byen og Djemaa el-Fna.



Vannselgere i labyrintene i medinaen.

Marrakech, med sine mange, store, overdådige og svalende hager og parker, sine elegante hoteller, århundreårgamble bygninger, sitt sultanpalass og mausoleer, og medinaen - gamlebyen - med sine utfordrende og spennende labirynter ved Djemaa el-Fna, er en fargerik oase av kultur og opplevelser midt inne i Marokko.



Når kvelden siger på og skumringen maler byen i de vakreste farger, Marrakech er kjent som oker-byen, er også Djemaa el-Fna i endring. Dagsturistene sitter slitne og slumrer i bussen på vei tilbake til kysten, for trøtte til å skravle om dagens opplevelser i Marrakech. Slangetemmerne er også borte. Men, om dagsturistene er borte, øker folkemengden på plassen etter hvert som mørket legger seg over plassen. Boder med salg av ulike typer slags mat, lokale "medisinmenn", tryllekunstnere, gjøglere og akrobater, profesjonelle brevskrivere som yter sine tjenester til godtfolk, og unge gutter fra shilhu-folkegruppen - en berber-stamme - som danser sine tradisjonelle folkedanser. I berber-kulturen er det upassende for unge jenter å drive med slikt.


Krydder arrangert på typisk vis.



Duftene og lydene på Djemaa el-Fna i er berusende. Grillrøyk stiger opp fra bodene, det dufter grillet kylling, av myntete i bittesmå glasskopper, og av safran, ingefær, kanel, spisskummin og mange andre krydder. Her får du tagine, den tradisjonsrike berber-retten med lam, grønnsaker og saus, her er couscous og alt hva det marokkanske kjøkken kan by på. Vi smatter og smaker på mye. Man går uansett ikke sulten fra Djemaa al-Fna en kveldsstund...



Men, plassen er også kjent for mye annet. Ikke minst er det historiefortellerne (bildet) som inntar plassen i skumringen som gjort Djemaa al-Fna til det den er i dag. De forteller på arabisk eller på berber, byen har en stor berberbefolkning, for et lydhørt, lokalt publikum. Lange, dramatiske episke historier som har gått fra munn til munn gjennom århundrer.

Og, det er nettopp historiefortellerne som har gjort at Djemaa el-Fna har blitt tildelt helt spesiell status fra verdenssamfunnet.

I 2001 ble nemlig plassen tildelt en svært spesiell status av FN: UNESCO Masterpiece of the Oral and Intangible Heritage of Humanity.

Det var den spanske forfatteren Juan Goytisolo (f.1931) som var en av initiativtakerne til dette. Han har i mange år bodd i et slags selv-valgt eksil i Marrakech.

I en tale ved tildelingen 15.mai 2011 sa Goytisolo blant annet dette:

"The spectacle of Jamaa el Fnaa is repeated daily and each day it is different. Everything changes - voices, sounds, gestures, the public which sees, listens, smells, tastes, touches. The oral tradition is framed by one much vaster - that we can call intangible. The Square, as a physical space, shelters a rich oral and intangable tradition."

Så langt Juan Goytisolo.

Andre internasjonale storheter som har bodd i Marrakech er blant andre den franske moteskaperen Yves Saint-Laurent, og enda en fransk moteguru, Jean-Paul Gaultier, Elias Canetti, bulgarskfødt forfatter og mottaker av Nobelprisen i litteratur, og sangeren og skuespilleren Josephine Baker.

Marrakech og Djemaa el-Fna er også omtalt i flere filmer og bøker. I Alfred Hitchcocks mesterverk av en spenningfilm, "Mannen som visste for mye" fra 1956, med James Stewart og Doris Day, er mye av handlingen lagt til Marokko.

Den britiske forfatteren Esther Freud (joda, hun er etterkommer etter Sigmund...), gav i 1992 ut den selvbiografiske romanen "Hideous Kinky", som ble en bestselger. Her beskriver Freud, som er født i 1963, opplevelsene til en ung mor og hennes to døtre i Marrakech på 1960-tallet. Boken ble filmatisert i 1998 med Kate Winslet i hovedrollen som moren.

Marrakech har gjennom tidene vært et trekkplaster for kunstnere, forfattere og musikere; også tungrockere. Robert Plant og Jimmy Page fra Led Zeppelin spilte inn noen av sporene til DVD'en "No Quarter - Unledded" , nettopp på Djemaa el-Fna.

Den store området var tidligere en bussholdeplass, men all biltrafikk ble forbudt tidlig på 2000-tallet.

Det er ulike tolkninger av selve navnet på denne gamle markedsplassen i medinaen - gamlebyen - i Marrakech, som for øvrig står på UNESCOs World Heritage List - Verdensarvlisten. Ordet "jemaa", eller "djema", er arabisk for noe sånt som "moskeen hvor man samles".

Så har man "Fana" som kan bety "død", eller "gårdsplass foran en bygning". Andre og lignende tolkninger er "Moskeen ved verdens ende". Mange lander imidlertid på forklaringen at betydningen av navnet er en moské med en gårdsplass foran. Så enkelt kan det jo være.  

Marrakech ble grunnlagt av almoravidene i perioden 1070-72. Almohadene vant byen etter krigshandlinger i 1147.



Like ved Djemaa el-Fna ligger den elegante Kutubija-moskeen fra 1100-tallet, den største i byen, med sitt nær 70 meter høye tårn (bildet), et landemerke i Marrakech.

-

www.visitmorocco.com

http://visitmarrakech.net

-

#Reise #Afrika #Agadir #Arabisk #Atlasfjellene #Film #Forfatter #Hitchcock #JeanPaulGaulthier #Krydder #LedZeppelin #Marokko #Marrakech #Mat #Nobel #Skuespiller #UNESCO #Verdensarvlisten #WorldHeritageList #YvesSaintLaurent

 

Stikkord:
Les mer i arkivet » Mars 2017 » Juli 2016 » Februar 2015
hits